Årsakene til den muslimske elendigheten

Årsakene til den muslimske elendigheten

Europa rystes av terror. PST konstaterer at Norge sannsynligvis vil rammes av terror i år. Felles for terroristene vi snakker om er at de har en religion, og at det er denne som har motivert ugjerningene. Religionen heter islam. Toppolitikere i hele verden så vel som muslimer selv påpeker det faktum at de fleste ofre for muslimske terrorhandlinger selv er muslimer. Det jeg savner fra meningsbæreren er en fullføring av et resonnement omkring dette faktumet. Hva er det vedkommende forsøker å si? Jeg har ingen grunn til å tro at påstanden ikke er sann, men hvorfor fremsettes den? Hva har offerets livssyn å gjøre i samfunnsdebatten som følger i kjølvannet av de stadig tilbakevendende muslimske terrorhandlinger? Den mest logiske årsaken til at en del folk peker på at muslimer selv er ofre for muslimske drapsorgier, må være å få belyst for oss alle at islam er en så ond ideologi at den til og med spiser sine egne barn. Formålet med anførselen kan være å få oss til å vise omtanke for muslimene som er født inn i en så ond ideologi. Det er jo prisverdig å vise omtanke for ofre for hensynsløs vold uavhengig av offerets livssyn, men vi må ikke la dette avspore jakten på årsaken til faenskapet. At det tidvis ligger daue muslimer strødd i baksporet til de muslimske jihadistene endrer ikke på det faktum at det er Allah og profeten Muhammed som har ansvaret for at terrorhandlingen ble utført. At mange terrorofre selv er muslimer er helt uegnet som begrunnelse for at islamsk terror og elendighet ikke støttes av skremmende store deler av muslimene. En rekke meningsmålinger bekrefter at alt for mange muslimer støtter terror. Jeg har til gode å se en meningsmåling som viser at muslimer støtter terror i like liten grad som innfødte vestlige borgere støtter terror. Muslimer er konsekvent mer tilbøyelige til å støtte terror enn oss som er oppdratt i den judeokristne humanistiske tradisjon. En meningsmåling utført av Al-Jazeera viste at 49,9 % av muslimene støttet terror. Denne er kun tilgjengelig på den arabiske nettsiden, ikke på deres engelskspråklige nettside aljazeera.net. Man vil jo nødig vise de vantro sannheten. Dersom denne meningsmålingen hadde vært gjengitt i norske medier ville overskriften trolig vært «Flertall av muslimer støtter ikke terror». Verden vil bedras.

Hvert tolvte vers i koranen omtaler Allah sitt hat mot ikkemuslimer. Allah beordrer deres død, tvangskonvertering eller underkastelse. En kan derfor vanskelig si at ikke terroristene har teologisk ryggdekning for sin adferd. At de fleste muslimer foretrekker ikke å implementere alle disse koranversene i sin livsutfoldelse betyr ikke at versene er ugyldige eller at terroristene tar feil. Det vi kaller terror er for en rettroende muslim bare jihad, en religiøs plikt. Jihad er en helt sentral del av islam. Ikke bare fordi profeten selv var en terrorist, men koranen er full av befalinger om å begå terror. Den eneste grunnen til at terror/jihad ikke offisielt er definert som den sjette søyle i islam er at terroren teoretisk sett ikke er tidløs, slik de fem søyler i islam er. Den islamske terror skal bare vedvare inntil det ikke tilbes andre guder enn Allah, og alle de vantro er drept eller slavebundet. Dersom fundamentalistiske muslimer bare slutter med å anse andre muslimske grupperinger som vantro, vil terroren opphøre når alle ikke muslimer er drept eller slavebundet, dersom en skal tro på koranen. Det er jo en stor trøst.

