Resultatet av folkeavstemningen i Sveits kom som et sjokk på Berlin-imamen Abdul Basit Tariq. Nå er det muslimenes plikt å gå ut til alle ikke-muslimer å forklare sin tro, sier han.

I Köln har et lokalt parti startet en kampanje mot stormoskeen som er planlagt i byen. Ved vårens delstatsvalg skal man gjøre moskeene til et stridsspørsmål under parolen: ”Vi er alle sveitsere.”

Dette resonnementet har Stanghelle rett i. Til tross for at han selv og hele det redaksjonelle miljø i Aftenposten, så vel som norsk presse for øvrig, har fremhevet at islam er et gode for vårt land, fordi muslimene bidrar til et ”fargerikt fellesskap”, forbinder Ola og Kari denne religionen med frykt. De har åpnet pakken, og konstatert at innholdet med steining av kvinner, pisking av homofile og oppfordring til drap av ”vantro”, er avskyelig.

Betegnende for denne situasjonen er uttalelsene fra leder i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Kjetil Aano. Han sier at resultatene av den sveitsiske folkeavstemningen er svært trist. Det sveitsiske forbudet mot minareter er et klart brudd på menneskerettighetene, sier Aano, som legger til at minaretforbudet bryter både med religionsfriheten og med forbudet mot å diskriminere på bakgrunn av religion.

VG skriver at et fungerende demokrati kan ikke bare være et uttrykk for flertallets vilje. Avisen tar avstand fra folkeavstemninger av den grunn. Ved enhver avstemning er det vanlige at mindretallet må forholde seg til hva flertallet har bestemt. ”Man bør ha tunge argumenter før man griper inn i den grunnleggende retten til fritt å utøve sin religion i hus som ser ut slik man ønsker”, skriver VG.