Terrorens årsaker

Islam er det største folkehelseproblemet som har vederfaret menneskeheten. Muslimenes mentale helse er av stor betydning for folkehelsen i hele verden. Dette skyldes blant annet at islam som eneste verdensreligion pålegger sine troende å begå drap for å fremme islams utbredelse. Når en person helt fra barnsben av er blitt hjernevasket til å underkaste seg den islamske doktrine, herunder Allahs mange drapsbefalinger, så er det ikke overraskende at gode muslimer hver eneste dag går hen og myrder ikkemuslimer. Så lenge muslimen selv er i mentalt vater og evner å innse at Muhammed var en bedervet karakter, så kan muslimen saktens klare seg gjennom livet uten å ramle utpå i en hemningsløs muslimsk drapsorgie. Dessverre ser vi at det altfor ofte løsner noen skruer i pappen på muslimer, hvilket resulterer i at de begynner å oppføre seg som gode muslimer, tilsvarende Muhammeds adferd i den arabiske ørken for 1400 år siden.

Dersom en muslimsk morder har hatt en dårlig dag, gjør det ham til en akseptabel morder, slik mediene tenderer til å mene, når de fremstiller samtidens muslimske mordere?  Frikjenner det islam? Dessverre ikke. Islam er årsaken til muslimenes dårlige mentale helse og notoriske voldstilbøyelighet. Nicolai Sennels skriver i «Blandt kriminelle muslimer» s97 at; «Ud over synet på mænd og kvinders forskellige rettigheder er det sted, hvor den vestlige kultur og den muslimske kultur adskiller sig mest, nettop forholdet til følelserne – og især de aggresive følelser». Muslimske myrderier vil fortsette i Vesten inntil vi tar konsekvensene av dette faktum.

Mental helse styrer vår adferd

Mentalt utfordrede mennesker står i fare  for å miste sitt moralske kompass. De oppfatter ikke verden slik normale mennesker gjør, og de har et handlingsmønster som avviker fra normale menneskers. De går utenfor grensene. Noen ganger innebærer dette en adferd som truer pasientens eller omgivelsenes sikkerhet. Sosiale normer og regler gjelder ikke for folk som tror at de er Napoleon. Ei heller gjelder de for folk som har satt seg fore å erobre verden for Allah sak, fordi noen har skrevet det i koranen. 

Muslimen som sprengte seg selv i Ansbach var deppa, stakkar. Skulle det rettferdiggjøre terroraksjonen? Hvor vidt mannen var mentalt skakkjørt eller bare spilte for å få asyl vet vi ikke. Men om han var oppsatt på å ta livet av seg, kunne han løst det ved å kjøpe seg et tau. Men nei, islamsyken i hjernen hans befalte ham å drepe vantro for Allahs sak. Inkompetansen hans gjorde heldigvis at han ble eneste dødsoffer.  Denne begivenheten er et eksempel på at muslimers mentale helse vedrører oss alle, på grunn av deres hemningsløse voldstilbøyelighet. Andre eksempler på muslimske mordere med anført mentalsykdom, München I, Graz, Nantes og Dijon,  Munchen II. Nå kan man utmerket godt argumentere for at enhver god muslimsk terrorist er et nutcase etter våre ikkemuslimske moralbegreper, siden normale folk ikke holder på med slikt. Det som utmerker de gode muslimske terroristene i ovenstående linker, er at deres gode muslimske adferd er blitt feid under teppet med en antagelse om at det er psykologi og ikke islam som er problemet. Realitivisering, virkelighetstilsløring og bortforklaring er aldri fruktbare virkemidler dersom en ønsker å løse et problem. Her er link til enda flere muslimer som fremstilles som sinnsyke. Årsaken til ugjerningene ligger i islams lære og profetens eksempel.