Folk som ikke ønsker å ta slike realiteter inn over seg, leter ofte etter mer verdslige forklaringer på islamsk elendighet, som de kan servere til uvitende vantro. Felles for disse unnskyldningene er at de fleste av dem plasserer skylden for elendigheten hos Vesten, det britiske imperiet, USA og Jødene. Det synes å eksistere et premiss i Europa om at etnisk vold alltid er resultat av sosial urettferdighet eller de innfødtes rasisme. Slik er det dessverre ikke. Dessverre, fordi slike vikarierende forslag til årsaker ville vært vesentlig enklere å gjøre noe med enn den virkelige årsaken – islam.
At det skulle være USA sin feil at muslimene oppfører seg slik de gjør reduserer muslimene til barn som ikke kan opptre selvstendig. De reagerer bare, de agerer ikke. Realiteten er at islamsk teologi og terror eksisterte tusen år før USA ble grunnlagt.
På dn.no 20.9.2014 er John Kerry sitert på å si «Den beste måten å bekjempe ekstremisme på er å utrydde fattigdom og satse på helse og utdanning.» Dette tror han at han vil klare å oppnå i bakstreverske muslimske samfunn der innovasjon og utvikling belønnes med en kule i skallen. Hvordan har sosialister og venstreliberale tenkt å utrydde fattigdommen i islamske strøk? Ett åpenbart problem er at enhver form for hjelpearbeidere slaktes av de lokale jihadistene. Helsearbeidere som drar til underutviklede muslimske regioner skytes og steines som CIA agenter. Skoler destrueres og skolejenter myrdes. Alt i islams navn. Det var ingen analfabetisme i Nazi-Tyskland, likevel hadde ekstremismen gode vilkår. Utryddelse av fattigdom har vist seg å være umulig ikke minst på grunn av hemningsløs og ikke bærekraftig barneproduksjon. Denne er muliggjort av den massive kvinneundertrykkelsen i islam. Det er umulig å utrydde fattigdom og analfabetisme uten samtidig å kastrere ekte islam.
«Uansett om det er snakk om ISIL, Al Qaeda eller Boko Haram, ideologien inkluderer ikke nasjonsbygging» sier John Kerry. Det har han helt rett i. Den imperialistiske ideologien islam fornekter nasjonalstater og de menneskeskapte lover disse statene styres etter. Det mest overraskende i denne sammenheng er at John Kerry våger å si hvor bakstreversk islam er (eller var det en forsnakkelse?).

Påstanden om at sult og fattigdom - da implisitt at dette er en tilstand påført av europeerne - skal være grunnen til ekstremisme og terror holder ikke. Påstanden felles av det faktum at de materielt dårligst stilte muslimer i verden ikke driver med terror. Samtidig er det slik at de relativt godt utviklede Islamske Republikk (Iran) og Tyrkia ikke er fattigdomspregede, men likevel driver aktiv støtte av terrorjihadister. Det er også et faktum at de fleste terroristene 11.9.2001 og 7.7.2005 samt senere arresterte terrorister har vært velutdannede og bemidlede. Slike materialistiske analyser ignorerer eller rasjonaliserer den historiske teologiske kontekst til moderne islamsk vold.

Vestlig imperialisme anføres som årsak til araberverdenens elendighet. I følge Mulla Krekar ser ikke Vesten noen annen maktpolitisk løsning enn å utslette islam fullstendig (Krekar 2004:208). Når muslimer krangler og dreper hverandre er det med andre ord Vesten som står bak. Den samme absurde muslimske logikk ser vi i dag, når de mest fremstående muslimske sunniteologer i Al-Azar beskylder ISIL for å være en jødisk konspirasjon.

