”Religionsfrihet” med Allah, Koranen, sharia og profeten som lovgivere?
Dyr kan mishandles og kjerringer pryles!
Vi kan ikke fire på religionsfriheten, hevdet likestillings- og diskrimineringsombud, Beate Gangås, i Aftenposten 7. desember 2009. Hun skrev at jevnlig fikk ombudet henvendelser fra personer (les muslimer) som opplevde hindringer for sin religionsutøvelse i arbeidslivet og i skolen. Et betimelig spørsmål er: Skal muslimene få boltre seg fritt med Allah, Koranen, sharia og profeten under dekke av det vestlige honnørordet ”religionsfrihet”? Da vil det i tilfelle være fritt fram for halalslakting (les dyremishandling) – og muslimfar kan med Allahs velsignelse pryle kjerringa hvis hun er obstanasig.
Gangås skrev at henvendelsene dreier seg om alt fra spørsmål om mat, bønnerom og fri på egne religiøse helligdager – spørsmål som ifølge Gangås er i kjernen av religionsfriheten. Hun sa seg glad for at det her i landet er tverrpolitisk enighet om at det ikke er aktuelt med forbud ”mot bønnetårn på moskeer og minareter”.
Politikere lusker unna:
Islam er en ikke-sak i valgkampen
Heller ikke i denne valgkampen våger politikerne å ta et oppgjør med islam. Ikke bare går de rundt den varme grøten – politikerne vil ikke se den – de vil ikke høre om trusselen. Våre ledere snakker villig vekk om ”de kristne verdier” – ingen vil røre ved de ”verdiene” islam representerer. Muslimene gjør da også sitt beste for å hindre islamkritikk. Trollet tåler ikke lys.