Det synes ikke så godt på dette bildet, men på Eidsvolls plass var det mange som stod og hørte på appellene til SIAN – med påfølgende applaus.
SIAN-standen fra et medlems perspektiv
Lørdag 16. august 2014: Det var strålende solskinn og Norges vakre hovedstad var fylt til trengsel av fastboende og turister som nøt det flotte sommerværet.
SIAN benyttet også anledningen til å vise solidaritet for den forfulgte eksmuslimen Imran Firasat.
Jeg kom fra slottsiden og spaserte ned Karl Johans gate der godtfolk nøt sine smørbrød og sine pils på diverse etablissementer. På fortauene løp barn rundt og spiste is blant gjøglere og gatemusikanter. En mann i gorilladrakt underholdt forbipasserende, men måtte fjerne dyrehodet (midlertidig) mens han tørket svette.
Idet jeg nærmet meg Eidsvolls plass endret lydbildet seg. Gule flagg fra den resirkulerte og terrorsympatiserende gruppen «SOS-Rasisme» hang slapt i en sommervind som aldri tok av. Sedvanlige slagord ble slynget ut, men kraften uteble. Har luften gått ut av de gule ballongene? Det er kanskje ikke lett å rope i «våre gater» når man både har Økokrim på pukkelen samtidig med at man forsvarer en terrororganisasjon som Hamas? Godviljen blant publikum sitter da rimelig langt inne. Etter om lag en time var antallet gule flagg halvert. Hadde de fulgt sine egne slagord som de ropte; «Gå hjem»?
SIAN hadde markering foran Stortinget og budskapet fra organisasjonen var ikke til å misforstå. Samtlige seks talere var krystallklare i sine oppfatninger. Islam er en terrorideologi, myndigheter og media underkommuniserer problemet (for å si det mildt) og trusselen har nådd oss for alvor.
SIANs lydanlegg fungerte tilnærmet optimalt, men organisasjonen har oppgaver når det gjelder organisering, materiell osv. På sett og vis er SIAN et speilbilde på hvor motstanden mot islamiseringen befinner seg. Organisasjonens synspunkter deles nok av majoriteten av det norske folk – men organisasjonens problemer gjenspeiler også hvor vi befinner oss; i en tidlig fase av mobilisering, i en tid det haster.
De siste ukene har verden sett med skrekk og gru på hvordan IS (Den islamske staten) farer frem i Irak og Syria. Massedrap på sivile, terror og diktatur er bare fornavnene. IS representerer «Islam slik profeten Muhammed praktiserte den». Det er ingen tvil. Alle som setter seg inn i islams historie kommer til denne konklusjonen.
Og hva så med den muslimske befolkningen som selv blir ofre for jihadistene? I sunniterroristenes kamp mot irakiske sjiamuslimer er det ingen rom for nåde. Men nåde har heller ikke sjiaislamske Iran, som henger homofile i heisekraner, steiner folk (på landsbygda) og tvinger i utgangspunktet, frie iranske kvinner til å utslette sin identitet ved å kle seg i svarte gevanter. Det religiøse diktaturet kjennetegner både sunni og sjia selv om de ryker i tottene på hverandre. Det er faktisk islam.
Islam er uforenelig med vestlige verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. SIANs talere adresserte dette problemet fra ulike vinkler. Du finner alle talene her.
Dersom SIAN organiserer seg enda bedre og lærer av tidligere feil, vil organisasjonen få flere dyktige medlemmer.
Det finnes en rekke bevegelser som fremmer «alternative forklaringer» og konspirasjonsteorier på ulike hendelser i samfunnet. SIAN er ikke en av dem. Det holder med fakta; IS i Norge kjører nå rundt på Tøyen/Grønland i Oslo for å rekruttere terrorister.