Islams stygge ansikt

Islamisten og shariastudenten Mohyeldeen Mohammad advarte om terrorangrep på norsk jord under karikaturdemonstrasjonen 12.02.10. (Foto: NRK)

Islams stygge ansikt

Fredag den 12.02.10 kunne vi lese på NRK Tekst-TV at ”flere tusen muslimer protesterte høylytt, men fredelig mot trykkingen av karikaturtegninger i Dagbladet”. Demonstrasjonen skulle likevel vise seg ikke å være ”fredelig” så altfor lenge. Det tok nemlig ikke lang tid før en av initiativtakerne til demonstrasjonen, Mohyeldeen Mohammad, sa at hvis ikke nordmenn slutter med å håne profeten deres, så ville Norge få sitt 11. september eller 7. juli. Dette utsagnet, som vanskelig kan ses på som noe annet enn en ren terrortrussel, har skapt engstelse blant mange nordmenn.

Det skulle heller ikke gå lang tid før flere kjente personer kom på banen for å gi uttrykk for at Mohammad hadde overtrådt ytringsfrihetens rammer. Høyre-leder Erna Solberg uttalte at ”terroradvarselen som ble fremsatt under demonstrasjonen, var et alvorlig tilbakeslag for integreringen.” Hun fryktet også at ”den åpne og liberale dialogen ville bremses i frykt for terror”. Religionsforsker Kari Vogt uttalte at slike ytringer under en ellers fredelig demonstrasjon var krenkende overfor nordmenn. ”Her har vi demokratiske rettigheter for å gi uttrykk for våre synspunkter, men bare det å nevne en slik ting er krenkende”, sa religionsforskeren. SVs Heikki Holmås støttet også Dagbladets publisering av Muhammed-tegningen, som en gris med labbene på Koranen.

Det er jo interessant å se at når det virkelig stormer, så kommer det storfolk på banen, som vanligvis kvier seg for å snakker om islam og muslimers alarmerende oppførsel.

Det skulle vise seg at Mohammad ville komme med flere oppsiktsvekkende utsagn i de påfølgende dagene. Han uttalte blant annet at muslimer ikke kunne leve sammen med kristne og jøder i Norge. Kanskje Mohammad også da skulle ha tenkt på at kristne, jøder og andre ikke-muslimer hver eneste dag får stadig større problemer med å leve sammen med muslimer? Videre uttalte Mohammad at demokratiet ikke var islamsk, og følgelig ikke skulle anerkjennes av muslimer. Dette fordi demokratiet fulgte menneskeskapte lover, og ikke lover gitt av Allah.

Det er slike utspill som leder mange til å si: Vel, hvis Mohammad og andre som ham ikke liker de demokratiske og menneskeskapte lover og regler som gjelder i Norge, så får de flytte tilbake de shariadiktaturene som de kom fra.

05.11. 09 skrev også Mohammad på sin Facebook-profil at vantro burde få hodet kuttet av. Kort tid deretter kom Mohammad med den groteske uttalelsen at homofile burde drepes ved steining. Mohammed sa også at det var enhver muslims plikt å ha samme mening, slik Allahs lovbud forordner. Muslimer som ikke delte samme oppfatning, var enten frafallne eller uekte muslimer, sa Mohammad. Dette vakte igjen voldsomme reaksjoner blant politikere og vanlige folk. Uttalelsen ble politianmeldt.

Til sist drapstruet Mohammad to journalister fra Dagbladet. For dette ble Mohammad politianmeldt, og han ble så pågrepet ved Larvik politistasjon. Dessverre lot politiet Mohammad slippe fri umiddelbart etter siktelse. Dette minner om løslatelsen av de fem somalierne i Danmark torsdag den 18.02.10 etter at de hadde drapstruet Pia Kjærsgaard, leder for Dansk Folkeparti.

Løslatelsen av Mohammad virker uforståelig. Det er jo da en kan lure på hvor mye kriminalitet og lovbrudd en må begå, før politiet finner en interessant. Eller er det slik at politiet er like handlingslammet, redd for muslimers reprimander og voldelige utspill, som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre synes å være, mens hele Mohammad-striden har pågått?

Dersom politikere eller politiet ikke er i stand til å slå hardt ned på kriminelle islamister, så har de ingenting i hverken politikken eller ordensmakten å gjøre.

