Muslimene får herje fritt i Vesten!

Islamdebatten på villspor

Godt beskyttet av norske og europeiske politikere får muslimene i Vesten herje fritt med demokratiet, nasjonale lover og FNs menneskerettigheter, men selve hovedpremissen for deres argumentasjon halter som en tobeint hund.

En av hovedpremissene bak de ovennevntes argumentasjon er at Norge (og andre vestlige land) har lovfestet religionsfrihet. I denne religionsfrihetens navn må det derfor være likeverdighet mellom religionene.

Muslimenes islam er derfor like verdifull og bra som Vestens kristendom, hevdes det. At muslimer således har like stor rett til å praktisere og spre islam i sine nye hjemland i Vesten, som kristne har til å praktisere og spre kristendommen, er blitt en opplest og vedtatt sannhet.

En tilsvarende hovedpremiss for kulturdebatten er at alle kulturer – i ordets videste forstand – er likeverdige og at en flerkulturell blandingskultur derfor er god og berikende for det norske (og vestlige) samfunn.

Ut ifra slike uhyrlige usannheter forlanger så muslimene og deres støttespillere at all videre debatt skal føres.

Det er imidlertid like absurd å hevde at alle religioner er likeverdige – og at altså islam og kristendommen er likeverdige religioner – som å hevde at alle politiske systemer eller regimer er likeverdige, og således å hevde at militærdiktaturet i Burma eller kommunistregimet i Nord-Korea er likeverdig med demokratiet på New Zealand (eller i Norge, for den saks skyld).

Det islamdebatten derfor mangler, og som mange norske politikere og deres likesinnede behendig har klart å holde utenfor diskusjonen, er en nøktern vurdering av hvor verdifull – eller hvor skadelig – islam, som samfunnssystem, er sammenliknet med et moderne vestlig-humanistisk demokratisk samfunn bygd på kristne og/eller humanistiske livsverdier, på menneskeverd, på likestilling mellom kjønnene og på FNs Menneskerettighetserklæring.

Diskusjonen fjernes således effektivt – i reneste god, gammel AKP(m-l)-propagandastil – fra å dreie seg om det den burde dreie seg om – nemlig hvorvidt islam er en religion som vi bør tillate i det norske samfunn – på lik linje med f. eks. kristendommen og buddhismen – og til å bli en diskusjon om hvorvidt man er for eller imot religionsfrihet som prinsipp.

Er man imot at islam får økt innflytelse i det norske samfunn, stigmatiseres man som diskriminerende, som «islamofob» og som motstander av religionsfrihet.

Islam like bra som noe annet?

Det diskusjonen egentlig burde dreie seg om, er isteden dette:

Er virkelig islam, som religion og samfunnssystem, likeverdig med for eksempel kristendommen og vårt vestlig-humanistiske demokrati? Hvis ikke – bør vi, i så fall, likevel likestille islam og kristendommen i våre vestlig-demokratiske, humanistiske samfunn – eller bør vi bekjempe islam både som religion, som ideologi og som samfunnssystem?

Kommer man – rent objektivt – til at islam og Koranen strider mot fundamentale humanitære, demokratiske og menneskelige idealer og rettigheter som våre vestlige samfunn i dag – etter tusenårig kamp, lidelse, offervilje, utvikling og folkeopplysning – er tuftet på? Ja, da er det ingen skam, men tvert imot både rett og riktig, å bekjempe islam og alt som denne såkalte religionen representerer av vold, terrorisme, brutalitet, inhumanisme, intoleranse, kvinnediskriminering, homofobi, dyremishandling, undertrykkelse og frykt.