Profetens mentale helse

Muhammed er muslimenes store forbilde. Koranen inneholder 91 henvisninger om at du må kopiere Muhammeds adferd for å være en god muslim, hvilket i seg selv beviser Muhammeds narcissisme. Muhammed er kort og godt malen for hva det innebærer å være god muslim. Da er det beklagelig at Muhammed selv fremstår som mentalt syk, i islams hellige skrifter. Hans mentale tilstand materialiserte seg tydelig i den massive ondskapen Muhammed foresto mens han levde.  At muslimer følger en 16 punkts prosedyre for å gå på do slik Muhammed gjorde, og følger Muhammeds maniske rengjøringsritualer er uproblematisk for oss normale mennesker, selv om en slik form for besettelse neppe er sunn for muslimens egen mentale helse. At muslimer mishandler og dreper sine kvinner slik Muhammed gjorde - og misbruker småbarn slik Muhammed gjorde, er jo avskyelig nok, men i seg selv ikke årsaken til at vi står i fare for å få vår sivilisasjon ødelagt av de gode muslimene. De nevnte muslimske fenomener rammer «bare» muslimske ofre for islam.  Når gode muhammedcopycats derimot  undertrykker, voldtar, plyndrer, snikmyrder, terroriserer og massemyrder ikkemuslimer slik Muhammed gjorde, da har vi en situasjon der islams iboende ondskap medfører en tydelig trussel mot vår fysiske helse og vår sivilisasjons fortsatte eksistens. Vi er ikke verdenspoliti. Vi har i praksis ikke myndighet, evne eller politisk vilje til å tvinge muslimer til å la være å praktisere islams ondskap blant sine egne runt omkring  i verdens islamske møkkhøl. Men vi har plikt til å svare med den styrke som situasjonen tilsier, når de muhammedtro horder iverksetter den hellige krigføring som Allah har befalt, her i den siviliserte del av verden.  Denne hellige muslimske krigføringen (jihad) er - sammen med muslimsk migrasjon fra islamsk møkkhøl til sivilisasjon  - ryggraden i islams krigføring mot sivilisasjonen.  

Religionsstifteren Muhammed var en sinnssyk, maktsyk despot. Islams hellige skrifter forteller om en profet som var en ørkenpirat, plyndrer, løgner, pedofil, skamløs kvinneforbruker, promiskuøs ektefelle, voldtektsmann, krigshisser, snikmorder, massemorder, en ryggradsløs feiging og en skruppelløs tyrann.  Alt dette er egenskaper som tilsier at Muhammeds påstand om at han er en ekte profet neppe er sann. Hva slags gud ville velge en slik bedervet menneskeskikkelse som sin profet?

Muhammed designet en religion som krever fullstendig, ukritisk og betingelsesløs  underkastelse for hans egne ideer og dogmer. Hva er det da naturlig å forvente av den som underkaster seg islams ideologi? Svaret ligger strødd i det blodige baksporet etter de gode muslimene som myrder for fote for Allahs sak. De gangene en muslim oppfører seg sivilisert, er det til tross for, ikke på grunn av, islam. En god muslim er hjernevasket til å utføre Allahs befalinger, uten hensyn til at disse befalingene i stor grad innebærer å påføre sine ikkemuslimske omgivelser terror, lidelse og død i varierte former.

Muhammed manglet selvinnsikt og var ute av stand til å bedømme sine egne handlinger på objektivt vis. De som kritiserte ham fikk ham til å se det store gapet mellom hans selvbilde og den virkeligheten de beskrev. Ute av stand til å vinne en saklig debatt med kritikerne, var den naturlige løsningen for Muhammed å myrde kritikerne. Slik det er den dag i dag, for gode muslimer. Muhammed visste at han var en falsk profet, at han ikke kunne utføre mirakler. Han visste at koranen var så full av mangler, feil og selvmotsigelser at den umulig kunne stå seg mot en kritisk gjennomgang. Han visste at islam var moralsk og åndelig underlegen de religionene som han piratkopierte. Koranen 5:101nedlegger derfor forbud mot å stille kritiske spørsmål.  Muhammed selv gjorde det samme i hadith Abu Dawud bok 25 nr 3648. Islam har intet forsvar mot sunn fornuft og menneskelighet, foruten undertrykking understøttet av hensynsløs muslimsk voldsbruk. 

Muhammeds hallusinasjoner om egne guddommelige åpenbaringer har sannsynligvis sammenheng med epileptiske anfall som er beskrevet i trilogien. TLE er en sykdom som har gitt verden mange kreative og geniale medmennesker. TLE gjør ikke pasienten til et dårlig menneske. Det kan anses som en forklaring på de udiskutable talentene som Muhammed faktisk hadde.  Dessverre gjorde andre mentale utfordringer sitt til at han ble en ondskapens apostel. Muhammed er diagnostisert med  en psykotisk paranoid personlighet, med mindreverdighetskompleks og tendenser til stormannsgalskap. Kombinasjonen av psykopati, narcissisme og de ovennevnte hallusinasjoner ga grunnlaget for krigerideologien islam. Hans mentale havari gjorde at Muhammeds samvittighet var ren når han plyndret, voldtok  og myrdet ikkemuslimer. Han sørget for å skrive ned hjemler i koranen som skulle sikre at gode muslimer til evig tid skulle kunne begå de samme muslimske forbrytelsene mot menneskeheten, med like god samvittighet som han selv hadde.

