Det kan knapt nok vises til ett eneste demokratisk land med innvandring av muslimer – hvor det ikke har endt opp med splittelse og krig. Over alt går mønsteret igjen. Så lenge muslimene er få innordner de seg – dermed utgjør de ingen problemer for samfunnet. Jo større flokken blir desto mer særbehandling kreves. Det ene demokratiske samfunnet etter det andre underkaster seg ofte muslimenes forlangende. De fleste politikere kvier seg for å sette foten ned overfor muslimenes krav. Muslimene gjør det klart: Enten imøtekommes våre krav, som er rettmessige i henhold til vår religion, eller det blir krig. Dermed oppstår ufred. Denne situasjonen har nå også kommet til Norge.