Jihad var Muhammeds største suksess. Det er et misforstått ord. Mesteparten av jihad gjøres med penger og overtalelse. Jihad sørger for at tekstbøkene våre i skolen aldri nevner noe negativt om islam. Vi kjenner kristendommens korsfarere, avlatshandel og brenning av hekser, men vi kjenner ikke alle overgrep begått i islams navn. Jihad betyr kamp, engelsk: struggle. Jihad kan utføres med sverd, munnen, pennen eller med penger. Koranen omtaler jihad som å kjempe for Allahs sak. Koranen forteller om jihads visjon, Siraen forteller om jihads strategi og Hadith forteller om taktikken, alle de små detaljer som må iverksettes for å få gjennomført islam. Alt er basert på Muhammed som den perfekte muslim, den perfekte jihadist.

Siraen viser hvor viktig jihad var for Muhammed. Til tross for at Muhammed bare praktiserte intens jihad i 9 år fyller omtalen ¾ av teksten i Siraen. Viktigheten av jihad er dette: Muhammed ble ingen suksess før han begynte å praktisere jihad. 13 år som fredelig profet uten jihad skaffet ham fattige 150 følgere. 9 år til med jihad skaffet ham hele Arabia. Det er helt naturlig at muslimer er opptatt av hva som fungerte og hva som ikke fungerte så bra og holder seg til og beskriver suksessen med jihad.

Muslimer påstår ofte at indre jihad, spirituell kamp er den store jihad og at jihad med sverd og krig er den lille jihad. Den store, fredelige jihad tar bare opp 3 % av Hadith, Muhammeds tradisjon. De andre 97 % dreier seg om å drepe de vantro, kafirene, oss! Er jihad indre kamp, ja 3 %. Er jihad å drepe vantro, ja 97 %. Et nytt eksempel på dualiteten i islam. En muslim kan velge i øyeblikket den metode han mener er best egnet til å fremme islam. Det eneste målet som eksisterer er å fremme islam.

Mange muslimer hevder at terrorister kapret islam når de fløy inn i World Trade Center 11. september. Dette er feil. Alt terroristene gjorde, var trygt sanksjonert i islam og Muhammeds tradisjon og liv. Muslimer forsøkte å sprenge World Trade Center første gang i 1993 – de feilet. På samme måte feilet Muhammeds menn første gang han sendte de ut for å rane og drepe. Hele 7 ganger feilet Muhammeds tokter. Den 8. gangen, fast bestemt på suksess seiret Muhammeds krigsideologi. Muhammed fikk beskyldninger mot seg da han drepte vantro. Han unnskyldte seg med at muslimene var de egentlige ofrene, akkurat som muslimer og apologeter etter 11. september. Muhammed forklarte alltid sine krigerske handlinger som en religiøs nødvendighet og fremholdt den gangen at islam var en fredens religion, akkurat slik muslimer og apologeter gjør i dag.

Valget av World Trade Center som mål var ikke tilfeldig. Muhammed jaktet alltid på rikdom, for å skaffe seg selv inntekter til ytterligere jihad og fjerne de vantros mulighet for gjengjeldelse eller å stå imot utbredelsen av islam. Muhammed var en meget intelligent hærfører og World Trade Center-terroristene brukte Muhammeds eksempel til det beste for islam. Muhammed ødela alltid jordbruket rundt byene han angrep, en snedig form for økonomisk krigføring. Et annet sanksjonert moment var å drepe jøder. Zawahiri, som trodde at mange jøder jobbet i World Trade Center og som var sentral i planleggingen av 11.09, fulgte Muhammeds eksempel der han forfulgte eller utslettet jødiske stammer i ”sitt” område – Medina, Kaibar og Ladach.

Noe av det mest spennende ved islam er at tidsregningen ikke begynner da Muhammed mottok sine første åpenbaringer fra gud, men i det øyeblikk Muhammed entrer Medina som emigrant og immigrant. Først etter at Muhammed kommer som innvandrer og politisk og militær leder begynner islams tidsregning. Innvandringen er startskuddet for jihad og islams utbredelse.

