SIAN på barrikaden

TV2 markedsfører SIAN i eget TV program

SIAN på barrikaden

Uinviterte voldsmuslimer som misliker ord

Uinvitert voldsmuslim som misliker ord

TV2 har viet deler av en episode av «Norge bak fasaden» 11.1.21 til SIAN. At programtittelen passer dårlig kan vi bære over med. SIAN er på barrikaden, ikke bak fasaden.

Episoden dreier seg hovedsakelig om ekstremister i ordets rette forstand, det vil si folk som er voldsvillige. At TV2 blander inn SIAN i et slikt selskap er forsettlig. Det er meget alvorlig, fordi det av islamske ekstremister vil oppfattes som klarsignal til å oppføre seg islamsk mot SIAN. Islams respons på kritikk er som kjent drap.

Det mest positive som kan sies om programmet er at allmenheten får se med egne øyne hvor infisert Oslo er av islamproblemet. Når TV2 her inviterer folk til å mislike SIAN kan Hvermansen logge på vår egen nettside og selv konstatere hva vi faktisk sier, i uredigert form.

Dersom du er opptatt av vestlige frihetsverdier, og/eller har interesse av å få et usensurert og uredigert bilde av hva som ble sagt og gjort på krenkefesten i Oslo 29.8.20 som TV2 viser opptak fra, må du se talene på vår videokanal

Anna Bråten vs Kadafi Zaman herunder koranskjending

Muslimvold mot Anna Bråten

Kadafi Zaman intervjuer Lars Thorsen

Lars Thorsen

Stig Andersen

Ellen Due Brynjulfsen

Kareem Sadraee

Kjersti Margrethe Adelheid Gilje

SIAN Facebookstream(for de som mistenker at talevideoene våre er like manipulerte som TV2 sitt videomateriale)

Tredjepart stream

Tredjepart Youtube

Document video

Det er positivt at TV2 har satt fokus på den kulturrevolusjonen som ryster nasjonen. For det er det de gjør, selv om deres forsett selvfølgelig er noe annet. De vil demonisere menneskerettsforkjemperne i SIAN, og sette SIAN i bås med terrorister og potensielle terrorister.

Den virkeligheten som SIAN setter fokus på er at islam truer med å rive i filler samfunnet vårt. Naturlig nok ser ikke de destruktive kreftene med blide øyne på vår folkeopplysning. Når sant skal sies, ser ikke vi med blide øyne på aktivister som vil ødelegge Norge heller. Dette fremkommer også tidvis av innholdet i våre taler. Herunder Anna Bråtens oppgjør med løgnerne i gammelmedia, som TV2 klippet slik at det feilaktig fremstår som et personangrep på Kadafi Zaman.

Det er all mulig grunn til å kritisere gammelmedia. Journalistikk er å fortelle folk nyheter de ikke har lyst til å høre. Alt annet er PR, i realiteten aktivisme forkledd som journalistikk. At aktørene i gammelmedia ikke gjør jobben sin, er et faktum. Eksistensen av alternative medier beviser den påstanden. Dette må folk ha i bakhodet når de skal evaluere den virkelighetsfremstillingen som gammelmedia tilbyr. Aktivistene derfra har sin egen agenda, og den er åpenbart ikke å bevare det samfunnet våre forfedre bygde. Av den grunn er det ikke overraskende at TV2 klipper og presenterer kampanjejournalistikk av det forvrengte slaget.

Kadafi Zaman kan islam godt, og han kan Norge godt. Han vet at det SIAN bedriver er folkeopplysning om ondskapen i hans egen religion. At han motarbeider SIAN med uredelige virkemidler indikerer at han ikke står på Norges side i den pågående konflikten.

Å bedrive undersøkende journalistikk om potensielle terrorister er ekte journalistikk. Å løgnaktig fremstille SIAN slik TV2 gjør, er aktivisme. Det er farlig hundefløyting. Den pakistanske TV2 medarbeideren skaper forsettlig et feilaktig inntrykk av at SIAN vil ham til livs. Slik hundefløyter han til sine trosfeller; SIAN er et legitimt mål, vi er en trussel mot ummaens fotsoldater. Kadafi Zaman er klok nok til å vite nøyaktig hva han gjør. Han vet også at det er tusenvis av tros/meningsfeller som ikke er like godt utstyrt i toppetasjen, som lett kan manipuleres til å utføre Allahs befalinger i Norge.

Om kort tid er vi i gang med standssesongen igjen. Det blir spennende å se om noen da har latt seg inspirere av TV2 sin demonisering, og begir seg ut på jihad fi sabilillah. Det er helt naturlig dersom en uintegrerbar gjest føler seg berettiget til å drepe SIAN medlemmer, etter å ha blitt foret med de manipulerte fremstillingene fra TV2.