Beklager, mulla Krekar, president Ahmadinejad, Osama bin Laden, Taliban, al-Qaida, og alle selvmordsbombere og kvinneundertrykkende, halshuggende, shariaelskende islamister som – under direkte henvisning til Koranen, til Mohammad og til dagens øverste muslimske ledere – steiner kvinner til døde fordi de er blitt voldtatt av muslimske mannssjåvinister, som kapper hendene av fattige tyver, som mishandler barn, som kaster syre i ansiktet på småjenter eller dreper dem med giftgass for å hindre dem i, og skremme dem fra, å skaffe seg en utdannelse, som praktiserer flerkoneri og tvangsekteskap, som sprenger uskyldige mennesker til døde i hopetall over hele verden fordi de ikke bekjenner seg til islam og fordi de ikke underkaster seg denne religionens menneskefiendtlige terrorvelde.

Deres handlinger taler for seg – over hele verden. Og det står i Koranen de påberoper seg. «Drep alle vantro!» – hvilket vil si alle oss andre, som ikke ønsker å leve under et slikt religiøst terrorvelde. Derfor er det 100 % legitimt å diskutere hvorvidt islam er en verdifull og likeverdig religion, sammenliknet med for eksempel moderne kristendom eller buddhisme, og som således har «livets rett» i et moderne, vestlig-humanistisk og opplyst samfunn anno 2010.

«Moderate muslimer» naive

Jeg hører protestene: «Alle muslimer er ikke voldelige!» og «Vi kan ikke straffe alle muslimer – for det bare en liten del av muslimene gjør!»

Jo, dessverre. For muslimene har absolutt ingen som helst rett til å tvinge det islamske terrorveldet på alle oss som ikke ønsker å flyttes tilbake til 600-tallets Arabia og leve under en uopplyst ayatollas svøpe.

Og dessverre, så lenge det såkalte store flertall av såkalte moderate muslimer ikke på 1400 år(!) har klart å fravriste de militante islamistene deres makt innen islam, eller tvinge dem til å legge ifra seg sharia som samfunnsform – ja, da blir det dessverre ikke dere – det store flertall av såkalte moderate muslimer – som får styre i et eventuelt fremtidig, verdensomspennende islamsk kalifat.

Skulle dette islamske kalifatet bli en realitet – slik alle muslimers hellige bok, Koranen beskriver og alle islamister drømmer om – da blir dessverre også dere passive og naive, såkalte moderate muslimer – som alle oss andre – behandlet slik presteskapet i Iran behandler sine undersåtter. Og deres døtre vil få syre kastet i ansiktet av Taliban dersom de våger å begynne på en skole. Og deres koner og søstre vil bli steinet til døde på landsbytorget i Somalia eller i Gudbrandsdalen(!), hvis de faller som offer for en islamsk voldtektsforbryter, og således blir å betrakte (og straffe etter sharia) som en «utro hore».

Det er vi, såkalte islamofobe, i Vesten som hittil er de eneste som har klart å redde et fåtall av de voldtatte og dødsdømte kvinner eller jenter i Iran, Somalia og andre steder fra å bli steinet på landsbytorget for sin «synd» mot islam. Jeg har ikke sett noen folkereisning av demonstrerende, såkalte moderate, vestlige muslimer i Norge, Frankrike eller andre steder gå i indignert og rasende protestmarsj mot presteskapet i Iran eller Somalia i slike forbindelser.

Men hvem skal redde dere «moderate muslimer», og deres døtre og søstre, fra en slik skjebne – hvis Mohammads drøm om et verdensomspennende islamsk kalifat basert på Koranen og sharia blir virkelighet?

Er dere som kaller dere «moderate muslimer», eller såkalte snille, fredelige og ikke-militante muslimer så naive at dere tror det blir dere som skal styre verden hvis dere får det slik dere og deres naive, vestlige støttespillere drømmer om?

Hvis noen av dere som kaller dere «moderate muslimer», er imot det shariaregimet ayatollaene har innført i Iran, og som steiner voldtatte kvinner, kan dere jo reise til Iran i dag og styrte dette islamske presteskapet. Tro nemlig ikke i deres naivitet at det blir noe lettere etter at halve verden eventuelt blir muslimsk og styrt av slike gærninger!

Det er denne grusomme og intolerante såkalte religionen og dette grusomme og intolerante terrorveldet av et samfunnssystem som både de troende muslimer og deres støttespillere i Vesten – vitende eller uvitende – faktisk støtter med deres naive passivitet. Og det er dette grusomme, kvasireligiøse samfunnssystemet motstandere av islam kjemper imot.

