Brumunddal lever i et selvpåført terrorregime.

Etter en krevende søknadsprosess måtte Brumunddal kommune slippe til SIAN i byens gater. Det ble raskt klart at frie ytringer om islams vederstyggeligheter var noe nytt og ubehagelig for folk i denne bygda. Flere forbipasserende vitnet med sine flakkende blikk, om frykt for at lokale meningsterrorister skulle mistenke at man var åpen for folkeopplysning.

SIAN talene kan sees her; [Stig Andersen], [Kareem Sadraee], [Lars Thorsen], [Anna Bråten].

Frykten som rir flere av innbyggerne i Brumunddal har sammenheng med tidligere begivenheter i bygda. I 1988 ble det detonert en sprengladning i butikken til en muslim i Brumunddal. Butikken hadde tidligere fått knust vinduer og blitt nedmalt med rasistiske slagord. Sosialisten i bygda fikk hetta da de observerte slike ekstreme utslag av motstand mot deres egen velregisserte – og like ekstreme – kulturmarxistiske destruksjon av norsk identitet og norske verdier. Etter at Arne Myrdal gjestet bygda i 1991 og hadde et sammenstøt med samfunnsfiendene fra Blitz miljøet, har mange brumunddøler vimet rundt i halvsvime, lammet av sin egen angst for å bli assosiert med rasister. Samtidig har bygda i likhet med resten av Norge fortsatt å importere representanter for den nyrasistiske islamske dødskulten.

Islamiseringen av Brumunddal har fått pågå uhindret siden den gang, godt hjulpet av innbyggernes frykt for å bli stemplet som fremmedfiendtlige. De innfødte tør bare å ytre seg ærlig og sannferdig under fire øyne. Som under tyskernes okkupasjon, vet man ikke om ens neste er en kollaboratør. Tatt i betraktning det høye antall sosialister i bygda, er det åpenbart risikofylt å være en god brumunddøl.

Dette kunne observeres på adferden til flere av de forbipasserende brumunddøler, som er unikt i forhold til hva vi normalt observerer ved stands. Redselen lå i lufta. Småbarnsforeldre viker unna, av frykt for problemer med skole og barnehage, samt annen form for sosial utstøting fra de politisk korrekte ynkryggene. Dette er isolert sett forståelig, men slik unnvikenhet og underkastelse er ikke en klok adferd dersom man vil sikre sine barn en  fremtid i et Norge som i raskt tempo blir ugjenkjennelig for oss som har vokst opp i en før-multukulti-tid.

Hallgrim Berg har formulert de tre K-er som begrenser den frie ytring. Konsensus Karriere Komfort. Dette er faktorene som hindrer folk i å kritisere islam. Det er mest behagelig å se ned,  og håpe at islam går over av seg selv. Denne selvsensuren er ødeleggende. Fornektelse av faktum har dessuten aldri løst noe problem. De tre K-er lå tykt utenpå de vettskremte dhimmi-høns som virret gjennom gågata i Brumunddal. Det må dog nevnes noen titalls hederlige unntak, kunnskapssøkende og vennligsinnede gode brumunddøler som fulgte talene. 

Muslimene i Brumunddal har erfaring med at det er effektivt å dra offerkortet mot nordmenn. Kanskje noe av problemet til innbyggerne i Brumunddal er at de ikke vet at offementaliteten ligger i gode muslimers ryggmarg. De er et herrefolk oppnevnt av Allah, og de kan derfor ikke akseptere at de regler og normer som gjelder for oss, også skal gjelde for dem.

Brumunddølene har også erfart at det som kan se ut som en hyggeligmuslim, i realiteten er en ond muslimmorder. Som oftest når muslimmordere blir avslørt, kommer sannheten som en stor overraskelse på omgivelsene. Hvem kunne ane at den smilende muslimen egentlig var en god muslim? Så også med Brumunddals egen muslimmorder. Dette burde få de innfødte til å åpne øynene og forstå at enhver muslim er en potensiell muslimsk morderzombie. Man kan ikke se forskjell på gode og dårlige muslimer. De gode muslimer – dårlige medmennesker – viser ikke nødvendigvis sitt sanne ansikt før de plutselig en dag følger profetens eksempel, og myrder for Allahs sak. For terror og jihad er et hellig,velsignet konsept.  Moskeen i Brumunddal er en tikkende bombe. Spørsmålet er bare når – ikke om – neste muslimmorder kommer ut av skapet i Brumunddals lokale islamske brohode.

Ettergivenhet er tegn på svakhet. Islamistene som har invadert oss, ser og lukter frykten til de norske dhimmiene. Islamister blir oppmuntret av feigheten deres. Islam må konfronteres med den samme bestemte hårdhet som Allah selv foreskriver at muslimene skal vise overfor oss. Islams hus har brent i 1400 år, ognå er de her for å brenne ned vårt hus. Konfliktskye brumunddøler burde sette seg inn i hvordan deres eget samfunn vil se ut om få år, dersom de ikke tar fatt i sitt islamproblem på en ansvarlig måte. Det lokale politiet burde ta ned kameraene de benytter for å overvåke sentrum i bygda, og heller sette dem opp i moskeen. Da vil de kunne avdekke den mest samfunnsnedbrytende aktiviteten i kommunen.

Det Nye Norge der alle skal med, er et sosialistisk meningsterrorregime. Brumunddølene vet, men de tør ikke heve stemmen. De lever i et selvvalgt sensurrregime. Med tiden blir det et islamsk terrorregime. Sånn sett blir jo ikke overgangen til det islamske kalifatet særlig merkbar for brumunddølene.