Islam er den eneste religion der det å slakte medmennesker er et krav til den troende. Islam er også den troen som oftest gjør den troende til en sinnssyk morderzombie. Som muslim finner du støtte i religionen til å rable fullstendig og drepe andre. Du kan gi de vantro skylden for dine problemer og drepe dem med god samvittighet. Derfor er jihad og terror en åpenbar utvei for en muslim som er i psykisk ubalanse.

Den muslimske innavlen

Når vi har konstatert realitetene omkring Muhammeds bedervede karakter og syke sinn,  melder umiddelbart spørsmålet seg; Hva er det som får mennesker til å følge en ideologi designet av et slikt menneske? Det er flere svar på dette, men ett av dem er den islamske innavlen, som påvirker den innavlede muslimens hjerne, og slik gjør ham disponert for å tiltales av det primitive budskapet i Muhammeds lære.  

Innavl har utvilsomt en negativ effekt på avkommets helse. Andelen dødfødsler øker, og avkommet har betydelig risiko for å pådra seg fysiske og mentale skavanker. Etter 50 generasjoner med muslimsk innavl er resultatene udiskutabelt negative.  

Den danske psykologen Nicolai Sennels har redegjort nærmere for sammenhengen mellom muslimsk innavl og muslimsk terrorisme her.  Sennels anslår at omlag halvparten av muslimene er innavlede. Som det fremgår er det en økt forekomst av scizofreni blant innavlede muslimer.  I Sennels artikkel linkes det til undersøkelser som viser at innavlede muslimer har 10-16 poeng lavere IQ enn normalt fremavlede barn. Lav IQ, idioti og mental tilbakeståenhet er gode forklaringer på gode muslimers tilbøyelighet til deltagelse i jihad. Disse egenskapene kan altså relateres til innavl.  

Som vi har sett gjentatte tilfeller av i det siste, gjør mediene et stort poeng av at muslimske mordere var deprimerte. Saken er at den muslimske innavlen gir muslimen reduserte kognitive evner. De blir uegnede i arbeidslivet, de har derfor lavere inntekt, dårligere boforhold, og de verken kan eller vil integreres. De blir misfits i samfunnet, og dertil deppa. Islam har skylda.

Den muslimske innavlen startet blant ørkenaraberne allerede før Muhammeds tid. Dessverre gjør profetens eksempel med å gifte bort døtre innenfor familien sitt til at muslimer sliter med å vende bort fra en helseskadelig praksis. Muhammeds hatmanual koranen, eksponert for mentalt ødelagte muslimer, er en oppskrift på død og fordervelse.

En «norsk» muslim som ble dømt for trippeldrap forklarte sin morderiske adferd med at han har lav IQ og at hjernen hans ikke virker. Det er ingen grunn til å tvile på disse påstandene, og dette passer godt med Nicolai Sennels sine observasjoner av muslimers hjerner, men hvor smart er det å importere hundretusener av slike mennesker til Vesten?

Krig, traumer og fattigdom som utløsende faktor

Virkelighetsfornektere utviser stor kreativitet i å bortforklare den genuine voldstilbøyeligheten som kan observeres hos muslimer. Elendigheten i de muslimske rekker skyldes krig, må vite. Og ikke sjelden er det visstnok vår skyld at de kriger, selv om det kan påvises at muslimene har ført nærmest kontinuerlig aggresiv angrepskrig i alle retninger av globusen i 1400 år.

Hver tredje somalier er mentalt syk i følge WHO. Dette skyldes visstnok krig og dertil hørende elendighet. Da er jo oppfølgingsspørsmålet som aldri stilles; Hvorfor er det krig? Islam!  Det er ingen grunn til å tro at somaliere er en rase med særskilte gener for sinnsykdom. Dette underbygges av at somaliere som klarer å løsrive seg fra islam, fremstår som fornuftige og oppegående mennesker. Det er heller ikke grunn til å tro at den mentale tilstand er gunstigere blant andre grupper muslimer. Somalierne som WHO har undersøkt er med andre ord en pasientgruppe som har smittet seg selv med et potensielt dødelig virus.

