Men muslimene vil ikke integreres!

Ingen ”god muslim” går i 17-mai-tog uten hijab og islamsk ”uniform”. (Foto: SIAN)

Aftenposten ivrer for opprettelse av integreringsdepartement

Men muslimene vil ikke integreres!

Aftenposten går i en leder 28. september sterkt inn for forslaget om å opprette et integreringsdepartement, men det avisen ikke nevner – ikke vil vite av – er det faktum at muslimer vil ikke integreres!

Avisen vil at det nye departementet i Einar Gerhardsens ånd skal løfte opp innvandrerne til bedre økonomisk standard. Det kan selvsagt bare skje ved at staten og det offentlige for øvrig bevilger enda større summer til de fremmedkulturelle. Aftenposten synes å være opptatt av den tanke at hvis bare norske myndigheter og storsamfunnet satser på å ”integrere” de fremmede, så vil vi fortsatt ”ha et godt land å bo i”. Hvis vi ikke lykkes vil vi, ifølge avisen, få et ”høyere konfliktnivå og større skillelinjer mellom samfunnsgrupper”.

Dette dreier seg om ”innvandrerbefolkningen”, men redaktøren stikker under stol at her i landet, så vel som i Europa for øvrig, har vi ingen problemer med innvandrere som kommer fra vestlige land. Problemet vi har er utelukkende og eksplisitt knyttet til befolkningen fra muslimske stater. Muslimene har intet ønske om å integrere seg i det norske samfunn.

Et nytt integreringsdepartement og byråkratene som blir å finne her – kan jobbe med integrering av muslimer til krampen tar dem – de må mislykkes. Mona Salin i Sverige kan fortelle alt om de milliardene svenskene har satset på dette området – og i dag sier hun: Vår integreringspolitikk har mislyktes fullstendig.

Aftenposten vet, eller burde ha visst, at dialogmøter med muslimer er bortkastet tid. Det har vært avholdt hundrevis slike møter. Demokratiske og tolerante innstilte nordmenn har konstatert at den fanatisme islams talsmenn legger for dagen er skremmende.

Med brask og bram startet de røde venstresosialistene allerede i 1980-årene den landsdekkende organisasjonen: ”Ja til et fargerikt fellesskap.” Over 120 organisasjoner ville være med. Et eget sekretariat ble opprettet i Kommunenes Sentralforbund – det ble nedsatt et styre på 20 representanter. Nå skulle muslimene møte vennskap og varme i Norge. Det ble lagt opp til hundrevis av kulturarrangementer i bygd og by under vignetten: ”Hva skiller – hva forener?”. Tiltaket ble møtt med begeistring til og med av FN! Venstresosialister som glødet for dette revolusjonerende nye tiltaket, uttalte at det var tale om ”en bevegelse og en organisasjonstype av helt ukjent karakter!”. Det som her skulle skje var angivelig ”den beste garanti for å skape et samfunn tuftet på respekt, realisme og åpenhet i forholdet mellom mennesker fra forskjellige kulturer som har søkt til Norge som sitt nye hjemland, ofte på flukt fra årelange lidelser, diskriminering og vold.”

De røde sosialistene fikk mange med seg i andre politiske grupperinger. Her skulle det bygges opp en svær landsomfattende folkebevegelse der det ”fargerike fellesskap” skulle få en ny vår. Staten skulle ta regningen! Alt var fryd og gammen – det var ingen grenser for entusiasmen og vyene!

Alt raknet – hele opplegget falt fra hverandre. Organisasjonen ”Ja til et fargerikt fellesskap – solid plantet i norsk jord” gikk rett i dass. Intet er tilbake. Det viste seg da som nå – muslimene ønsket ikke noe fellesskap med ”de vantro” – det er da også forbudt ifølge Koranen. Islamister vil ikke ha noen befatning med norsk kultur. For dem er det kun Koranen, profeten og islam som teller.

Tiden for dialog, åpenhet og toleranse er over. Aftenposten må en gang skjønne at det er bare konfrontasjon med det menneskefiendtlige system islam representerer som fører fram, men her stikker Aftenposten og avisredaktører flest pipen i sekken, dessverre.