Mot menneskelig ondskap

Vi er ikke rasister. Vi blåser en lang marsj i hvilken hudfarge eller hvilken såkalt rase et menneske tilhører. Vi kan heller ikke settes i andre båser – som hvite, gule, brune, svarte eller grønne – og heller ikke som kultursnobber, åndssnobber, ateister, kristne, rike, fattige, høyrepolitiske, eller venstrepolitiske.

Det som binder oss sammen er utelukkende kampen mot menneskelig ondskap, i dens aller verste form – nemlig slik ondskapen fremstår i dagens muslimske samfunn og hos islamister over hele verden.

Ja, de kristne har også begått utallige grusomheter – i Jesu navn. Jeg er klar over det. Og trekk gjerne frem katolske geistliges utallige grove seksuelle overgrep mot småbarn. For her i denne debatten er det ingen grunn til å skåne den ene forbryteren og overgriperen mer enn den andre. Men det er jo også noe av poenget med dette debattinnlegget.

Forskjellen mellom kristne og muslimer, forskjellen mellom kristendommen og islam, er imidlertid at de kristne innså – etter århundrer med vold, undertrykkelse, kriger og maktkamp, etterfulgt av folkeopplysning og erkjennelse – at dette var galt, og at det slett ikke var dette Jesus mente da han sa: «Elsk din neste som deg selv!», «Vend det andre kinn til!» og «Den som er fri for synd kan kaste den første sten!»

Og når kristne geistlige voldtar barn de er tiltrodd omsorg for, ja da er dette ingen religiøs, kristelig handling – men en alvorlig forbrytelse hele det vestlige samfunnet reiser seg i protest mot og fordømmelse av.

Ikke slik, imidlertid, når en tenåringsjente steines til døde i Iran eller Somalia fordi hun er blitt voldtatt av en voksen muslim. Nei, da skal hun graves ned på torget og tortureres til døde av steinkastende, såkalte rettroende mannlige muslimer – fordi forskrudde muslimske ayatollaer og hjernevaskede muslimer mener at det i henhold til sharia i deres hellige bok, Koranen, er jentas skyld at hun ble voldtatt.

Dette er noe av forskjellen mellom islam og kristendommen, og som gjør det fullt berettiget å hevde at islam er en underlegen og menneskefiendtlig religion – sammenliknet med for eksempel kristendommen eller buddhismen. Kristendommen er en humanistisk og menneskekjærlig religion som oppfordrer alle mennesker til å støtte og hjelpe hverandre. Islam og muslimene, derimot, har aldri på 1400 år nådd en slik erkjennelse. De myrder, terroriserer, lemlester, diskriminerer og undertrykker sine medmennesker på samme måte i dag – som de begynte med allerede under Mohammad, for 1400 år siden.

Slik menneskefiendtlig adferd og en slik menneskefiendtlig religion kan aldri stilles opp som likeverdig med for eksempel kristendommen eller buddhismen. Derfor er det korttenkt galskap å gi etter for muslimenes krav om likestilling for islam i vårt moderne, opplyste og humanistiske, vestlige samfunn.

Dess lenger våre naive styresmakter venter med å innse dette – dess verre blir konsekvensene den dagen vi tvinges til å ta det endelige oppgjør med islamsk vold, terror og annen islamsk ondskap.

Religionsfrihet, ikke religionslikeverdighet

Går det, i så fall, ufravikelig mot en ny, verdensomspennende religionskrig? Nei – ikke nødvendigvis. Men skal vi unngå en slik religionskrig, må Vestens ledere allerede nå begynne å sette strenge sperrer for islams utbredelse og særrettigheter i Vesten. Hver liten ettergivenhet som strider mot humanistiske, vestlige verdier og menneskerettigheter, må elimineres. Ingen religion må få overstyre humanisme, moderne menneskerettigheter, demokrati og nestekjærlighet.

