SIAN angrepet av offentlig finansierte steinkastere

Unorsk barbaradferd i shariaenklaven Tøyen

SIAN angrepet av offentlig finansierte steinkastere

Steining er en del av berikelsen som følger med islamimport.

Det ble en skammens dag for ordfører Marianne Borgen og bydelsutvalget i gamle Oslo da de venstreblivne og De Uintegrerbare på politikernes oppfordringer gikk sammen i en orgie av unorsk adferd på Tøyen senter.

Til glede for tilhørere som ble forstyrret av antidemokratisk adferd fra deler av publikum, er video av talene lagt ut på vår videokanal:

Arne Tumyr

Ellen Due Brynjulfsen

Max Hermansen

Lars Thorsen

Kareem Sadraee

Anna Bråten

Godhetens tanketomhet har det siste året uviklet seg i en usivilisert retning, og manifesterer seg stadig oftere i håndfast ondskap. De som ikke vil Norge vel, er i økende grad desperate over at deres mål og midler eksponeres av faktabaserte folkeopplysere, som SIAN. Responsen deres er ikke skamfullhet og reorientering i retning en mer anstendig omgang med meningsmotstandere. Svaret fra så vel muslimer som venstreblivne er mer vold og mer verbalvold. Det oppløftende aspektet ved polariseringen mellom gode og onde samfunnskrefter er at allmennheten observerer hva som foregår. Folk lar seg ikke dupere av vås og løgn fra gammelmedia og politikere. Folk ser at noe er råttent og de ser hvem som truer samfunnet vårt.  

Menneskerettighetsaktivisme i en enklave forpestet av islam er nødvendigvis et utfordrende foretagende. Når bydelens islamofile godfjotter i tillegg spreller med alle ekstremiteter i gjentagende forsøk på å slippe å følge norsk lov, er det intet mysterium at SIAN sin folkeopplysningsstand på Tøyen fikk en varm og voldelig velkomst.

Aldri før har SIAN avholdt et arrangement som har vært mer omtalt i media både før og etter. Medieomtalen bekrefter at vi har en sykdom i samfunnet vårt. Islampest ledsaget av politisk korrekthet gir dårlige prognoser for et hvert samfunn. SIAN er en del av medisinen.

Det er ikke akseptert at borgerne oppfører seg norsk i de islamske enklaver. Forsøk på demokratiutøvelse besvares med verbal og fysisk brutalitet. Negative karakteristikker av person og organisasjon hagler. Kritikken kunne vært fruktbar dersom den hadde vært forankret i virkeligheten, og om noen kunne peke på hva det er ved SIAN sin faktabeskrivelse som er feil. Problemet er jo nettopp det, at vi beskriver en observerbar tilstand samt teologiske og historiska fakta. Sannheten kan vanskelig annulleres på demokratisk vis, derav den udemokratiske adferden fra blant andre Oslos folkevalgte. 

Alle snakker om at SIAN deltar i samfunnsdebatten. Ingen tør å gå konkret inn på budskapet vårt. Diskusjonen bør ikke dreie seg om hvor vidt SIAN er rasister eller nazister. Diskusjonen bør dreie seg om hvor vidt det budskap SIAN fremfører er basert på sannhet og observerbar virkelighet. Det maniske fokuset på å stemple oss viser tydelig at de venstreblivne og De Uintegrerbare er tomme for argumenter. Herav følger også deres sterkt økende tilbøyelighet til verbalvold og fysisk vold.  Frykt for sannheten er et dårlig utgangspunkt dersom man ønsker å drive ærlig journalistikk eller politikk. Norges islamproblem blir ikke mindre av å late som det ikke er der. Når voldselementer og antidemokratiske krefter bejubles av politikere og medier, får de bekreftelse på at vold og andre former for menneskefiendtlig adferd er sosialt akseptert.

