Skal religionene få plass på den offentlige arena?
Debatten om en nyhetsoppleser på TV skal ha lov til å gå med et korsformet smykke, vil ingen ende ta. I avisene Vårt Land og Fædrelandsvennen har det vært side opp og side ned der ulike sider av saken er blitt diskutert ganske så heftig, men det er ingen tvil om hvor folket står - det mener at reglene ble tolket alt for firkantet da NRK-ledelsen motsatte seg at journalist Siv Kirsten Sælmann hadde på seg et «diamantkors» under sending. Leder i SIAN, Arne Tumyr, fikk inn i Fædrelandsvennen et innlegg der han satte fokus på religionens plass i samfunnet.
Vi gjengir innlegget i sin helhet:
Kristne og islam
Direktør Aslak Brekke ved Stiftelsen Arkivet, praktiserende prest inntil for noen år siden, førstelektor Kåre Melhus ved Gimlekollen kristen-skole og Fædrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad, Luther-kirkens trofaste våpendrager – refser NRK som var mot at journalist Siv Kristin Sællmann med sitt religiøse markeringsbehov opptrådte på TV som nyhetsoppleser – med et kristenkors-smykke. Over 100.000 nordmenn på Facebook har – åpenbart etter mangelfull refleksjon – sluttet seg til kritikken mot NRK – for dermed sier de også ja til at muslimske journalister i samme situasjon kan iføre seg det islamske demonstrasjonsplagget hijab – kanskje endog niqab – i hvert fall et halvmåne-smykke.
Østlands-Posten skriver helt riktig at denne «korsnektdebatten» overskygger den langt viktigere debatten om religionens plass i dagens samfunn. Det er her lektor Melhus sporer av. Han skriver: «For 100 år siden var kristendommen enerådende som verdigrunnlag på den offentlige arena her i landet. Siden den gang har 68-enerasjonen skapt en forestilling om at religion er noe farlig og uønsket. NRK's overreaksjon er en fortsettelse av denne trenden.»
Opplysningsfilosofene og «vi humanister» klarte fra 1700-tallet av å redusere geistlighetens maktmisbruk. Religionstyranniet ble drevet tilbake. Fra å være en politisk frihetsberøvende makt ble kristendommen igjen kun en religiøs åndsmakt basert på overtro. De siste 60 – 70 år er kirken, om ikke i navnet så i gavnet, fratatt nesten enhver politisk makt. Også den religiøse autoritet svinner hen – etter som det i vår tid bare er 28 pst. av befolkningen som tror på arvesynden, frelse og fortapelse, himmel og helvete. «Styggen» med hoven innebærer heller ikke lenger noe skremselspotensial.
Men islam kom til vårt land! Muslimene krever at deres religion skal inn i det politiske liv. Kirken har sluttet seg til - her er det mulig med et comeback for trosbekjennelse i politikken! Religionsutøvelse og irrasjonell ideologi skal ut i det offentlige rom og inn i politiske maktsentra. Presset fra islam – med presteskap og biskoper som «rævediltere» – blir stadig sterkere. Brekke, Melhus, Ljønes, Stålsett og Sællmann – befinner seg i kors-fortroppen som indirekte fremmer islamiseringen. De er på linje med muslimene – som bekjemper med voldsmakt at religion og religionsutøvelse må være en privat sak. Politikk og religion skal smelte sammen. Resultatet ser vi i de islamske stater.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder
Foreløpig er det ingen som har kommentert artikkelen, men det er kanskje ikke så lett å imøtegå synspunktene som her fremkommer?
Bodil - redaksjonen SIANs nettavis