Det meste av krigen i verden er relatert til islam.  I følge Amir Tahiri, redaktør i Politique International i Paris, var muslimer part i 28 av 30 konflikter i verden (2001). Muslimer sto bak 70-80 % av terrordrapene i perioden 1999-2004, der den ansvarlige gruppe var kjent. (Bjørn Erik Rasch, Islamsk Terrorisme, 2005 side 231).  International Institute of Strategic Studies konstaterer at muslimer er 1/5 av verdens befolkning, men er involvert i 2/3 av verdens 32 væpnede konflikter i år 2000. (Ayaan Hirsi Ali “Krev din rett” side 45). Den muslimske krigføringen mot menneskeheten er kraftig opptrappet siden 2010. Kort sagt, en verden uten islam ville vært temmelig fredelig. Ingen tvil om at krig er noe dritt, men det blir feil å bruke krig som forklaring på muslimers skrale mentale helse og destruktive adferd, når krigen nettopp er en direkte følge av den mentale tilstand som islam hensetter muslimene i.

Når vi er inne på krig må jeg nevne noen ord om Irakkrigen. Alle muslimer og islamapologeter er enige i at det er USA og UK sin skyld at verden nå står i brann, fordi disse gikk i bresjen for å gi irakerne demokrati fremfor diktatur. Dette er en feilaktig oppfatning av faktum. Én ting er at de muslimske myrderier startet allerede i 622, dvs 1.381 år før irakkrigen. Muslimene begynte deretter å myrde hverandre i 632, og de la inn overdrive’n i 680 i Karbala. Det er en stund før USA ble grunnlagt. Det eneste Vesten kan klandres for var mangelfull planlegging av hva som skulle skje etter Saddam. Man burde jo forstått at det ville gå til helvete når styre og stell ble overlatt til ørkenaraberne selv. Og det gjorde det. Irak fikk sitt demokratiske valg. Sunnitoskene boikottet, og shiaene vant. Hvorpå sunniene sutret over valgresultatet!  Dette er det beste bilde på demokratiets ubrukelighet i primitive muslimske strøk. Det er ikke til å undres over at arabisk språk ikke hadde noe ord for «demokrati» før de fæle vestlige imperialistene ankom. Ørkenarabere er vant til at ledere velges gjennom drap og vold. Slik vil det fortsette å være uansett hva Vesten måtte mene om saken, og slik vil det også kunne bli her i Vesten som følge av islamimporten hit.

Islam skaper en dødsspiral med krigføring, traumer, posttraumatisk stress, depresjon, mer stridigheter, mer vold, mer mentale problemer, mer vold... Og slik går no dagan. Mental sykdom er ikke en unnskyldning i disse tilfellene. Den er bare en følge av det å være muslim. Meld deg ut av team islam. Få orden på landet ditt. Få en trivelig hverdag og bedret mental helse. Problem fixed. Fred på jord.

Fattigdom er også en velbrukt bortforklaringsårsak til muslimsk terror. En inder parkerer argumentet slik, i Walid Shoebats «Why We Want to Kill You» side 54: «we do not blow our self up as a result of poverty, but they sure come from Pakistan and blow us up». Fattigdomsargumentet er mindre og mindre brukt simpelthen fordi det motbevises gang på gang av velutdannede muslimske middelklasseterrorister.

Hjernevask

Hannah Shah er en britisk exmuslim som har skrevet boken «Imamens datter».  På side 108 beskriver hun broren som ble sendt på koranskole i Pakistan; «Jeg vil aldri, aldri tilbake dit sa Raz omsider. Hvis noen prøver å sende meg tilbake, tar jeg livet av meg først. Broren jeg kjente og elsket var nedbrutt og ødelagt, og erstattet av en skadet ung mann som var vridd av frykt. Senere i livet skulle Raz få alvorlige psykiske problemer, og arrene fra madrasaen skulle aldri bli helt borte. Min far hadde greid å forme Raz etter sitt bilde. Det som skjedde med Raz er så altfor vanlig. Mange madrasaer i Pakistan forbereder guttene på å gå i jihad mot Vesten. De tar guttene fra familiene når de er i en sårbar alder, torturerer dem og bryter dem ned. Når de har fått guttene under kontroll, indoktrinerer de dem med hat og sender dem av gårde som kanonføde». 

Den franske historikeren Andre Servier beskriver muslimsk hjernevask slik i boken «Islam and the Psychology of the Musulman» side 191 (1923). «Den bedøvende innflytelse av islam er godt illustrert av måten muslimen oppfører seg på i ulike stadier av livet hans. I sin tidlige barndom, når religion ennå ikke har infisert hjernen hans, viser han en livlig intelligens og et bemerkelsesverdig åpent sinn, tilgjengelig for ideer av alle slag; men, etterhvert som han vokser opp og utsettes for familiens og samfunnets påvirkning, tar islam tak i ham og omslutter ham, hjernen hans stopper tilsynelatende å fungere, hans dømmekraft svinner hen, hans intelligens paralyseres og blir uhelbredelig degenerert.»