Begivenhetene før, under og etter Tøyen standen forteller oss at ikke alle deler av Norge er norskkontrollerte. Tøyen er en av de enklavene der De Uintegrerbare og deres medløpere gjør krav på å få definere en rettstilstand som avviker fra den norske. At både bydelsutvalget og ordføreren er medskyldige i dette monumentale sviket gjør ikke saken bedre.

Standarden var satt allerede før vi ankom. Ambulansepersonell med ferdig oppredde bårer sto parat bak standsområdet. Ordensmakten vet godt hvilket voldspotensiale som ligger i det bedervede menneskematerialet som er gitt tilnærmet ubegrenset råderett over Tøyen torg.

Demonstrasjoner mot et politisk arrangement er helt ok. Motarrangementer som driver støyterror i en grad som blokkerer formidlingsfrihet er straffbart. Det er et lovbrudd fra bydelsutvalget å gi tillatelse til den ulovlige adferden, og det er skjerpende at motarangementet hadde forhåndsannonsert at de ville bryte straffeloven. Politiet ignorerte alle andre lovbrudd enn ren voldsutøvelse. Den rabiate menneskemengden var simpelthen for stor til at det var plass til dem alle baki svartemarja.  

Tøyenbataljen gir assosiasjoner til Gjøvikslaget for to år siden der redaktør Sønstelie egget opp egnens voldsmuslimer til å oppføre seg islamsk -  og ga næring til hatet som bor i De Uintegrerbare. Han sto den gang selv hjelpeløs og så på at bermen gikk amok.

Det samme skjedde på Tøyen. Her var det en ordfører og et bydelsutvalg som hadde satt seg fore å hindre demokratiet i å utfolde seg. I et halvt år har kommunepolitikerne opptrådt udemokratisk og lovstridig, og slik gitt muslimer og andre subversive elementer legitimitet i sitt hat mot Det Norske. Begivenhetene på Tøyen var en helt naturlig og forutsigbar finale etter politikernes innsats i forkant. At muslimer oppfører seg islamsk bør ikke overraske noen. At de totalitære kommunistene opptrer i tråd med egen 100 år gammel praksis er heller ikke oppsiktsvekkende.

Det ble kastet store mengder egg, matvarer, paraplyer, trestokker, mobiltelefoner, flasker og stein. Tre steinkastere ble arrestert idet de beveget seg opp på taket for å komme i en gunstig posisjon for å angripe SIAN.

Når voldelige elementer opplever at myndighetspersoner gir dem klarsignal til antidemokratisk og voldelig adferd, har politikerne beveget seg langt vekk fra de prinsippene rettsstaten er bygget på.  Bydelsutvalget hadde bevilget 50 000 kroner til denne shariafesten der norske frihetsverdier skulle drepes. Dette til tross for at arrangøren hadde forhåndsannonsert sitt forsett om å bryte norsk lov. Takket være det økonomiske bidraget var voldselementene fulle av energi, de visste de hadde politikernes aksept for å bryte loven, og de hadde rikelig med matvarer og brusflasker å kaste etter oss.

Bydelsutvalget ville stoppe vår markering med argumentet «Tøyen torg er lekeplass for barn og et viktig møtested for folk i bydelen. Det er et sted som er helt uegnet for demonstrasjoner, motdemonstrasjoner og stort politioppbud». Likevel velger de å gi tillatelse til et motarrangement, og de trekker ikke tillatelsen når motarrangementet tilkjennegir at de vil bryte straffeloven. Tvert i mot mente bydelsutvalget at lovbruddet er så prisverdig at de valgte å bestikke lovbryterne med kr 50 000 for å sikre maksimal støy og antinorsk adferd på det samme sårbare torget de mener må skjermes for den samme adferden politikerne selv understøtter og oppmuntrer til. Hykleri blir for mild betegnelse på politikernes nidingsdåd.

