Har Sylo Taraku blitt radikalisert?

Hvem fortjener å sette agendaen? Er det noen agendaer som bør avskjæres fra adgang til offentligheten? Sylo Taraku hevder 21.4.21 at SIAN ikke fortjener å sette agendaen i debatten.

Realiteten er at det er muslimers islamske atferd som setter agendaen. SIAN ville ikke eksistert dersom Norge ikke hadde hatt et islamproblem.

Dersom Taraku hadde hatt omsorg for vertsamfunnet burde han derfor bidra til å avvikle islamproblemet fremfor å demonisere og rakke ned på de som vil bevare fred og frihet i landet han er gjest.

Taraku klandrer SIAN for at muslimer i Drammen oppførte seg islamsk. Realiteten er at volden begynte umiddelbart etter oppstart klokken 13. Ingen rakk å bli krenket, de hadde bestemt seg på forhånd for at de skulle angripe demokratiet.

Påstanden til Taraku er også problematisk fordi den impliserer at en følelse av krenkelse legitimerer vold.

Påstanden hans om at SIAN forstyrrer andre aktører sine arrangementer er ikke sann. Jeg har lydopptak av de fleste arrangementer, inkludert arrangementer der han har sittet på podiet. Det han definerer som møteplaging er saklige men ubehagelige spørsmål. Som da han selv ved boklansering på Majorstua fremhevet Tunisia som et foregangsland for demokrati, en absurd påstand sett hen til de dokumenterbare realiteter der. Tåler du ikke saklige kritiske spørsmål bør du holde deg unna offentlige debattarenaer.

Tilsvarende påstander rettes også mot oss fra miljøer som er voldsvillige og demokratifiendtlige. Når Sylo nå fremfører samme ikkefaktabaserte retorikk må det legges til grunn at han har beveget seg vekk fra den tilsynelatende demokrativennlige tilnærming han tidligere hadde.

Taraku nevner roseutdeling etter en koranbrenning i Drammen. Blomsterutdeling er en metode som Det Muslimske Brorskap benytter i Egypt. Blomsten i seg selv betyr med andre ord intet. Islamproblemet er like vitalt etter at blomsten er visnet.

Taraku klarer ikke å unngå buzzwords som konspirasjonsteori. Av forståelige grunner unnlater han å påstå noe konkret om hva det er SIAN sier, som kan defineres som konspirasjonsteori. Vi kunne kanskje ta en offentlig debatt om temaet, hvis han tør. 

Det Taraku kaller dehumaniserende retorikk om muslimer er i realiteten en forklaring av årsakssammenheng mellom hva profeten definerer som god islam, og islamsk atferd fra dem som profeten kaller gode muslimer.

Taraku underbygger her det faktum at muslimer sliter med å klare å definere seg som individ frikoblet fra tankesettet islam. Det er ikke SIAN sin skyld. Dette psykologiske fenomenet har for øvrig Shahram Shaygani tidligere redegjort godt for.

Taraku hevder - i strid med foreliggende statistikk - at jeg representerer få nordmenn. Det mest interessante ved denne påstanden er at han fullstendig unnlater å fremsette konkrete påstander om hva det er SIAN hevder – som er i strid med teologi og empiri. En påstand blir ikke uriktig uansett om kun én person fremsetter den. Ytringsfrihetskommisjonen i 1999 peker i så måte på Jesus, Sokrates og Galilei som sto alene om sine påstander, uten at påstandene av den grunn var «feil». Argumentasjonen til Taraku er kvalitetsmessig på barnehagestadiet.

Taraku har tidligere innrømmet at han er teologisk analfabet, og at han måtte lære å be av asylsøkere i Norge. Han har konstruert en islamversjon som har liten korrelasjon med profetens islam. Derfor er ikke hans islam det ekte islam som SIAN informerer om. Med mindre jeg har rett i antagelsen om at han nå er radikalisert.

Drammens Tidende har nektet å publisere dette innlegget i sin opprinnelige lengde idet «de anser denne debatten som avsluttet». En debatt er ikke avsluttet før begge parter har fått sagt sitt, Hege Breen Bakken.