Barnemishandling i form av indoktrinering og hjernevask utsettes de fleste muslimske barn for. Det er ikke til å undres over at de får mentale problemer, og havner i islamist-imamenes klør.  Den sørgelige realitet er at enhver muslim, god eller dårlig, enten det defineres etter islamsk eller sivilisert målestokk, er disponert for å begå hellig krigføring mot ikkemuslimer i en eller annen form, simpelthen fordi alle muslimer har gjennomgått tilnærmelsesvis den samme hjernevasken, og har derfor ondskapen tatovert på innsiden av panna.

Mina Bay beskriver den muslimske hjernevasken og noen av konsekvensene godt her. Hun beskriver også noe av den patetiske muslimske offermentaliteten.

Bortforklaringer om at terroristen ikke levde et muslimsk liv

Nicolai Sennels har etter studier av muslimer i København tatt opp problemet med den muslimske hjernevasken av småbarn. Denne hjernevasken foregår i moskeer, «kulturhus» , madrasaer og i hjemmene. Ungene denges og plages, de må pugge koranvers til øynene går i kryss. Bonusen for foreldrene er at ungene hindres i å være ute og mingle med de skitne vantro barna.  Sennels har dokumentert  hvor effektiv den muslimske hjernevasken er.  Han har påvist at man ikke behøver å gå i moske på fredagene og stange panna i gulvet fem ganger om dagen, for å være eslet til å herje og myrde for Allahs sak!  

Sennels skriver i boken «Blandt kriminelle muslimer» s25: «Muslimers identitet har to sider: En kulturel side og en religiøs side. Det kom meget tydeligt frem i terapilokalet, hvordan man sagtens kan have stærke personlighedstræk, som kommer av at være opvokset i en muslimsk kultur, uden at leve efter de religiøse regler i islam. Mange af de muslimske unge, jeg har mødt, lever ikke som “religiøse muslimer”, men som “kulturelle muslimer”. De bryder de religiøse regler ved at drikke alkohol, de beder ikke, de har sex før ægteskabet (oftest med ikke-muslimske piger), og deres viden om, hvad der står i Koranen, er for det meste yderst sparsom. Men selvom de ikke er religiøse, er deres reaktionsmønstre og måde at tænke på meget klart præget af den muslimske kultur (...) Selv når det kommer til hard core kriminelle unge indvandrere, som ryger, drikker alkohol, tager stoffer, ikke holder ramadan, og bruger deres narkopenge på at gå til prostituerede, så ligger det alligevel dybt i dem, at islam og Muhammed er noget, man skal respektere og forsvare».

Her burde det stått to tykke streker for å markere viktigheten av hva du nettopp leste.

Sennels ovenstående observasjon er uhyre viktig lærdom for vestlige politikere, politifolk og mediefolk, som kronisk arbeider for å viske vekk forbindelsen mellom islam og islamske terrorister, slik vi har sett etter den siste håndfull med muslimske myrderier i Frankrike og Tyskland. Hvem pokker er det de tror at de tjener ved å servere vås og bortforklaringer til befolkningen?

Det hele er ikke mer komplisert enn at muslimer oppfører seg som muslimer fordi de er muslimer.

Også luremuslimen Mohammed Usman Rana er frampå med falskheten sin, og anfører at ekstremister er lite skolerte i islam, og lever «uislamske liv». For det første, så er det islam sin skyld at muslimer lever det som Rana noe feilaktig beskriver som uislamske liv. Hvor er logikken i Ranas anførsel? Det er da ikke slik at man nødvendigvis behøver å sitere koranvers for å få det til å smelle fra en kalashnikov.  Rana er en sjarlatan, som gjør sitt ytterste for å lure de vantro til å sitte stille mens ideologien hans brer sine slimete tentakler over Norge. Rana er farligere enn Fahad Qureshi, fordi han er smartere. Legg merke til at han har sluttet å kalle seg «Mohammed» fordi han forstår at det navnet er en smule belastende.

Offermetalitet, voldtilbøyelighet mm

At det er mer enn innavl og hjernevask av småunger som spiller inn i prosessen med å bygge en god muslim, underbygges av at konvertitter ikke sjelden er spesielt nidkjære mordere og torturister i Allahs tjeneste.  Det er noe i islams lære som apellerer til folk med slike tilbøyeligheter.  Har du mentale utfordringer er det alltid stas å bli opphøyet i et brorskap, bli en av «the best of peoples», og få guddommelig støtte og oppmuntring til å plage og myrde andre mennesker. Islam byr på voksenutgaven av å sitte i sandkassa og nappe vingene av fluer.

