Fenomenet Farhan Shah

Farhan Shah er mutazilitt. Han har studert ved det kristne Menighetsfakultetet, og slipper etter eget utsagn ikke inn i mainstreammoskeene pga innholdet i sitt budskap. Spørsmålet blir jo da i hvilken grad vi «vantro» skal sette vår lit til at han er rette mann til å redde verden fra de negative følgene av at vanlige muslimer følger islams doktriner.  

Shah representerer et kvasiislam som i seg selv er like uislamsk som ikke-islamen til ex-muslimene. Muhammed og Allah hater vitenskap, humanisme, kritisk tenkning og medmenneskelighet. Det vet vi, for det står i boka de holder frem, og det står i biografien til Muhammed.

Når så Shah bygger sin islamversjon på det motsatte av hva religionsstifteren gjør, kunne det jo være hensiktsmessig om Shah forklarte hvor Allah har gitt ham tillatelse til å forkvakle religionen. For det er radbrekking av islam som er Shah sitt hovedanliggende. Omgjøring av islam til noe helt annet - influert av gresk tankegods slik som hans egne  forgjengere gjorde – inntil de ekte muslimene nærmest utryddet mutazilittene på grunn av deres uislamske teologi. 

Dersom Shah har ærlige hensikter om å forandre islam i en retning tilbake til mutazilittenes storhetstid, må han nødvendigvis rette skytset sitt mot sine medmuslimer, ikke mot ex-muslimene. Men det vil han ikke. Som Shah selv sa det under Britt Kvaran Ellis boklansering på Lillestrøm: Dersom han hadde sagt det som han sier i Norge, i Pakistan, ville han blitt drept.

Ta dette enkle faktum som en hint om hvem som er din reelle fiende, Shah. Det er en stor skam at du trakasserer ex-muslimene, for det er det du gjør, selv om språkdrakten er like glatt som Muhammad Usman Ranas. Du vet eller burde vite at Allah har ferdigdefinert og perfeksjonert islam. Det står også i boka. For å rettlede muslimene om hva ideologien faktisk innebærer, peker Allah på Muhammed. Gjør som ham, så lever dere som gode muslimer. Det står også i boka. Det er grovt uredelig å påstå at enkeltmuslimer har fått delegert definisjonsadgang på hva islam er. Det er faktisk en løgn. Riktignok en løgn som sjarlataner som Lars Gule og Torkel Brekke også lener seg på, men like fullt en ide som er stikk i strid med Allahs ord. 

Avslutningsvis presterer Shah sågar å trekke inn begrepet demokrati. Et fenomen man i muslimske land ikke ante eksisterte, og ikke engang hadde et ord for, før de ble presentert for konseptet av bedre mennesker enn dem selv. I sin iver etter å forsvare et dønn bedervet tankesett glemmer Shah at som muslim plikter han å forholde seg til Allahs rammeverk. Å påberope seg beskyttelse av menneskeskapte konstruksjoner som strider mot Allahs lov, er i beste fall kjetteri. 

Shah er en ordmaskin som Norge ikke har sett maken til etter at det ble NATO sin tur til å ha Stoltenberg. Men konsistensen hos Shah er like fraværende som hos nevnte sosialist. Færre ord, mer folkelig språk og en realitetsorientering ift hva Allah og Muhammed faktisk har meddelt menneskeheten ville vært ønskelig. Du får ikke rett selv om du prøver å snakke over huet på folk. Bare dårer lar seg beta av det trikset. Og ex-muslimene er ikke dårer. Det har de bevist – de er jo ex-muslimer!

Rasjonalistene tapte kampen om islams sjel mot de bokstavtro muslimene for tusen år siden. Shah bærer havre til en veldig død hest. Shah benektet ikke den grimme realitet - at trilogien er full av hat og oppfordringer til vold mot «de andre», det vil si oss. I stedet begraver han realitetene under en ordflom - et berg av irrelevante kommentarer. Det gir dessverre ikke fred på jord.

Slik Shah holder på, gjødsler han bare prosjektet til de onde saudifinansierte moskemiljøene, som gjerne vil gi Shah samme behandling som ex-muslimene.