En teaser som ble publisert av Kadafi Zaman var sett mer enn 400 000 ganger på Twitter og Facebook før TV sendingen. Der har TV2 klippet utsagnene fra Bråten slik at det fremstår som om hun snakker direkte til Zaman idet hun slår fast at mediene som sådan ikke har livets rett. Det fremstilles som en drapstrussel mot den pakistanske reporteren.

TV2 gjentok denne grove virkelighetsforvrengningen på God Morgen Norge 11.1.21. Hvorfor forvrenger TV2 innholdet i SIAN sin mediekritikk når det mest fremtredende fenomenet ved standen den dagen var den muslimske hatbølgen og hemningsløs muslimvold under og etter standen? Burde ikke kanalen i stedet laget et TV program om de voldstilbøyelige barbarene som vi har importert i hundretusentall?

TV2 slo fast i morgensendingen at «Norge bak fasaden» skulle dreie seg om hatkriminalitet og terror. Den eneste hatkriminalitet og terror som programmet eksponerte i de sekvensene der SIAN medvirket, ble utført av uintegrerbare muslimske gjester. Da er det drøyt av TV2 å fremstille SIAN som busemannen/busedama.

På God morgen Norge hevdet programlederen at Bråten er rasist fordi hun beskriver mediebransjen i lite smigrende ordelag. Men «journalist» er ikke en rase. Samtidig fremstiller Kadafi Zaman seg som offer, fordi hun har påpekt at han er pakistaner og journalist.

Hvorfor fremstiller Kadafi Zaman seg selv som offer når han vet at talen ikke gikk for seg slik TV2 har klippet den? Narrativet de bygger er at han trakasseres fordi han er muslim. At SIAN forfølger ham fordi han er muslim. Zaman vet selv veldig godt hvordan det er å bli forfulgt i virkeligheten. Det er faktisk noe annet enn å måtte ta i mot en skyllebøtte på vegne av en bedervet journalistand. Zaman fikk grisebank av pakistansk politi i fjor, så han kan islam både i teori og praksis. Likevel medvirker han til å fremme islams sak i Norge ved å forsøke å skade et fredelig og frimodig islamkritisk miljø.

Det oppgjøret Bråten tar med Kadafi Zaman i hennes tale på krenkefesten 29.8.20 har sammenheng med TV2 nyhetene kvelden før. Der deltar han i et innslag hvor de muslimske barbarene sin islamske adferd i Bergen en uke tidligere unnskyldes med at kommunister angivelig oppildnet de uinviterte uintegrerbare gjestene. Narrativet som mediehuset vil selge er at når de som Muhammed og koranen beskriver som gode muslimer oppfører seg islamsk, da er det alltid de skitne vantro sin skyld. Muslimer har aldri ansvar for egne handlinger, slik resten av menneskeheten har. Om det er kommunister med dårlig kroppshygiene eller vantro med åndelig skittenhet som har gis skylda er ikke så nøye for TV2. Det viktige er å fremholde at muslimene selv aldri har skyld når de oppfører seg islamsk.

Ervin Kohn har senere sluttet seg til sutrekoret, og slår i Nettavisen fast at det å kalle Kadafi Zaman for pakistaner krenker hans menneskeverd. I Kohns optikk er «pakistaner» et uhyrlig skjellsord på linje med kakerlakk. Ham om det.

Yasir Ahmed fra Islamsk Råd medvirker i programmet. Han bekrefter at de unge uintegrerbare gjestene vil kunne oppføre seg islamsk fordi de hverken begriper eller respekterer norske frihetsverdier. Det kan jeg skrive under på, men at muslimer misliker menneskeskapte lover er islams skyld. Ikke SIANs.

TV2 har i programmet gjort seg flid med å sette søkelys på et reelt samfunnsproblem; polariseringen som politikerne har skapt og stadig dyrker ved å øke antallet uintegrerbare mennesker i landet vårt. Det er ikke individene på Norges og islams side av kulturkonflikten som har skapt polarisering. Det er politikerne. Glem aldri det. Den voksende kløften, tapet av tillitssamfunn, sammenhengskraft og velferdssamfunn er villet politikk. Muslimer, patrioter og det store flertall tafatte sauer er alle bare brikker i et spill.

Breivik og Manshaus er symptomer, politikerne er sykdommen. Hva kuren er, er det delte meninger om. På samme måte kan man si at muslimterroristene som lager helvete over store deler av verden mer enn fem ganger hver dag, er symptomer på islamproblemet. De oppfører seg som koranens forfatter og islams oppfinner har befalt dem. Her har vi den store forskjellen på høyre/venstreorientert, separatistisk - og den islamske terroren. Alle er basert på politiske doktriner men kun muslimterror er samtidig en religiøs handling. Det er derfor den er det største terrorproblemet målt i antall terrorhandlinger og ofre. Det er også derfor den er vanskeligst å bli kvitt, og det religiøse aspektet forklarer hvorfor politikere er så uvillige til å diskutere muslimterror og alle andre uønskede former for islamsk adferd (Jeg kan forresten ikke komme på en eneste form for islamsk adferd som er positiv for menneskeheten som sådan).  