Schizofreni og andre mentale problemer øker sannsynligheten for voldelig adferd. Vi vet fra trilogien at galningen Muhammed løste de mest trivielle problemer med ekstremvold. Skrev noen et dikt om ham, sendte han en morder i ly av natten. Gjorde noen narr av religionen hans, truet han dem med «jeg vil bringe dere slakt». Løftet ble oppfylt når han oppnådde nødvendig militær kapasitet. Muhammeds lysende eksempel er derfor problematisk for implementering av muslimsk menneskemateriale i siviliserte strøk.

Allah har bestemt at muslimer er overmennesker jf koranen 3:110. Disse overmenneskene får stadig ubehagelige aha-opplevelser når de kan konstatere at de vantro sine samfunn er vesentlig mer suksessfulle på alle etasjer av Maslows behovspyramide, enn de islamske møkkhøl. Den observerbare forskjellen mellom muslimske og ikkemuslimske samfunn må nødvendigvis være noen sin skyld. Glemt er fatalismen som baserer seg på at Allah bestemmer alt. Nei, det er selvfølgelig de vantro sin skyld at den muslimske verden er så tilbakestående materielt og utviklingsmessig. Muslimens skyld kan det jo ikke være, for de er jo det beste folk. Herfra stammer det muslimske mentale fenomenet «offermentalitet». Den er en sterk motivasjonskraft for gode muslimer som skal rettferdiggjøre islamsk jævelskap begått mot vantro. Denne mentaliteten finner vi like ofte hos dannede og velutdannede konservative muslimer med vasskjemma hår og falske smil, som hos møkkete skjeggefanter med krumsabel og pysjbukser.

Konspirasjonsteorier er blant midlene muslimer bruker for å dyrke sin egen innbilte offerrolle. Walid Shoebat beskriver i «Why We Want To Kill You» s84 de muslimske konspirasjonsteoriene knyttet til den muslimske offermentaliteten; «If one compiled the Muslim reactions to misery into a flowchart, the statements would always seem to point at anyone except the supposedly victimized Islamist society. Muslims seems to pardon themselves from any blame, and they do it in several ways. A victimcrat is created when this type of mental flowchart is infused with many years of conditioning the people to believe in conspiracies – International Zionist conspiracy, American conspiracy, even internal conspiracy. Conspiracy theories are accusations made against anyone who opposes the Muslim point of view. Muslims use conspiracy theories to write off their opponents arguments, in lieu of any valid counter argument.  The use of conspiracy theories is evident in the early years of Islam. When Muslims compiled the works and deeds of Muhammad into the Hadith, the sections that they didn’t like were attributed to Israeeliat (Israelite inventions), lies invented by Jews in order to defame Islam».

Den muslimske voldstilbøyeligheten

Psykologen Nicolai Sennels har etter inngående muslimstudier pekt på fire faktorer som trigger og øker den voldelige muslimske adferden; Sinne, mangel på selvtillit, fravær av ansvarsfølelse og intoleranse.

I vestlig kultur løser vi konflikter med argumenter og resonering.  Sinne, truende adferd, manglende selvkontroll er av oss betraktet som negativ egenskap. I islam blir vår holdning sett på som svakhet. Sinne er der en positiv egenskap. En muslim som ikke reagerer aggresivt i en konflikt blir ansett som svak og taper ansikt.

Enten du er i Saudi Arabia eller Oslo, bør du unngå å havne i kollisjon med en muslimsk bilfører (hvilket kan være vanskelig nok, i og med at mange av dem har jukset seg til førerkort, og kjører som blinde bestemødre på speed).  Du vil nemlig oppleve at – uansett hvem som har skyld i kollisjonen – så ringer muslimen umiddelbart opp et kobbel av slektninger som omringer deg. Tonen er unorsk. Skrik og gester dominerer. Den muslimske logikken er at den som skriker høyest er uten skyld i kollisjonen.

Nicolai Sennels skriver i «Blandt kriminelle muslimer» s96 at «Som psykolog er det mit indtryk at den muslimske kulturs opfatelse af aggresivitet er i så skarp konflikt med den danske kultur og lovgivning, at det kan være en afgørende hindring for, at man som muslimsk indvandrer kan blive integreret og føle sig accepteret og godt tilpas i Danmark». Hadde enda Gro Harlem Brundtland visst dette da hun i 1979 så skjebnesvangert la opp til at muslimene for en hver pris ikke måtte la seg assimilere, men tvert om bevare og dyrke sin egen bedervede menneskefiendtlige kultur. Landsmorderen beviste slik hvor farlig inkompetanse er.

