Menneskerettighetsaktivister angrepet av eggkastende Uintegrerbare i Sandefjord

SIAN tilgodeså Sandefjord med sin islamopplysningsvirksomhet 27.4.2019. Ikke alle var like begeistret i forkant av begivenheten. Og det ble verre. Berikelsen har lagt sitt slimslør over Sandefjord.

Se talene her:

[Lars Thorsen], [Max Hermansen], [Ellen Due Brynjulfsen], [Lars II], [Anna Bråten], [Anna Bråten 2].

Den islamske tilstand i Sandefjord er  kort oppsummert [i denne videoen].

Graden av panikkmodus hos venstreblivne i kommuner som begunstiges med SIAN stands varierer en del. Sandefjord har gjort mye for å nøytralisere effektene av virkelighetsformidlingen vår.  Før informasjonsstanden ble avholdt, registrerte vi i Sandefjords Blad at de to nestenvoksne ungpionérene Sondre Johan Wikran Larsen og Sander Sørensen  agiterte mot demokratiets grunnleggende spilleregler.  Engasjert ungdom er i utgangspunktet viktig. Hvis de har noe viktig å si. Om utgytelsene i tillegg er riktige, er de et fint bidrag til et levende demokrati.  Når debattantene fremstår som underutviklede er det ikke fullt så matnyttig. Det er urovekkende at en av de venstreblivne er førstekandidat for Rødt.  Når man ikke har annet enn VG- og Aftenpostenskribent ABB og den rødgrønne ekstremisten fra New Zealand som suttekluter for å forsøke å skape koblinger mellom VG, miljøbevegelsen og SIAN, er det nesten på sin plass å kondolere. De venstreblivne agitatorer sliter tungt, fordi de bygger sitt verdensbilde på løgn. Samfunnskollapsen rundt oss beviser at SIAN har rett, og Rødt tar feil.

Sosialister liker ikke fakta. De liker ikke vestlige frihetsverdier. De liker ikke å få eksponert ondskapen ved sin egen tankeløse godhet.  Derfor tok Sandefjords sosialister opp i byens politiråd, et krav om at SIAN måtte utestenges fra å bedrive informasjonsvirksomhet om islamproblemet på Hvaltorvet. Slik spytter sosialistene på grunnloven.  Frihet fra sensur og annen forhåndskontroll omtales tradisjonelt som formell ytringsfrihet. Ingen kan gripe inn og stanse en ytring før den har forlatt avgiver, og heller ikke før den har kommet frem til mottaker, jf den nye grunnloven § 100 fjerde ledd.  Forbudet mot forhåndssensur omfatter alle ytringer, og forbudet skal forstås strengt. Dette vil vi formode at politiet har belært de demokratifiendtlige sosialistene om, siden politiet ikke grep inn mot gjennomføringen av folkeopplysningsarrangementet til SIAN.

Det er slike episoder som gjør det enkelt å forstå hvorfor sosialister liker islam så godt. Begge representerer totalitære politiske regimer som bare kan eksistere gjennom undertrykkelse av sine medmenneskers fundamentale menneskerettigheter. Heldigvis representerer SIAN den solidariske majoritet som vil trygge fremtidens Norge fra slike utskudd og deres ekstremisme.

Redaktør i Sandefjords Blad kunne kort før standen kunngjøre at de venstreblivne hadde iverksatt et kulturarrangement for å lokke byens borgere vekk fra islaminformasjonen. Det er ikke måte på hva SIAN genererer av kulturaktiviteter i norske byer. Tidligere har Gjøvik og Kongsvinger gått til lignende ytterligheter. Det er åpenbart at SIAN rører ved noe. Om ikke folkeopplysningen føltes ubeleilig og uønsket ville ikke radd bestrebet seg så voldsomt for å lede allmenhetens oppmerksomhet vekk. Raddens adferd bekrefter at vi fremfører folkeopplysning som radden er ute av stand til å kontre med argumenter.

Fravær av argumenter preget også Sandefjords muslimske minibarbarer, og dem var det mange av. Ahmed med rottekjeften, eggkasterkompisen og somalispytteren var et trekløver som hjalp til å spre islamsk stemning på Hvaltorvet. Mens sosialistiske tenåringsjenter klappet og jublet, fremførte herrefolkets juniorer en klar manifestering av hvordan Sandefjord vil se ut om kun få år.  

SIAN møter tidvis kritikk for direkte og “folkelig” språkføring.  De barbarene som fiser med kjeften i Sandefjord er et godt bevis på at det er langt igjen før SIAN når ned på nivået der Det Nye Herrefolket og våre sosialistiske overløpere befinner seg.  

Sandefjordspolitiet kunne opplyse at de klapper og klemmer mye på sitt islamske herrefolk. Strategien er trolig den samme som svenskenes, at muslimene til gjengjeld vil bli snille mot oss vantro, etter at vi er ferdigokkupert av Allahs fotsoldater. Det finnes ingen empiri som kan underbygge en slik visjon. Sandefjordspolitiet vil trolig - i likhet med de fleste andre norske politifolk - måtte lære seg om islamproblemet på den mest smertefulle og blodige måten; Islams måte.

Allah hadde lagt opp til regnværet fra Jahannam, men bedre guder sto Norgesvennene bi. Skybruddet ventet til siste taler var ferdig. Det var derfor godt med folk på torvet. Ingen var likegyldige til problemstillingen SIAN engasjerer seg i.  Det var utvilsomt behov for å utfordre De Uintegrerbare på norske frihetsverdier. De feilet totalt, som man kunne forvente.  Alt i alt var det en fin dag for SIANs menneskerettighetsaktivisme. Sandefjord har absolutt gjort seg fortjent til gjentagende besøk fra SIAN.