Grisehodet ved moskeen var et politisk budskap

Et avkappet grisehode - neppe en velegnet måte å uttrykke et politisk budskap på - men hendelsen må ses på bakgrunn av at islamsk ideologi sto bak det som pprørte mange - en tegning av en gris ble fjernet fra bareneavdelingen, Sørlandet sykehus.

Dommen mot mannen med grisehodet opphevet:

Grisehodet ved moskeen var et politisk budskap

Muslimsk Union Agder har ikke vunnet fram med sin anmeldelse av den 42 år gamle krisiansanderen , Dan Eivind Lid, som i mai 2012 la et avkappet rødmalt grisehode utenfor byens moské med følgende tekst på en påfestet lapp: «Hei muslim, gi tilbake grisen dere tok fra oss (barneavd.) på aykehuset. Slutt å hån norsk mat og kultur. This is Norway love it or leave it. Russ 2012 Fruck Jihad.»

Politiet ila mannen et forelegg på 20.000 kroner - subsidiært 40 dagers fengsel. Utgangspunktet var et saksanlegg basert på den såkalte blasfemiparagrafen (straffelovens §142). Senere ble dette endret til straffelovens §390a: «For ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.»
Retten kom til at denne lovparagrafen kan ikke en organisasjon eller sammenslutning påberope seg. To ganger ble Dan Eivind Lid dømt i Kristiansand tingrett og to ganger ble dommen opphevet av Agder lagmannsrett. Politiadvokat Leif Aleksandersen opplyser på henvendenselse fra SIAN's nettavis at saken etter dette er henlagt. Det blir ikke aktuelt å fremme den på nytt basert på blasfemiparagrafen.
Det betyr etter det SIANs nettavis forstår at Muslimsk union Agder må finne seg i at de lever i et land der også islam er underlagt ytringsfriheten. Muslimer må finne seg i å bli «krenket» i en sammenheng som det her er tale om. Påtalebegjæringen fra Agder muslimske union er dermed satt til side.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) kan kanskje ta «litt av æren» for dette utfallet av saken. Vi skrev, etter at Krisiansand tingrett hadde dømt Dan Eivind Lid til en bot på 20.000 kroner, subsidiært fengel i 40 dager, at saken burde prøves for Høyesterett om nødvendig. Den 4. februar 2013 ble dommen anket. Advokat Bengt Waldow i Bergen tok over saken - og dermed begynte en saksgang som endte med at dommen i tingretten ble opphevet.
Waldow prosederte bl. a. på følgende forhold: Plasseringen v et grisehode utenfor et religiøst trossamfunn var et politisk budskap. Retten har ikke vurdert tolkningen av §390a i lys av Grunnloven §100. Dommen i tingretten har også en prinsipiell side mot ytringsfrihet og forbudet mot blasfemi.
Når bestemmelsen (§390a) ikke verner sammenslutninger kan ikke Muslimsk union Agder være fornærmet. Dermed foreligger det ingen gyldig påtalebegjæring. For det første er den aktuelle handlingen ikke omfattet av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. For det andre må bestemmelsen, når anvendt på en politisk ytring, tolkes innskrenkende av hensyn til ytringfriheten som er vernet i Grunnlovens §100 og i EMK 10.
Statsadvokaten i Agder hadde rubrisert «grisehodesaken» under «rasisme og hatkriminalitet i Agder politidistrikt».
AdvokatBengtmWaldow mottok trusler i forbindelse med saken - men han valgte ikke å gå til anmeldelse i den sammenheng.
Avgjørelsen i Agder lagmannsrett vil kunne vise seg å ha stor prinsipiell betydning. I Larvik var en tilsvarende sak der det ble kastet inn griseflesk på moskeens område. Politiet jaktet på synderne uten at det lyktes å få tak i dem.
Betyr det at fra nå av vil det vikke være straffbart å kaste produkter av gris mot islamsk eiendom eller mot muslimer ?
Politiet har åpenbart ikke vurdert å reise sak etter den såkalte rasismeparagafen. De aller fleste ytringer er tillatte i Norge, og ytringsfrihet er et avgjørende prinsipp i norsk lovgivning. Men denne er ikke absolutt. Det er straffbart å komme med grove hatefulle eller diskriminerende ytringer mot enkeltpersoner. Dette er lovfestet i straffelovens § 135 a, som dermed begrenser ytringsfriheten (Grunnloven § 100).
Paragrafen kalles også rasismeparagrafen, men denne betegnelsen er upresis: Lovparagrafen er ikke bare rettet mot rasistiske ytringer som rammer individer med en annen hudfarge eller annen etnisk eller nasjonal opprinnelse. Den gjelder også ytringer som er diskriminerende overfor personer på grunnlag av homofil legning, leveform eller orientering samt på grunn av religion og livssyn.