Ayatollah Khomeini var en av de gode muslimene som priser det hemningsløse muslimske sinnet som noe positivt her; «It should be known that the Power of Anger is one of the biggest favors of God conferred upon His creatures, by means of which they are enabled to pursue activities constructive to their world and Hereafter…» Khomeini bekrefter altså Sennels sin teori om at sinnemestring er et konsept som verdsettes totalt forskjellig av muslimer og ikkemuslimer.  

Andre psykologiske faktorer

Når jeg har fokusert på forhold ved den individuelle muslim må det også påpekes et moment som etter mitt syn også har sin rot i islamsk mentalitet. Islams ondskap eksponeres nemlig i et omfang som er overproposjonalt med økningen i antallet muslimer. «The islamic rule by numbers». Dette går ut på at islamsk erobrer- og undertrykkelsestrang vil tilta i styrke når muslimene blir mer tallrike. Det er redegjort for fenomenet i Peter Hammonds bok «Slavery, Terrorism and Islam: The Historical Roots and Contemporary Threat».

Fordi koranen angir at muslimene vil bli seierrike i det de utgjør 10% av befolkningen i et område (ikke nødvendigvis en nasjonalstat), så trigges den muslimske erobrerplikten når de blir mer tallrike. Det islamistiske villdyret våkner inni den enkelte muslim, selv om vedkommende muslim i en diaspora med få muslimer har - eller ville ha - oppført seg mer sivilisert. Dette er et påviselig fenomen som kan observeres over hele verden, jamfør oppstillingen i Hammonds bok. Frimodigheten til å oppføre seg mer muslimsk øker hos en muslim i takt med økt antall muslimer i området. Derav overproposjonaliteten i muslimsk adferd i forhold til muslimsk andel av befolkningen. Muslimske erobrere jager best i flokk, og en stor flokk bringer frem «det beste» i de gode muslimer. Den økningen av muslimsk adferd som vi nå observerer i forbindelse med den stigende andelen muslimer i Europa, kan trolig relateres til den muslimske hjernevasken.

Exmuslim og exterrorist Walid Shoebat påpeker at de muslimske terroristene ikke nødvendigvis er sinnsyke, de kan simpelthen bare være gode muslimer. I boken «Why We Want To Kill You» side 157 sier han; «Are Muslim terrorists crazy? If they are, then the chairman of the Arab Psychiatric Association is crazy as well. Adel Sadeq, chairman of the Arab Psychiatric Association was quoted saying: “When the martyr dies a martyr’s death, he attains the height of bliss… As a psychiatrist, I say that the height of bliss comes with the end of the countdown: ten, nine, eight, seven, six, five, four, three, two, one. And the, you press the button to blow yourself up. When the martyr reaches “one” , and then “boom”, he explodes, and senses himself flying because he knows for certain that he is not dead (…) It is a transition into another, more beautiful world, because he knows very well that within seconds he will see the light of the creator. He will be at the closest possible point to Allah… (Hadith Al Madina, Egypt, 23.4.2002 as cited in Al Quds Al Arabi, London, 23.4.2002).

Handlinger og holdninger som i vestlig begrepsapparat utvilsomt vil indikere en form for sinnsykdom, vil etter islamsk logikk og begrepsapparat, bare bevise at vedkommende er en god muslim. Dette kan by på utfordringer ikke minst for vestlige rettspsykiatere, ved avgjørelsen av om en god muslim skal dømmes til fengsel eller tvungen psykiatrisk behandling.

Vestens valg, oppvåkning eller undergang

Elitenes tilbøyelighet til å definer muslimsk terrorisme som galskap, skyldes to ting. Først og fremst å hvitvaske og ufarliggjøre islam. Mentalt syke mordere gjør ikke annet med oss en å påføre oss litt ubehag og et skuldertrekk. Når terroristen derimot er en ekte muslimsk terrorist, setter det skrekk i våre hjerter, som jo er poenget med terror. Muslimsk terror krever reell handling og erkjennelse fra elitene, herunder erkjennelse av sitt eget ansvar for 40 års islamimport, og ikke minst for den massive invasjonsbølgen som har pågått siden 2015. En slik erkjennelse er det siste våre politikere er beredt til å gi.  Derfor vil elitene fortsette å betegne gode muslimske jihadmordere som mentalt forskrudde utskudd. Det er kanskje også enkelte av de muslimske morderzombiene, men først og fremst er de alle sammen gode muslimer. Det er islam som har hensatt de gode muslimene i en  sinnstilstand som til tider tar en form som gjør at den med vestlige briller fremstår som en mental sykdom. Det er i slike tilfeller kilden – islam – som må angripes dersom de muslimske myrderiene i Vesten skal kunne tøyles.  