Abid Q. Raja, som selv er muslim, gir rødgrønn innvandringspolitikk skylden for muslimsk ekstremisme. Han mener at det vi nå ser, er resultatet av sosialdemokratiets innvandringspolitikk. En innvandringspolitikk uten krav til de nye som kommer, fører til at ekstremismen vokser frem rett foran nesen på oss, sa Raja.

Torsdag den 18.02.10 fikk vi vite at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) øker terrorberedskapen i Norge. PST fremholdt at striden rundt karikaturtegningene brukes bevisst (av muslimer) i den ideologiske propagandaen. Norge er også i ferd med å gå over i en ny fase, uttalte PST-sjef Janne Kristiansen. Hun la til at hun ser en utvikling tilsvarende andre europeiske land, der terrorhandlinger er blitt utført eller forsøkt utført – med andre ord større risiko for terroranslag mot Norge.

PST mener at Mohammad er en sikkerhetsrisiko. Forbindelsen mellom enkelte, ekstreme muslimer og kriminelle bekymrer norske sikkerhetsmyndigheter, som jobber på spreng for å avdekke terroristlenker. PST frykter også at personer som har fått krigstrening i utenlandske ekstrimistleire, kan komme til å utgjøre en fare her hjemme. PST ser en økt radikalisering i enkelte muslimske miljøer.

Dette er heller ikke ulikt hva nyhetsredaktør i DagenMagazinet, Vebjørn Sellbekk, har uttalt. Han frykter nemlig at miljøet er større enn det PST, politikerne og mange mennesker tror. For selv om de radikale miljøene er små, så er det mange ”fredelige” muslimer som støtter det de står for.

Dessverre er det nok slik at i realiteten, så har hverken den ene eller den andre etaten noen fullstendig oversikt over hvor mange ekstremister det i faktisk finnes i Norge. Tallene som de opererer med, utgjør kanskje bare toppen av isfjellet.

De moderate muslimene vil også bli utsatt for et større press fra de ekstreme. I islam er det slik at de mest ekstreme og dedikerte, kontrollerer de nest mest ekstreme, og så videre. På denne måten oppstår det frykt og redsel blant muslimer for ikke å være ”ekstreme nok”. Hvis muslimske jenter i Norge blir ”for vestlige”, så kan de bli straffet med æresdrap. I Sverige ble en muslimsk jente kastet utfor altanen og drept fordi hun var blitt for svensk.

I 2009 kom 78 % av alle asylsøkere til Norge fra muslimske land, viser UDIs statistikk. Det kan forstås at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har vært unnfallende i forhold til Mohammad-saken. Kan det skyldes at politikerne i regjeringen, har lite eller ingen kunnskap om islams ideologi? En grunnleggende innføring i dette emnet burde vært pensum for alle folkevalgte.

Støre har i årevis arbeidet for ”dialogsamtaler” med muslimer. Disse har imidlertid vist seg å ha hatt liten virkning. Dernest har han på en stygg måte vist at angrep er det beste forsvar. I samtaler med Siv Jensen har angrepet henne på usakelig vis, i stedet for å angripe Mohammad og det kriminelle ved islam. Riktignok sa han at det er politiets oppgave å straffe Mohammad dersom han brøt norsk lov, men hva hjelper det når politiet løslater Mohammad ganske umiddelbart? Da er vi kommet like langt.

Det positive er likevel at Mohammad-saken nå har åpnet øynene hos mange nordmenn. Muhammad har virkelig vist islams stygge ansikt. Derfor er det nå et krav fra den norske befolkning om å få Mohammed tiltalt og dømt for sine straffbare utsagn. Den gode nyheten er at det også kan la seg gjøre. Mohammad har nemlig overtrådt straffelovens paragraf 135 a) og kan dermed risikere et fengselsopphold på tre år. Lovbestemmelsen setter straff blant annet for ”den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring om noens homofile legning, leveform eller orientering.”

Dessverre lot myndighetene Mohammad uten problemer reise tilbake til Medina i Saudi-Arabia for å fortsette sine shariastudier. Vi kan anta at store deler av den norske befolkning nå har sett seg mer enn lei på denne grenseløse naive og snillistiske holdningen som våre politikere og politiet representerer.

Bjørg Irene Ljones