En «religion» som promoterer drap på milliarder av uskyldige mennesker – bare fordi disse menneskene ikke bekjenner seg til, og underkaster seg denne «religionens» despotiske yppersteprester – representerer i seg selv en alvorlig forbrytelse som i enhver henseende kan sidestilles med drapstrusler og oppfordring til folkemord.

Hvis det skal kalles «islamofobi» å erkjenne dette – og å advare mot det – ja da blir det en æressak å være, og å kalles, «islamofob».

Min hensikt med denne artikkelen er å vise hvorfor det er meningsløst å likestille alle religioner som likeverdige – i religionsfrihetens navn.

Religionsfrihet er slett ikke det samme som religionslikeverdighet. Alle religioner er nemlig slett ikke likeverdige – og de fortjener heller ikke å bli behandlet slik.

Derfor har Vesten overhodet ingen demokratisk eller lovfestet plikt til å likestille islam med kristendommen – eller for den saks skyld å likestille det islamske samfunnssystem med vårt vestlige, demokratiske styresett. Det er en grov tilsnikelse å hevde at FNs Menneskerettigheter – hvori inntatt bestemmelsen om religionsfrihet – fastslår noe slikt vrøvl!

Hvis, og når, islam eventuelt har lagt sin barbariske, middelalderske ideologi bak seg og har utviklet seg til å bli en fredelig, tolerant, humanistisk og nestekjærlig religion – da kan vi snakkes igjen.

I mellomtiden bør Europas innvandrede muslimer ta med seg sin islam og dra tilbake dit de kom fra – hvis de ikke er villige til å avstå fra å forsøke å bryte ned våre moderne, humanistiske, vestlige samfunnsverdier og erstatte dem med sin middelalderske, patriarkalske voldsreligion. For Vesten har overhodet ingen ting å lære av dagens islam – ikke så mye som en bokstav – enten den kalles ekstrem eller moderat. Begge deler representerer og støtter – aktivt eller passivt – et brutalt og menneskefiendtlig samfunnssystem som overhodet ikke hører hjemme i vårt moderne, humanistiske vestlige samfunn.

Ikke muslimhat

I motsetning til hva noen som ikke kjenner meg, kanskje tror – er jeg ingen intolerant muslimhater.

Hypotetisk nå – for jeg er heller ingen fotballspiller: Men jeg ville gjerne spilt på fotballag med muslimer og klemt og heiet og feiret sammen med dem hvis vi scoret. Og jeg hadde gjerne tatt en fest med muslimske lagkamerater etter kampen. Er noen av dem bedre utdannet, mer intelligente, eller kjekkere enn jeg er, så vil jeg ikke ha noen problemer med å erkjenne dette.

Jeg stiller imidlertid én betingelse, og det er at vedkommende – hvis temaet skulle komme opp – må ta klart avstand fra vold og undertrykkelse som utøves i islams navn – enten det er statsterrorisme i Iran, selvmordsbombing av uskyldige mennesker i London, steining av voldtatte mødre i Somalia, kvinneundertrykking i Afghanistan – eller i Norge – og som rettferdiggjøres med henvisning til Mohammad, Koranen, islam og sharia. Viser mine muslimske venner forståelse for slike overgrep vil jeg ikke ha noe med dem å gjøre. Like lite som jeg vil ha å gjøre med en kristen nordmann som behandler sin kone på samme måte.

Det er altså ikke den enkelte muslim, eller innvandrer, jeg fordømmer. Det jeg fordømmer er de uhyrlige overgrep som foretas i Mohammads, Koranens og islams navn, mot uskyldige mennesker og folkegrupper. Her står dessverre Mohammad, islam og Koranen i en særstilling med hensyn på ondskap.

Hadde alle muslimer – og ikke minst deres ledere – hatt nestekjærlighet, humanisme og godhet mot alle mennesker som sin viktigste trossetning, og fordømt vold og terror – og etterlevd en slik «religion», enten de kalte den islam, «airahs», «Paradisets lys» eller hva som helst – kunne muslimene gjerne styrt verden for min del.