At Bråten påpeker at pakistanere ikke er flyktninger er relevant. Nordmenn er en sårbar minoritet. Det er ikke pakistanere. Vi får stadig høre at vi må ta i mot muslimer fra all verdens dysfunksjonelle islamske land. Når folk klarer å uttale «asyl» tilsidesettes enhver omtanke for landets ikkemuslimske befolkning. Folk som faktisk flykter fra islam – ekte flyktninger – utsettes derimot ofte for skammelig adferd fra immigrasjonsmyndighetene.    

At Bråten problematiserer at pakistanere er i Norge er et legitimt politisk standpunkt. At det faktisk finnes enkeltindivider her med pakistansk bakgrunn som er strålende mennesker, endrer ikke det faktum at pakistansk tilstedeværelse i sum har negativ påvirkning på samfunnet. Bakteppet er at pakistanske muslimer har vært i India i 1000 år uten å integrere seg. Deres verdibidrag i samfunnet der er ikke positivt. Det er det heller ikke i Norge, samlet sett. Stammementalitet, ukultur, intoleranse, segregering og kvinne/barnemishandling er bare noen av stikkordene som hører til i den debatten. Pakistan er i dag ett av verdens verste drittland. Det er islam sin skyld. Det er legitimt å frykte at de som har gjort Pakistan til det det er, også skal gjøre Norge til en klone av sitt tilbakestående hjemland. Det er jo en realitet at de i stor grad er uintegrert etter 50 år, at de ikke vil bli som oss, og at utviklingen går feil vei. Islam påvirker tankesett og adferd hos dem som koranen definerer som muslimer. De færreste av dem bytter hjerne når de krysser en landegrense, og det blir påviselig verre i 2. og 3. generasjon. I den grad de insisterer på å videreføre den islamske adferd de lærer hjemme etter at de er ankommet hit, så er de et problem, dersom målsetningen skal være å unngå at Norges grunnleggende karakteristika viskes ut. Pakistanere er den første islamske innvandrergruppen og de fortsatte å strømme inn trass innvandringsstoppen i 1975. Gro Harlem Brundtland hadde det så travelt med å avskaffe Norge at hun fjernet passkontoret på Kastrup, med den for henne ønskede effekt i 1986. Allerede da man begynte å snakke om snikislamisering i 2009, hadde islamiseringen (shariatilpasningen) for lengst gått over i en åpen og galopperende fase. I dag er herrefolkadferd og dominanskrim del av den samfunnsuorden som våre unge tror er en normaltilstand.

Islamproblemet som denne folkegruppen brakte til Norge er politikernes ansvar. Et tungt ansvar ligger også på aktivistene i media, som Bråten kritiserer for å ikke gjøre jobben sin. Hun har helt rett i at de ikke fortjener statsstøtten, med mindre forutsetningen for statsstøtten er at de skal tåkelegge og tilsløre islamproblemet. I så fall må de sies å fortjene hver krone.

Liker du ikke retorikken? Mener du at SIAN aktivister bør vaske munnen sin? Da blir spørsmålet om du skal fokusere på sak eller person. Venstreblivne og islamofile liker personfokus fordi det er egnet til å forlede deg, slik at de slipper å forholde seg til at deres eget narrativ er fundamentert på løgn, og har målsetninger som er ødeleggende for deg og dine. Hvis du til tross for dette mener at retorikk er viktigere enn politikk, da er du selv en del av problemet.

TV2 programmet viste sekvenser der Anna Bråten ble sparket ned av en av Kadafi Zamans trosfeller. Hundrevis av dem herjet med de franske gjerdene, og uten massivt politioppbud ville muslimene drept alle på SIAN standen. Det var massiv muslimvold mot politiet, ødeleggelser av kjøretøy og muslimvold mot uskyldige sivile.

2020 bød på flere voldsomme scener der kommunister/anarkister og muslimer førte regulær krig mot demokratiet, mot statsmakten ved politiet og mot SIAN. Ingen som har sett opptakene fra barbaradferden i 2020 kan påstå at ytringsklimaet i Norge er sunt og trygt. Hvis du tror barbarene ville oppført seg mer norsk dersom de hadde sluppet å bli krenket av vår folkeopplysning har du mye å lære om frihetsverdier og adferdspsykologi.

