Vellykket arrangement i Oslo

Klokken var allerede passert 13:00 før det endelig braket løs på denne lettskyede dagen. Solen var til og med der og tittet frem mellom skyene fra tid til annen. Med andre ord et litt annet vær enn det vi ofte er vant med fra tidligere SIAN-arrangementer. Våre kjente motstandere fra «Nye» (gamle) SOS rasisme hadde også møtt opp med en liten håndfull rabulister, og var henvist til motsatt side av Rosenkrantz gate. Med unntak av det gode været, var alt som vanlig ved SIANs Oslo-arrangementer.

Feilslått innvandringspolitikk og forsøk på knebling

Dagens første taler var – naturlig nok – SIANs leder, Stig Andersen. Og det var ikke akkurat småtteri han kom med. Talen hans varte i ca. 20 minutter (noe undertegnede merket godt i armene fordi jeg var den eneste som filmet talene denne dagen – med mobiltelefonen). I likhet med talen Stig holdt i Kristiansand tidligere i sommer, handlet denne om multikulturalismen, politikernes feilslåtte innvandringspolitikk, samt islams verdier som er inkompatible med våre vestlige og moderne verdier.

«De mener at vi tror på konspirasjonsteorier, og at det scenariet vi snakker om ikke kan skje i Norge. Mange land har gjort knefall for islam, og ett som hadde mange fellestrekk med Norge er Libanon. Og alle vet jo hvordan det gikk der.» – Stig Andersen, SIANs leder

Etter litt musikk, nærmere bestemt I Won't Back Down med Johnny Cash, var det klart for neste taler som var SIANs kasserer Mona Solvang. Hun snakket litt om belastningen det er å kritisere islam, pga. alt av personangrep og sjikane man opplever så fort man setter fingeren på islams mange bakstreverske og bestialske sider. Dette er ikke et ubehag som kun muslimene står for, men også venstrevridde journalister og venstreradikale rabulister på gateplan som ikke går av veien for noen midler for å kneble kritikk mot ideologien de gjerne anser som siste skanse i deres totalitære visjoner. Mona tok også for seg hvordan de prøver å prakke på SIAN og islamkritikere generelt det svært oppbrukte rasismestempelet.

«Rasismeparagrafen verner enkeltpersoner mot krenkende ytringer. Det er lov i Norge å kritisere en ideologi eller religion. Kritikk av islam er med andre ord ikke definert som rasisme i norsk lov.» – Mona Solvang

Hatets religion og dens kvinnefiendtlighet

Deretter var det Kjersti Margrethe Adelheid Gilje som stod for tur med sin tale. Også hun holdt tale på standen i Kristiansand tidligere i sommer. Hun tok opp litt om islams budskap generelt, men også konkrete hendelser som da den amerikanske ambassadøren i Benghazi (Libya), i kjølvannet av filmen The Innocence of Muslims, ble lynsjet, sodomert og drept av en rabiat flokk muslimer tilbake i 2012. Videre ramset hun opp en rekke konkrete konsekvenser våre samfunn får pga. islam. Alt fra innbrudd, opptøyer, overfall og voldtekter, til islamske organisasjoners ønske om egne blasfemiparagrafer.

«Islam er hatets religion. Dens historie, den renner nedover blod. Inspirasjonen til å handle som de gjør, den finner vi i Koranen og andre islamske hellige skrifter.» – Kjersti Margrethe Adelheid Gilje

Etter noen minutter med litt mer musikk, var det iransk-persiske Neda Soltanfar som hadde noen ord hun hadde lyst til å si til folkemengden. Disse tok hun helt på sparket, men hvilken tale det ble! Her snakket hun ut ifra sine førstehåndserfaringer med islam, og ikke minst hvordan kvinnene er langt nede på rangstigen i den ideologien. Videre ville hun ha seg frabedt å bli kalt rasist eller bli fortalt av andre at SIAN er en rasistisk organisasjon. Sånne påstander faller nemlig på sin egen urimelighet da SIAN består av folk av mange forskjellige etnisiteter, religioner, kulturer osv. Ja, alle som er imot islams negative innflytelse på det frie samfunn er velkomne i SIAN, og det handler absolutt ikke om hvor en kommer fra og om en er innvandrer eller ikke. Talen hennes klarte til og med å gå inn på enkelte folk, som etter endt tale kom bort til henne med tårer i øynene og ga ros for en rørende appell.

«I just came here to talk, as a woman and a human, to you all, to tell you this organisation has nothing to do with racism, nothing to do with immigrants – we are not against any immigrants. We have lots of members like me – we are immigrants, OK?» – Neda Soltanfar

«Islam is very dangerous, and whatever it has done to Iran – will do it to everyone else. Wherever Islam goes, it is like a virus. And it is risky. So, say no to Islam, say no to mosques, because of your future children. Think about your children. Do you want a peaceful Norway? Or do you want a Norway full of mosques and jihad and problems? Do you want equality of women and men, say no to Islam. Do you want freedom and free speech, say no to Islam.» – Neda Soltanfar

Multikulturalisme og islams innflytelse

Deretter var det SIANs nestleder Eilert Sannes som inntok talerstolen. I likhet med talen han holdt i Kristiansand, handlet denne litt løst og fast om hva rasisme er og ikke er, ytringsfrihet, multikulturalisme, og hvordan skoler og barnehager de senere år er blitt påvirket av islam og føyer seg etter dens rigide regler.

«Jeg tør påstå: Jeg og alle andre i SIAN – ingen av oss er rasister. Vi er patrioter. Vi jobber [i]mot islamiseringen av Norge. Så enkelt er det. Det gir dere ingen rett til å kalle oss rasister.» – Eilert Sannes

Til slutt var det Liv Finnseth sin tur. Hun var ny i SIAN-sammenheng, men er absolutt ikke uerfaren når det gjelder aktivisme. Hun leder den norske støttegruppen for den forfulgte eksmuslimen Imran Firasat som for tiden sitter fenglset i Spania. Talen hennes tok for seg blant annet hvordan muslimer kan leve trygt og godt her i Vesten, men likevel bruker livet sitt på å spre hat mot det frie samfunn – helt i tråd med ideologien islam. Hun snakket også litt om forskjellene på budskapet i kristendommen og islam. Ifølge henne står de altså som to rake motsetninger. Engasjementet og trøkket i talen var det iallfall ingenting å utsette på!

«I Norge har vi et fritt land. Det er et fritt samfunn. Og til og med politikerne våre, våre kjære politikere som er valgt inn på Stortinget... Selv mange av dem – og Støre var nevnt i stad – våger ikke. Våger ikke å gå islam i møte.» – Liv Finnseth

Rabulister

Som nevnt lenger oppe i denne artikkelen, hadde altså en håndfull rabulister fra SOS rasisme tatt turen. De ser svært vingeklippet ut om dagen, men for å kompensere for dette hadde de denne gangen med en ropert som kunne gi fra seg en sireneliknende lyd, samt en masse fløyter som de konstant blåste i mens appellene ble avholdt på SIAN-standen. De spilte også noe medbragt musikk mellom SIANs appeller. Det var noe typisk vrælepunk som man gjerne forbinder med slike totalitære miljøer.

Sosialt samvær

Etter standen møttes en håndfull av oss som hadde deltatt til sosialt samvær på et serveringssted i Oslo sentrum. Alt i alt ble dette en svært vellykket dag.