Selv om gode muslimer ser ut som mennesker, kler seg som mennesker og snakker som mennesker, mangler de totalt menneskelighet. Menneskelighet innebærer godhet og barmhjertighet mot medmennesker. Dette er fraværende egenskaper hos en god muslim.  Islam foreskriver at muslimer står over ikkemuslimer, og at vi er verdiløse, de verste skapninger på jorden, for å sitere Allah. Gode muslimer lever ut konsekvensen av at islam ikke har en gylden regel som foreskriver medmennesklig adferd overfor alle medmennesker.  Gode muslimer trives utmerket med å påføre vantro undermennesker smerte og død, fordi de ved dette utfører Allahs befalinger.

Mona Walter er en somaliskfødt svenske som naturlig nok sluttet å være muslim da hun fikk fingrene i en koran, og selv kunne se hvilken ondskap som ligger i islam. Hun konstaterer at koranen gjør mennesker om til drapsmaskiner, og at IS og Boko Haram er gode muslimer. De er bakstreverske primitive skapninger forkvaklet av Muhammeds lære. De er en utgave av menneskeheten som nødvendigvis må holdes adskilt fra sivilisasjonen, for å beskytte oss fra den ødeleggelse som naturlig følger i alle gode muslimers fotspor, enten de er voldelige jihadister eller rent politiske islamister/jihadister.

Problemet vi står overfor er ikke først og fremst fattigdom, sinnsykdom, arbeidsløshet, vestlig imperialisme etc. Mange mennesker av mange nasjonaliteter og livssyn er utsatt for negativ påvirkning fra slike faktorer. Muslimene er den eneste gruppen som bruker hverdagens ymse utfordringer som begrunnelse for å angripe og drepe «de andre». Problemet er islams ondskap, som gir muslimene befaling om og  hjemmel til å oppføre seg slik. Sinnsyke mennesker, og mennesker med en problematisk hverdag, som har blitt oppflasket med islams hat, er naturligvis mer tilbøyelige til å begå onde handlinger, enn et hvilket som helst annet menneske. Likevel er det ikke alle muslimer som følger koranens bud. Det gjør bare de gode muslimene. Islam jobber som et dødelig virus. Det ligger latent, etter å ha vært innpodet gjennom den muslimske hjernevasken av små barn. Når omstendighetene tilsier det, slår viruset ut og medfører diagnosen «god muslim». Mange muslimer lever et helt liv uten at viruset slår ut i hjernen deres, men vi kan ikke unnlate å ta islamproblemet på alvor av den grunn. Ved en rekke terroraksjoner de seneste årene har vi observert det såkalte «sudden jihad syndrome», der en muslimsk «god nabo» blir en god muslim uten forvarsel. Det skal svært få gode muslimer til, for å rive en sivilisasjon i filler. Lovverket må forbedres slik at gode muslimer kan interneres eller deporteres. Alternativet er borgerkrig og Midt-Østen lignende tilstander.

Verden har tidsvis vært hjemsøkt av andre typer pest, og store kriger har vært utkjempet uten at islam hadde en finger med i spillet. Likevel, når en ser på den tidsperioden islam har vært operativ, har denne ideologien påført menneskeheten enormt med lidelse og død. Dette er ingen tilfeldighet. Islam er verktøyet som Muhammed fant opp for å fremme sitt eget politiske prosjekt. Muhammeds mentale sykdomstilstander har satt solide fotspor i hans etterlatte hatmanual – koranen.

Våre politikere er i forsiktig (dog tvungen) oppvåkning. Noen av dem har erklært «krig» mot «terror». De snakker negativt om wahabismen og mot shiaekstremistene i Iran, for å unngå å fornærme vanlige sunnimuslimer, til tross for at krigen i realiteten står mellom islam og ikkemuslimene. Konflikten burde vært definert som krig med fundamental (ekte Muhammedtro) islam, og fred med moderat islam. Moderat islam må da defineres ved at kvinner kan velge ektefelle selv, herunder ikkemuslimsk ektefelle. Slik vil vi raskt få se at Vesten ikke har mange venner blant muslimene, og at «moderat islam» er en konstruksjon uten reelt innhold, i hvert fall om en legger en vestlig begrepsforståelse i ordet moderat. Men, målt opp i mot Muhammeds ekstreme ondskap, holdt i hevd av gode konservative muslimer, er det kanskje lett å legge lista for hva som faktisk er moderat, for høyt. Denne feilen har vi i Vesten begått i 40 år. Vi har  i k k e  ytterligere 40 år på å rette opp feilen.