Ca. 100.000 på Facebook protesterer nå mot NRK
NRK-journalisten Siv Kristin Sællmann skulle lese nyheter i Sørlandssendigens TV-studio, men redaktør Anders Saarheim nektet henne å bruke det 1,4 cm store korset som var påsatt edelstener, og som hun hadde hengende rundt halsen. Han viste til NRKs regelverk - at nyhetsopplesere ikke skal bære religiøse symboler av noe slag - dette fordi slike symboler angivelig vil ta vekk fokus på det vedkommende formidler av nyheter. Siden har debatten rast. En rekke samfunnstopper beskylder NRK for å ha tolket reglene firkantet - og på Facebook har over 100.000 støttet utsagnet– «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil». Mange skrev på Facebook at det måtte være muslimer som sto bak kravet om korsfjerning. Det neste ble vel at Kristen Gislefoss måtte tas av skjermen, ble det skrevet. I debatten ble hovedtemaet om NRK ikke tolket sine egne regler for strengt når institusjonen ikke kunne tillate et lite kors som smykke brukt av en nyhetsoppleser. Østlands-posten i Larvik som også deltok i debatten, mente at et langt viktigere tema i denne sammenheng var å drøfte religionens plass i samfunnet. Avisen har rett - det er dette saken dreier seg om. Frontene mellom kristendom og islam kommer fram i en slik sammenheng. I vårt «multikulturelle samfunn» hvor religioner og livssyn skal likebehandles, vil konsekvensen være at godkjenner NRK det kristne symbolet korset på sine journalister - da må man også godkjenne «varemerker» som f. eks. hijab, kanskje også niqab - i hvert fall et pannebånd med det islamske halvmåneflagget. ( Innen islam er det ikke tillatt med smykker.)
Spørsmålet om religionens plass i det sekulære samfunn ble særlig omtalt i forbindelse med innstillingen fra Stålsett-utvalget - «En helhetlig tros- og livssynspolitikk» - der utvalget anbefaler at religionene skal inn i det politiske og offentlige liv i langt større grad enn hittil. Dermed vil også islam få en langt sterke stilling i samfunnslivet. Det var imidlertid også en mindretallsinnstilling som hadde en annen oppfatning - nemlig å nedtone religionene i det offentlige rom.
SIAN har drøftet denne problemstillingen og sendte til kulturdepartementet følgende:
Uttalelse vedrørende innstilling fra Livssynsutvalget (NOU (Norges offentlige utredninger) 2013
SIAN har på sitt årsmøte 15. mars 2013 drøftet utvalgets innstilling. Vi tillater oss herved å fremlegge følgende syn overfor departementet:
Dersom Stortinget og regjeringen legger til grunn flertallsinnstillingen fra utvalget, vil det medføre at islam etter hvert vil få en fremtredende stilling i det offentlige rom i det norske samfunn. Det legges her opp til en sammenblanding av religion og politikk på en måte som er fremmed for norsk samfunnsliv.
Religiøse og livssynsmessige aktiviteter må anses å være et personlig anliggende; en privat sak. Det enkelte religions- og livssynssamfunn må selv bære kostnadene ved trosutøvelsen. Staten skal ikke verken diskriminere eller favorisere noen religion eller livssyn, men sikre religionsfriheten innenfor lov og rett.
På denne bakgrunn slutter vi oss til mindretallets innstilling.
Det er uakseptabelt at Staten med sin tilskuddsordning til religions- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, finansierer islamske trossamfunn; hvis lære er i strid med menneskerettighetene, norsk lov, etiske normer og regler.
Det vises her til brev til Kulturdepartementet datert 13. september 2010 hvor SIAN har redegjort nærmere for disse forhold.
Staten kommer i strid med seg selv når det offentlige finansierer ulovlig religiøs virksomhet som etter sin art handler om politikk. Det fremgår av «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» – at Staten skal ikke gi støtte til trossamfunn dersom disse «kjem i strid med rett og moral».
SIAN ber om at det nedsettes en offentlig bredt sammensatt kommisjon som får i oppdrag å vurdere om islam «med si lære og sitt arbeid kjem i strid med rett og moral». SIAN bør være representert i en slik kommisjon.
Oslo, 15. mars 2013
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Overfor Stortinget har SIAN anbefalt at det innføres forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom. Forslaget som undertegnede fremmet møtte motstand i styret. Det ble gitt uttrykk for at et forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom ville være for vidtgående. Først etter at undertegnede ga uttrykk for at jeg ville trekke meg som styreleder hvis styret ikke kunne slutte seg til framlegget, ble det vedtatt enstemmig. Ordlyden er som følger:
Til
Stortingets politiske gruppestyrer
Dersom Stortinget fortsatt vil verne det offentlige rom som en nøytral sone og allmenn arena – der alle borgere i dette land opplever fellesskap og samhørighet uavhengig av religion eller livssyn – må den omseggripende og provoserende islamske religionsutøvelse forbeholdes den private sfære. Muslimske kvinner og mindreårige jenter som med eller mot sin vilje bærer det iøyenfallende politisk-religiøse demonstrasjonsplagget hijab – blir også bærere av islam i det offentlige rom – en ideologi som ikke anerkjenner menneskerettighetene, norsk lov, rettsstatens prinsipper, demokratiet, religions- og ytringsfrihet.
Muslimske kvinner med hijab avviser integrering og assimilering i det norske samfunn – det islamske parallellsamfunnet fremmes. Unge muslimske kvinner segregeres i skole og fritidssammenheng – og har forbud mot normal sosial omgang. Det religiøst pålagte hijab-påbudet viderefører i Norge islamsk kvinneundertrykking – som er i strid med universelle menneskerettigheter og frihetsidealer. Muslimske kvinner har forbud mot å gifte seg med norske menn.
Trakassering, diskriminering og voldsbruk rammer kvinner som nekter å bruke hijab. Trolig kjenner vi bare «toppen av isfjellet». En observasjon fra et identifiserbart vitne anskueliggjør situasjonen: «I dag sto jeg og ventet på min sønn og barnebarn utenfor en barnehage på Kampen. Da kom en mann gående sammen med sin hijab-bærende datter. I det hun satte seg inn i bilen tok hun av hijaben. Mannen slo henne med flat hånd i ansiktet – hun tok på seg hijaben igjen.»
En livsbejaende positiv lov mot å bære hijab i det offentlige rom – vil frigjøre mange kvinner fra det tvangspålagte press de utsettes for i islamske miljøer – loven vil være for dem en befrielse og berikelse.
Nordmenn vil oppleve et forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom som integreringsfremmende og inkluderende. Det må tas grep for å motvirke det motsetningsforhold og de konflikter hijab-uniformen fører med seg – og som setter skille og splitter etniske nordmenn og grupper av innvandrerbefolkningen – «dem og oss».
Den historiske dommen i Den Europeiske menneskerettighetsdomstol fra oktober 2011, åpner for at stater kan regulere bruk av hijab – også når hensikten er å verne om statens sekularitet. På denne bakgrunn oppfordrer SIAN Stortinget til å innføre forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Styret
Oslo den 28. mai 2013
Arne Tumyr
Leder.
Av dette følger at SIAN støtter regleverket i NRK - ingen religiøse symboler verken for NRKs nyhetsopplesere - eller NRK-journalister for øvrig - så lenge de representerer allmennkringkastingskanalen.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder