Antinorske aktivister holder krigsråd i Tøyen enklaven

I arrangementet «SIAN - Politiets rolle, erfaringer fra motdemoer og veien videre» stiller islamiseringstilhengerne seg spørsmål jeg gjerne vil være behjelpelig med å besvare:  

1)    Hvordan bør «antirasister», lokalsamfunn og samfunnet generelt møte grupper som SIAN?

Det må kunne forlanges at alle inn- og utgrupper i samfunnet; Norgesvenner, Norgesfiender, islamiseringsmotstandere og islamiseringstilhengere – følger de demokratiske spillereglene som er etablert i vårt land. Ubudne gjester som ikke liker demokrati må relokaliseres til opprinnelsesland der de slipper å forholde seg til dette konseptet for samfunnsstyring.

Dessverre er realiteten at sterke globalistiske krefter (WEF mafiaen, kommunister og de koranen definerer som muslimer) - med hver sin visjon for fremtidens Norge - alle jobber for avskaffing av det Norge som SIAN forsvarer. Alle disse gruppene bryter rettsstatens prinsipper og norsk lov.

Den norske statsmakt er dessverre en del av «WEF mafiaen».

Svaret er ganske enkelt; møt oss med argumenter som er bedre enn våre. Lykke til.  

2)    Hvilken realitet er det motdemonstranter møter på SIAN-markeringer og i møte med politiet? Ivaretar politiet i tilstrekkelig grad motdemonstrantenes ytringsfrihet?

Antinorske demonstranter i Oslo møter et politi som praktiserer underkastelse for de revolusjonære samfunnsskadelige kreftene, tilsynelatende fordi etaten er tungt infiltrert av kommunister og de Muhammed kaller gode muslimer.

Politiet i Oslo tillater anarki. De oppfordrer skriftlig til fysisk mishandling og politiske attentater mot SIAN. Hva mer krever dere? At politiet forsyner dere med slagvåpen?  

Dere har i realiteten bedre ytringsfrihet enn SIAN. Antinorske demonstranter står fritt til å demonstrere hvor som helst og når som helst – unntatt når dere forstyrrer formidlingen av vårt budskap.

Dersom de destruktive kreftene hadde hatt argumenter som sto seg i debatt, ville de arrangert egne folkemøter, medvirket i fri meningsbrytning og sannhetssøken, i stedet for å kneble, mishandle og begå andre menneskerettsbrudd mot den som ytrer politiske meninger.

3)    Hvordan bruker politiet og kommunale og statlige aktører de mulighetene de har tilgjengelig mot grupper som SIAN?

Bør myndighetene bruke andre virkemidler mot patrioter enn mot andre grupper i samfunnet? Er ulikhet for loven en ønsket tilstand?

Det er et faktum at politiet i Oslo ikke nøyer seg med lovlige virkemidler for å drepe demokratiet, og oss om påkrevet.

Politiet produserer falske bevis, de lyver, de ignorerer videobevis, de henlegger vold og drapsforsøk med kjent gjerningsmann og videobevis osv.

Politiet er notoriske lovbrytere. De har også praktisert ulovlig frihetsberøvelse av voldsofre fra SIAN og andre former for intimidering og trakassering.

Kommunale og andre statlige aktører har de siste par årene hatt en større tilbøyelighet til å respektere norsk lovgivning. Jeg forstår at dette er frustrerende for de antinorske aktivistene.

4)    Trumfer ytringsfriheten politiloven, eller bør politiet benytte seg av muligheten politiloven gir til å gripe inn ved markeringer som innebærer ordensforstyrrelser, ferdselshindringer og krenkelser? 

Ytringsfriheten følger av grunnloven og de konvensjoner Norge har ratifisert. Politiloven rangerer under grunnloven og menneskerettsloven i rettskildehierarkiet.

At raddepakk ikke forstår dette er ikke overraskende. Vi møter mange politifolk som heller ikke respekterer norsk rettsorden.

Realiteten er – særlig i Oslo – at politiet grovt svikter sin tjenesteplikt idet de ikke arresterer kommunister og muslimer som bedriver ordensforstyrrelse ved våre politiske markeringer.

Ferdselshindring er ikke et tema. Politiet har grunnlovsfestet tilretteleggingsplikt, hvilket innebærer behov for sperring av gater når politiet vet at det kommer voldelige elementer fra kommunistpartiet Rødt og Allahs parti. 

Krenkelse er ikke et argument. Krenkelse dokumenterer at du ikke evner å tenke. Den krenkedes tyranni og voldsmannens tyranni er i realiteten synonymer i dagens Norge. Begge fenomener dreper demokrati. Krenkelseshysteri er en av vår tids største trusler mot vestlig sivilisasjon.

Det er «antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg» i kommunistpartiet Rødt som inviterer til møtet. Hva de har gjort for den sårbare utsatte minoriteten av nordmenn på Tøyen og i andre islamskokkuperte enklaver, er ukjent.

Innleder er Maria Wasvik fra hatgeneratoren ARS, organisasjonen som flasser medarbeidere og ledere pga sitt wokehysteri basert på behovet for å konstruere imaginær rasisme for å sikre inntektsstrømmen. Heldigvis representerer slike miljøer ikke det solidariske fellesskap av gode nordmenn. Wasvik er god på papegøying, drøvtygging og spikersuppekoking, men faller helt gjennom i møte med faktabasert argumentasjon.

Det blir panelsamtale mellom antifa aktivist – den ubudne pakistanske gjesten Sofia Rana – Løgneren Ylva H Torsteinson – og konfliktmekler Sammia Naz. Sistnevnte blir neppe arbeidsløs, tatt i betraktning den vedvarende sterke tendensen til familievold i hennes islamske ukultur.

Man registrerer med interesse at kommunistpartiet Rødt er tungt infiltrert av representanter for et religionsrasistisk apartheidkonsept som krever å dominere alle nordmenn – herunder kommunister.

Det er intet som tyder på at et slikt gjennomført inkompetent panel vil produsere substansielle faktabaserte konklusjoner på de fire temaer som skal drøftes. Gode nordmenn som vil heve nivået, kan derfor melde seg på møtet, til [email protected].