Hijab er et islamsk uniformslignende demonstrasjonsplagg, som tilkjennegir at vedkommende som bærer ”uniformen”, ikke ønsker integrering i det norske samfunn. Er det et barn som er påtvunget hijab, signaliserer det at foreldrene propaganderer for islam – som med sin sharialovgivning står i motstrid til menneskerettighetene og norsk lov. Islam er en religion, en politikk og en måte å organisere samfunnet på, som nordmenn flest oppfatter som et barbarisk system.

De som hadde muligheten til å stoppe denne utviklingen, var politikerne, som imidlertid helt og fullt har mistet kontrollen. Ca. 200.000 muslimer har vi nå i landet. Møtet mandag vil ikke endre på noe som helst. Her blir det etter alt å dømme velkjente anklager fra muslimsk hold: Norske myndigheter må ta ansvaret for at integreringen har vært mislykket. Det norske folk har, særlig i den siste tiden, vist en diskriminerende holdning overfor muslimer.

En nylig publisert, omfattende studie ledet av Shahamak Rezaei, lektor ved Institutt for samfunn og globalisering ved Roskilde Universitet, og Marco Goli, lektor ved Profesjonshøyskolen Metropol, viser at 23,5 pst., tilsvarende ca. én av fire, unge muslimer i Danmark enten sympatiserer med eller støtter aktivt radikal islamisme.

Dagsavisens redaktør, Arne Strand, skriver: ”Integrering er å gjøre innvandrerne til likeverdige borgere gjennom å lære dem norsk, skaffe dem jobb og få dem som deltakere i samfunnslivet. Det må skje samtidig med at de får beholde sin kultur, sitt språk og anledning til å utøve sin religion.” Flere andre aviser skriver omtrent det samme.

Avisen vil at det nye departementet i Einar Gerhardsens ånd skal løfte opp innvandrerne til bedre økonomisk standard. Det kan selvsagt bare skje ved at staten og det offentlige for øvrig bevilger enda større summer til de fremmedkulturelle. Aftenposten synes å være opptatt av den tanke at hvis bare norske myndigheter og storsamfunnet satser på å ”integrere” de fremmede, så vil vi fortsatt ”ha et godt land å bo i”.