Hvis du er forskrekket over våre ord; Reflekter over den drapsviljen som åpenbares på muslimenes side. Hva er verst? Å påpeke at mediebransjen ikke fortjener å holdes i live av kunstig økonomisk åndedrett fra den regjeringen de er skamløse lakeier av, eller det komplette barbari og massive hat som bobler over hos våre uinviterte shariatilbøyelige gjester?

TV bildene kan ikke formidle den fysiske flodbølgen av hat i luften. Det er rett og slett så ille at muslimenes hat kan føles rent fysisk, av de som står på patriotenes side av gjerdet. Kom og opplev stemningen i frontlinjen selv, før du kritiserer de få som faktisk gjør noe for å beskytte Norge fra de invaderende barbarene og deres medløpere i media og politikk.

Det ville vært umulig å islamisere Norge hvis ikke politikere, medier og akademia hadde medvirket til og fasilitert regimeskifte i Norge. Å kritisere mediefolk med den styrke sakens alvor tilsier er derfor nødvendig. Dersom du ikke forstår de politiske realiteter, vil du kanskje oppfatte Bråtens kritikk av mediene som over kanten for det anstendige. 

Man vinner ikke en krig ved å stryke fienden med hårene. Vi befinner oss i en krig. Det er islam som har erklært den, og det er islam som definerer Norge som krigens hus. «Du er kanskje ikke i en religiøs krig mot meg, men jeg er i en religiøs krig mot deg» sa en god muslim som planla muslimterroren 11/9-01. Det har han rett i. Pedofeten Muhammed sa det samme; Han hadde ordre om å slakte oss inntil hele verden er underkastet islams terrorregime. Siden koranen insisterer på at det er Muhammed som definerer islam, bør vi ta ham på alvor. Det gjør nemlig muslimene. Barbarene på utsiden av politiets gjerder ved SIAN stands er gode muslimer som tar «religionen» sin på alvor. At mediene er blant de som ikke tar islam på alvor, er ikke en liten forseelse. Det er ikke lemfeldighet eller tilfeldighet. Det er forsett. Ondt forsett. Slikt må påtales.

De som koranen og Muhammed definerer som gode muslimer fører en ensidig aggressiv krig mot deg og meg. Den er materialisert i varierende former; verbal jihad, små stikk av muslimterror, samt herrefolkadferd og dominanskrim i veldig mange forskjellige former, herunder bilbrann, voldtekt, barneran, dyremishandling, trakassering, trusler, muslimvold etc.

Grensen for hva som er greit å si i sosiale sammenhenger varierer. En syklubb er mer preget av meningsløs pludring enn en kampsone. Det er greit at du ikke er enig med et hvert individ i SIAN i alt og ett. Vi har sågar tidvis interne uenigheter om dette og hint. Det er helt normalt, og en forutsetning for å bevege seg fremover. Det som ikke er greit er å søke tilflukt i flokken av feige sauer som selv ikke gjør noe for å redde Norge og fremtidige generasjoner fra islamdyret, og som setter retorikk høyere enn politikk.

Hvis du tror islamdebatten er som en hvilken som helst annen politisk debatt, står du i fare for å la deg rive med av de godes selvrettferdige og opprørte meningstyranni.

Men islamproblemet er ikke som andre problem.

Om vi velger å bygge vei over eller rundt fjellet - eller ikke bygge vei - er beslutninger som kan reverseres og rettes opp når det viser seg at beslutningen var dårlig.

Å ikke reagere adekvat på trusselen fra islam vil få din kone og datter slavebundet og analvoldtatt på daglig basis, og din sønn slavebundet alternativt slaktet. Du selv ble slaktet den natten grunnloven §2 ikke lenger hadde rettskraft.

Hvordan vi ordlegger oss er selvsagt legitimt å diskutere, og alle – også vi – kan tidvis gi uttrykk for en sannhet som vi i etterpåklokskapens lys ville beskrevet med andre ord. Uten at det nødvendigvis rokker ved meningsinnholdet i den uttalte sannheten. Uansett er det viktigste at de eksistensielle samfunnstruslene i vår tid – herunder mediefolk – faktisk kan omtales og problematiseres i offentligheten.

Når ord blir viktigere enn fakta, da er vi i store problemer. De islamofile og venstreblivne hater fakta og elsker å rakke ned på patrioter som bruker ord i forsvarskrigen mot islams invasjon. Derfor er Norge og resten av den vestlige verden i store problemer.

Dessverre lar enkelte politikere og samfunnsdebattanter seg opprøre. De går på limpinnen til Kadafi Zaman. Det er beklagelig at noen litt for raskt underkaster seg og lar seg påvirke av hylekorets blodrus. Alle som kritiserer islam blir demonisert av muslimer, politikere og mediemedløpere. Løgnene sitter løst. Det er alltid fornuftig å innhente fakta før man konkluderer.

Det blåser opp til storm, og så lenge dårer lar seg villede og opprøre av ord, har uromakerne lett spill.