Bydelsutvalgsleder Line Oma sa på Dagsnytt 18 at : «Vi har en sjanse til å vise at vi er mye bedre enn SIAN».  Det gikk dritt, Oma! Fasiten viser at Oma ved sin intolerante og hatefulle holdning til folkeopplysning og demokratiutøvelse, har gjødslet hatet og intoleransen som bor i en betydelig del av befolkningen i hennes bydel. Takket være hennes adferd vil volden bli enda verre neste gang det kommer menneskerettighetsaktivister for å holde en markering i hennes bydel.

Man kan undres over om skitne vantro politikere som Line Oma og Marianne Borgen noensinne vil skjønne at å mate islamdyret på denne måten, er dødelig for det samfunnet de selv er en del av.

Før Tøyenstanden var det ikke måte på hvor mange politikere som var frampå og mente noe offentlig om hvor skrekkelig det var at Tøyen skulle betraktes som en del av Norge, og eksponeres for fri meningsbrytning slik man normalt bedriver i vestlige demokratier.

Etter avholdt stand var allmenhetens dom klart i favør av SIAN sin ytringsfrihet. Støyterroristene og de skyldige politikerne fikk ikke medhold i sin nedrige adferd.

Inga Marte Torkildsen dum nok til å stikke hodet frem, hvilket genererte hundrevis av negative tilbakemeldinger om det hun hadde deltatt i.

Den pakistanske arbeiderpartist Farukh Qureshi fremsatte på twitter en påstand om at hans medsammensvorne serverte varme og kjærlighet. Hele medienorge samt våre videoer motbeviser påstanden fra muslimløgner Qureshi. Han hevdet SIAN serverte hat, og etter straffeloven i hans eget tilbakestående hjemland har han rett. Der blir folkeopplysere av vårt kaliber drept.

Shariasoldat Marian Hussein fra SV var også begeistret; «For en dag, så mye kjærlighet og fellesskap». Ja, kjærligheten til islam var utvilsomt like sterk som brorskapet mellom De Uintegrerbare.  

Islamist Siavash Mobasheri som har infiltrert  det lokale kommunistpartiet var til stede. Han rakk ikke opp hånda da jeg spurte de tilstedeværende muslimer om de tar avstand fra koranens hat og voldsbefalinger. Ikke en eneste muslim ga tegn til å ønske seg noe annet enn sharia for Norge. Samtlige muslimer på torget må derfor åpenbart deporteres.

Det er flott at De Uintegrerbare elementene som har infiltrert norsk politikk så tydelig erklærer at de har et verdisett som er fiendtlig til Norge og landets ikkemuslimske innbyggere.

Det kommunistiske nettstedet Vårt Oslo hevder tilfreds at deres voldelige venner på Tøyen vant fordi de var flere enn folkeopplyserne fra SIAN. Det er en patetisk anførsel. Det er ikke en gang et argument.  Å dømme etter reaksjonene fra allmennheten på sosiale medier, liker folk flest dårlig at rabiate demokratifiender gjør sitt beste for å skade og/eller drepe politiske motstandere i Norge. Når en journalist/aktivist teller tilstedeværende fremfor å gå inn på en drøfting av argumentene til de to partene, vet man at journalisten/aktivisten erkjenner sin egen tilkortkommenhet mht faktabasert argumentasjon.

Da SIAN pakket sammen på avtalt tid, sang blodradden ”seiern er vår”. Hva konkret de eventuelt vinner ved å bole islamdyret og drepe demokratiet vil kanskje overraske dem. De fleste venstreblivne er jo dønn stupide teologiske analfabeter. Derfor vil SIAN fortsette sin folkeopplysningsvirksomhet, også neste sesong.

«Europa er naive. De tar i mot alt for mange muslimer. Vi som har levd sammen med muslimer i århundre vet hva det innebærer. Se bare på hva som skjer i Irak, i Syria.» Erkebiskop Abdulahad Gallo Shabo, Den syrisk-ortodokse kirken i Södertälje (Vårt Land 20.12.2014)