God 17. mai!

Den 17. mai 1814 ble Norges Grunnlov underskrevet og beseglet av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Vår Grunnlov er inspirert av opplysningstidens idealer, og er fundamentet for Norge som et fritt og selvstendig demokrati. I dag feirer vi vårt fedreland og vår høyt skattede frihet. Samtidig ser vi dyp bekymring at totalitarismens mørke skyer på nytt trekker over Europa.

Krigsideologien islam, vår sivilisasjons 1400 år gamle fiende, fremstår i dag som den største trusselen mot vår fred og frihet. Vi ser hvordan islamske jihadister utfører terrorangrep i europeiske land. Vi ser hvordan muslimske innvandrere i Norge begår grov kriminalitet som drap, voldtekt og ran. Vi ser hvordan tidligere stolte europeiske stormakter som Frankrike og England, stikkes i brann av muslimske ungdomsopprørere. Over hele den muslimske verden brennes våre flagg som en hatefull protest mot enhver handling som kan oppfattes som den minste fornærmelse mot islam. Våre politikere og vår presse fortier at dette skyldes islams uforlikelighet med vår kultur. Vi ser med dyp bekymring hvordan Europa forfaller i våre unnfallende og korrupte politikeres hender, med en historisk uinteressert og doven befolkning som publikum for den politiske scene.

Ali Sina, eks-muslim og redaktør av nettstedet Faith Freedom, er en blant flere internasjonale autoriteter på islam, som mener at Europa allerede er dømt til islamsk overtagelse. Han skisserer et scenario hvor det i ulike europeiske land vokser frem en sterk og militant, anti-islamsk bevegelse, fordi myndighetene ikke vil eller kan stoppe islamiseringen. Kampen om Europa vil stå mellom muslimer og europeere i en voldsom borgerkrig, men som han sier, det spiller liten rolle hva utfallet blir – for Europa vil likevel bli ødelagt. Ali Sina er ikke den eneste som har kommet med sluttprofetier over det frie Europa. De samme advarsler har vi fått fra Oriana Fallaci, Mark Steyn, Bruce Bawer, Bernhard Lewis, Walid al-Kubaisi – og dessuten kanskje Norges største ekspert på islam, Jarle Synnevåg.

Likevel vet vi at historien aldri er vært forutsigbar. Historien har vist at islams forsøk på å erobre Europa tidligere har lyktes å avverge – tross alle dystre utsikter. Ved slaget om Wien i 1683 ble den ottomanske hær stoppet av Europas forsvarere under ledelse av den polske kongen Jon Sobeskij III. Sobeskij var fremsynt og forutså den islamske trusselen mot Europa. Han hadde lenge forsøkt å samle konger og hærledere i europeiske land, men de valgte ikke å lytte til ham. Slik våre politikere og store deler av befolkningen gjør i dag, valgte aristokratiet også den gang å leve for øyeblikkets velbehag fremfor å forholde seg til den uvegerlige krigen som måtte komme.

Sobeskijs hærstyre var mindre enn én tredjedel av ottomanenes, men det lyktes en liten og ideologisk ukuelig gruppe å oppnå seier. For oss i SIAN finnes heller intet annet alternativ. Derfor legger vi vår beste innsats i å motarbeide den islamske trusselen før det er for sent, og det mest formålstjenstlige vi kan gjøre er å organisere oss og utvikle en sterk og ideologisk dedikert motstandsbevegelse, mot islamiseringen av vårt land.

I dag er den islamske trusselen forskjellig fra det den var da Muhammeds soldater stod ved Wiens porter i 1683. Leder av Det europeiske fatwarådet Yusuf al-Qaradawi sier: ”Denne gang skal muslimene ikke erobre Europa med sverd, men ved å samarbeide med de politiske myndigheter”. Vi i SIAN tar denne trusselen på alvor.

Norske politikere definerer islamsk ekstremisme som terroranslag. De er enige om at noe slikt er vi hittil ikke vært utsatt for i Norge. Dette er en sak som Politiets sikkerhetstjeneste vil ta seg av, og saken er således i gode hender. Til dette vil vi i SIAN stille et åpent spørsmål: Hvordan skal sikkerhetstjenesten forhindre at muslimske kvinner i Norge får åtte barn hver, i tillegg til den voldsomme muslimske innvandringen som skyldes henteekteskap og påfølgende familiegjenforening? Våre politikere erkjenner ikke at islamiseringen av Europa bevirkes ved den muslimske masseinnvandringen til europeiske land. Muslimene vil oppnå befolkningsflertall og får samtidig innvilget sine stadig økende krav til særbehandling i det offentlige rom. Muslimene har ført en ustoppelig erobringskrig mot Europa i mer enn 1400 år. I dag har Muhammeds soldater mer enn nok tid til å vente én eller to generasjoner før de for alvor setter kreftene inn for å overta Europa.

Vi ser aldri sekulære muslimer protestere høylytt mot islamisters forbrytelser verden over. Dette kan delvis skyldes at de aksepterer dette som en del av islamsk praksis og (kanskje enda viktigere) at de frykter represalier fra sitt religiøse felleskap dersom de tar til orde mot noe som en integrert del av den religiøs-politiske ideologien islam. Når borgerkrigen bryter ut i Europa, vil enhver muslim vite hvor han har sin lojalitet – med vilje eller motvilje. I forhold til dette må også vi, som forsvarere av det frie Europa, forplikte oss til å ta et standpunkt.

17. mai er en dag for fest og feiring, men samtidig må vi ikke glemme hva vi faktisk feirer: Vårt fedreland og vår frihet, som er blitt overlevert oss gjennom tidligere generasjoners oppofrelser og kamp. Vi må erkjenne at ingen frihet er blitt vunnet uten offer, og at ingen frihet har latt seg bevare uten vilje til å forsvare den.

God 17. mai!