Asymmetrisk krigføring var en av Muhammeds favoritter. Han ønsket ikke å stå ansikt til ansikt med en større fiende, vel vitende om at det kunne bli hans endelikt. I dårlige tider åpner islam for å leve i fred med fienden, dog ikke vennskap. I gode tider plikter man å tvinge fienden til underkastelse. World Trade Center-terroristene fulgte Muhammeds eksempel, både som innvandrere og med asymmetrisk krigføring. Ideen om å spre frykt i hjertene til de vantro finner man i Koranen. 11.09 var som hentet ut av Muhammeds lærebøker om hvordan å bekjempe fienden. Det faktum at angrepet brøt med regler for krig spiller ingen rolle for islam. Vantro nyter ingen absolutte rettigheter under islam. De vil alltid være et subjekt for forfølgelse – de følger ikke Allahs religion. Før Muhammed eksisterte det regler for krigføring, Muhammed avskaffet dette ved utbredelsen av islam. Det tydeligste eksempelet på at 11.09 var sanksjonert var mangelen på skam hos muslimer. Muhammed beklaget aldri en vantros død. Tvert imot, det finnes mange beretninger om hvordan Muhammed lo og koste seg når vantro ble drept. Islams politiske natur er hva som er interessant for oss vantro, fordi det er hva vi blir og vil fortsette å bli utsatt for. Islams religiøse natur vedkommer oss ikke, da det kun regulerer forholdet mellom en muslim og hans gud.

Muhammed var på en måte alltid rettferdig overfor sine fiender. Han kalte dem alltid til den rette tro før han drepte dem hvis de ikke underkastet seg. På samme måte oppfordret Osama Bin Laden George Bush og USA om å omvende seg før han sendte sine trofaste av gårde. All jihad er en forsvarskrig, fordi de vantro alltid starter krigen med å avvise Muhammed som den sanne profet. Uten de vantro – ingen jihad. Med islam har man alltid et valg – underkastelse eller bekjempelse. Jihad tar aldri slutt før den siste vantro har underkastet seg eller er død.

Hvorfor dro Korsfarerne til Midt-Østen? Ikke for å slakte så mange muslimer som mulig, men for å forsvare de kristne som ba om hjelp. Islam har ikke alltid dominert Midt-Østen. Den 2. Kalif Umar erobret Midt-Østen med sverdet gjennom store ødeleggelser og mye blod. Vantro hjalp andre vantro mot jihad.

Mange penger blir donert fra arbeidende muslimer i vestlige land til veldedighet – det er jihad. Mange muslimer hevder at islam er en fredens religion – det er jihad. I dag spres islam hovedsakelig med penger og innvandring. Saudi-Arabia bruker 10 ganger så mye penger på utbredelsen av islam som Sovjet gjorde på utbredelsen av kommunisme. Innvandring er simpelthen fakta på bakken. Noe som går fra å være en muslimsk minoritet til å bli et muslimskdominert område har blitt Dar al-Islam – islams hus. Fra Dar al-Harb (krigens hus) til Dar al-islam uten å løfte et enest sverd. De fleste moskeer finansieres med Saudiske penger før en saudisk imam blir satt til å lede Ummah – de troende. Muslimske politikere som ønsker å fremme islam vil ikke slite med å finansiere sin valgkamp. Muhammeds døende ord var: ”Ikke en eneste jøde eller kristen skal leve i Arabia – gi penger for å påvirke de vantro ambassadørene.” Saudierne har lært av Muhammed. Saudi-penger pumpes inn i læreanstaltene våre der de er velkomne, enten det er religionsfag, kulturfag, historiefag eller politikkfag. Professorer mottar støtte til forskning som fører til positiv omtale av islam.

Fordi ytringsfrihet ikke er sunna, rett lære, skal den ikke tillates brukt mot islam. Negative ytringer offentlig om islam kan gjøre at man raskt sitter i en rettssal. Begrensning av ytringsfriheten vår er jihad. Jihad er utbredelsen av islam på alle tenkelige og utenkelige måter. Alt er tillatt for å fremme islam. Allah har ikke satt opp grenser for hva islam tillater seg i spredningen av islam. Muhammed er muslimenes perfekte eksempel til etterfølgelse i all tid.

I øyeblikket er det ikke jihad med sverdet som utgjør et problem. Til det er vesten for sterkt politisk, sosialt, kulturelt, økonomisk og militært. Problemet er at vi ikke har noen som helst forståelse av hva som skjer med oss. Når penger brukes til å påvirke våre politikere, media og læreanstalter – da er vi utsatt for jihad. Islam er ennå ikke så sterkt, men våre begrensede kunnskaper om fenomenet gjør oss svake. Den sterkeste jihad er islamiseringen av våre samfunn. Myten om islam som en fredens religion er en veletablert og meget seiglivet myte.

Sindre Rudshaug