Det ottomanske imperiet styrte den arabiske verden i 600 år før det kollapset i kjølvannet av første verdenskrig. Det ble da innført et vestlig mandatstyre, dog med en del uheldige grenseoppganger mellom land, hvor religiøse og etniske forskjeller ikke ble hensyntatt av europeerne. Når shia, sunni og vantro på sett og vis klarte å leve sammen under det islamske imperiet i århundrer (riktignok med muslimer som übermensch og vantro som untermensch) er det meningsløst å legge skylden for muslimenes elendighet på et meget kortvarig vestlig mandatstyre. Var muslimenes egentlige problem med mandatstyret at muslimene ikke lenger ble tillatt å suge beskyttelsespenger (jizya) ut av de vantro slik de hadde gjort med koransk velsignelse i århundrer? Måtte muslimene selv begynne å arbeide for føden? Ble muslimene hindret i sine røvertokter og utnytting av sine naboer etter innføringen av det nye mandatstyret? Det kan vel antas at staten Israel ikke hadde sett dagens lys uten vestlig fødselshjelp. Slik sett var perioden etter kalifatets fall en ulykke for islam. Likevel var den meget kortvarige tilstedeværelsen av vestlig sivilisasjon i Midt-Østen og India en adskillig mer behagelig opplevelse for lokalbefolkningen enn den islamske kolonisering av europeisk territorium som pågikk i 700 år. Når muslimer kritiserer vestlig kolonisering har de med andre ord en meget selektiv hukommelse.

«Globalisering er bare en ny form for kolonialisme. Det er Amerikas forsøk på å dominere verden økonomisk i stedet for militært» og «I Vesten er det pengene som styrer. Det fører til katastrofe i mange samfunn». Slike lavpannede utsagn leveres av muslimer. Et relevant kontrollspørsmål blir da; Hvor mange vestlige samfunn opplever katastrofale tilstander? Er tilstanden gjennomgående bedre i tilbakestående og fattige muslimske land enn i velstående vestlige land? Er tilstanden bedre i rike muslimske land, der diktatorens klan undertrykker store deler av sine trosfeller? Hva er i så fall grunnen til at store deler av den yngre befolkning i muslimske land ønsker å emigrere til Europa? Forestillingen om at globaliseringen er ansvarlig for alt som er galt i samfunnet er meget utbredt i muslimske miljøer, blant så vel mullaer som menig-muslim. Dette har åpenbart sammenheng med USA sin støtte til Israel men også fordi muslimske undertrykkende regimer gjør at folk må rette frustrasjonen annetsteds enn mot egne diktatorer. De fleste stater der muslimer utgjør flertall er korrupte, skjøre, og uten vilje eller evne til å tilby innbyggerne elementære tjenester som helse og skole. De siste tiårene har levestandarden sunket eller stått uendret i de fleste muslimske land. Basistjenester leveres av muslimske terrororganisasjoner (Hamas/Brorskapet og lignende), ikke av myndighetene. Vi vet at 80 % av muslimske land er ikke-demokratiske. De få islamske «demokratier» er svake, korrupte og langt i fra liberale demokratier. De tilbyr for eksempel ikke reell mindretallsbeskyttelse, noe som er et fundamentalt element i vestlige demokratier.
Arab Human Development Report utgis av FN og dokumenterer klart at muslimske land ikke er i stand til å tilby borgerne verdige levevilkår. Realiteten er at ingen muslimske land kan tilby sine vanlige borgere en levestandard som er i nærheten av det frie humanistiske vestlige demokratier kan tilby. En kan således konkludere at problemet til de islamske nasjoner heter islam.

«In the history of the nations, Islam, a secretion of the Arab brain, has never been an element of civilization, but on the contrary has acted as an extinguisher upon its flickering light. Individuals under Arab rule have only been able to contribute to the advance of civilization in so far as they did not conform to the Musulman dogma, but they relapsed into Arab barbarism as soon as they were obliged to make a complete submission to these dogmas» (…) «Islamized nations, who have not succeeded in freeing themselves from Musulman tutelage, have been stricken with intellectual paralysis and decadence. They will only escape as they succeed in withdrawing themselves from the control of Musulman law.»

Andre Servier, The Mind of the Musulman, 1923.