Det er volden, terroren, undertrykkelsen og diskrimineringen – i islams navn – og ikke minst den passive aksepten av slik ondskap, som jeg er imot.

Islam verre enn nazismen

Vi er 6,5 milliarder mennesker på Jorden. Halvannen milliard av dem er muslimer. En «religion» som gjennom sin såkalt hellige lærebok og tusenvis av sine øverste religiøse ledere promoterer at de øvrige drøyt 5 milliarder mennesker på Jorden er vantro og derfor bør og må drepes – hvis de ikke underkaster seg islam – er så hinsides enhver fornuft og noe som helst menneskelig at selv enkelte norske sosialisters gamle helter – som Mao, Stalin og Pol Pot – fremstår som koselige barnehageonkler i sammenlikning.

Muslimer over hele verden går aldeles fra konseptene dersom noen vantro så mye som snakker om å tenne på et eksemplar av deres «hellige» bok, Koranen, eller karikerer deres såkalte profet. Selv unnslår de seg imidlertid ikke for å brenne våre flagg, «henge», tenne på, spytte på og trampe på sine karikaturer av våre demokratisk valgte ledere. Dette har vi vært vitne til utallige ganger.

Med sin fanatiske og brutale ideologi, om å drepe alle vantro (alle som ikke vil underkaste seg islam), promoterer og proklamerer altså islam og hundretalls millioner muslimer over hele verden og deres åndelige ledere og deres såkalte hellige bok, Koranen – fortsatt i våre dager, 1400 år etter Mohammads død – drap på over 5 milliarder ikke-muslimer. Og dette skal vi vantro altså akseptere i religionsfrihetens(!) navn?

Det er aldeles absurd at naive, norske regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter, samt store deler av det hjernevaskede norske folk, ikke for lengst har krevd forbud mot trykking og salg av Koranen, som jo åpenlyst oppfordrer til folkemord – på samme måte som ethvert nazistisk hatskrift som hadde gjort det samme, ville blitt forbudt og utgiverne straffet.

Adolf Hitler satte hele verden i brann, og myrdet 6 millioner jøder – menn, kvinner og barn. Islam og muslimer over hele verden vil, i fullt alvor, myrde alle vantro – alle som ikke underkaster seg islam. Det vil si ca. 5 milliarder mennesker(!) Med andre ord ca. 850 ganger flere enn Hitler rakk å myrde. Og dette mener de seg faktisk berettiget til i henhold til sin «Bibel», Koranen. Ja, de kaller det til og med sin plikt – i henhold til Koranen.

I sin grenseløse naivitet, vil altså de såkalte moderate muslimer og deres vestlige støttespillere (som mange norske politikere) slippe løs på den siviliserte verden et monster 850 ganger verre enn Adolf Hitler – som la hele Europa i grus for 70 år siden.

Ta tyren ved hornene!

Så la oss slippe å høre at vi må likestille islam med kristendommen – i religionsfrihetens navn – eller i henhold til FNs Menneskerettigheter. For å gjenta: Religionsfrihet er overhodet ikke det samme som religionslikeverdighet.

Det står ethvert menneske fritt å bekjenne seg til en hvilken som helst religion. Dette er religionsfrihet – beskyttet av FNs Menneskerettigheter Det er imidlertid ingen FN-rettighet for en religion å begå drap, voldtekt, barnemishandling, lemlestelse, folkemord og terrorisme – enten slike kriminelle handlinger begås – i religionens navn – av amerikanske eller europeiske medlemmer av en religiøs kult, eller begås av muslimer i Mohammads, Koranens, islams eller sharias navn.

La oss derfor slippe å høre fra gale og virkelighetsfjerne, politikere, redaktører og journalister, at det er vi, som kjemper imot slik ondskap, som mangler empati og nestekjærlighet overfor våre nye landsmenn og andre medmennesker – og deres islam.

Vår tids «Hitler» heter Mohammad, Koranen, islam! La oss stoppe denne trusselen, før Europa på nytt legges i ruiner.

Av Sven Arntzen