«De svøpte ham og la ham i en krybbe...»
Skolegudstjenestene vil trolig gå over i historien
Kirkens skolegudstjenester blir nok en gang stridstemaet denne julen. Spørsmålet er om elevene aktivt skal melde seg på, eller om de som ikke ønsker å delta skal be om fritak. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt Kirken varm støtte idet han hevder: «Skole og barnehage er pliktig til å formidle vår kultur og våre verdier. Denne innebærer blant annet kristendommen, som med sin 1000 år lange historie har preget Norge mest.» Dette til tross – alt tyder på at i fremtiden må foreldre i samråd med trossamfunnet de hører til selv sørge for trosopplæringen. Men det er langt igjen til den dag da Stortinget fritar skolene fra å være Kirkens forlengede arm.
Kunnskapsministeren sier at julegudstjenesten er en viktig tradisjon og har sin naturlige plass i samfunnet. Han gir skoler støtte som gjennomfører slike aktiviteter.
Nå kan det sies at kristendommen og alt som hører til er ikke av norsk opprinnelse – religionen og trosforestllingene ble importert fra Midt-Østen og presset inn i det norrøne samfunn for bare 1000 år siden. Måten det skjedde på bar preg av folkemord. Den gang benyttet de kristne seg av den samme strategi som muslimene bruker i dag – underkastelse eller døden.
Til tross for at det var den sekulære hæren som vant slaget på Stiklestad i år 1030 var det de kristne som vant krigen – og som siden har skrevet historien. De erobret også samfunnsmakten. Vikinge-samfunnets kultur ble destruert. Kristendommen med sin etikk og sin overtro tok over. Det er denne overtroen som slår ut i hele sin bredde under julefeiringen, herunder julegudstjenestene med budskapet om en jomfru som fødte en «kongesønn» og som var og er «menneskehetens frelser fra synd og nød». Det kjedelige for Kirken er at det er ikke lenger særlig mange som tror på disse historiene, og enda færre tror på «frelsesbudskapet»: «Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone og alle folkeslag for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre. Da skal han si til dem på hans venstre side at de skal gå bort til evig pine, men de rettferdige på hans høyre side til evig liv.»
Ikke minst innen Kirken pågår i vår tid en svær debatt om himmel og helvete. Mange har kuttet ut troen på fortapelsen. Tidligere biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, tar nå avstand fra læren om helvete, mens andre hevder biskopen er en vranglærer.
Hvis det er slik at folk flest ikke lenger tror på «frelseren» som angivelig ble født julaften og som vitterlig forespeilte evig liv for de «rettferdige» og evig lidelse for de «fortapte» – er dermed også «juleevangeliet» utryddelsestruet?
Riktig ille er det i de klasserommene hvor muslimer er i flertall – de ler av de kristnes juleevangelium, for som de sier: Gud har ingen sønn. De siterer gjerne en fotnote fra Koranen: «En fysisk himmelfart er like tåpelig som et hus av gull sendt ned fra himmelen.»
Den fremtidige ordning for skolegudstjenestene vil trolig være at Kirkens folk får anledning til å sette opp en plakat på skolens oppslagstavle der elevene inviteres til gudstjeneste – verken mer eller mindre.
Mange later til å mene at det beste alternativet er ikke å ta den religiøse julefeiringen opp på problembørsen, men stenge av for hjernebarkens refleksjonssenter , følge tradisjonen ved å fylle kirkene julaften, synge om en frelser som er oss født i dag og ellers feire en sekulær familiejul med gaveutdeling, god mat, godt drikke og sosialt samvær.
Arne Tumyr