VG tar ikke avstand fra islam

Her følger artikkelen som VG ikke fant plass til:

Avisen skrev i sin leder 18. juni: «Alle har rett til å bedømmes ut fra hvem de er og hva de står for, ikke ut fra (…) hvilken gruppe de tilhører.» Deretter gyver redaktøren løs på Fjordmann (Peder Nøstvold Jensen) – som angivelig har et «menneskesyn som er stikk i strid med verdigrunnlaget vår sivilisasjon bygger på, (…)».  Videre heter det: «Jensen ser mennesker som gruppemedlemmer, ikke som individer.»

«Gruppen» avgjør

Selvfølgelig er «gruppen» man tilhører avgjørende for utenforståendes oppfatninger av medlemmets holdninger og handlinger. Tilhengerne av gruppen fronter nemlig fellesskapets ideologi  og praksis.

Når individet innen foreninger og sammenslutninger i demokratier opplever at de er kommet på kollisjonskurs med «gruppen», kan de som regel problemfritt tre ut av kollektivet. Hvis det samme skjer innen islam, eller i andre diktaturer, er deres liv i fare. Sophie og Hans Scholl trådte ut av det nasjonalsosialistiske fellesskap – de ble halshugget. Arthur Koestler tok avstand fra det kommunistiske regimet – han skrev boken «Mørke midt på dagen» – og begikk selvmord.  Muslimen Walid al-Kubaisi kritiserte «gruppen». Han reddet seg såvidt unna islamske drapsmenn. Erklærte eksmuslimer lever til enhver tid i livsfare.

Livet som innsats

Innen islam handler frigjøringsprosessen om at enhver tilhenger som tar avstand fra gruppens teori og praksis, gjør det med livet som innsats. Den som derimot tilkjennegir sin tilhørighet og lojalitet til Allah, «Sendebudet» og sharia, eller som passivt dilter med, må finne seg i å bli slått i hatkorn med det gruppen står for. Nazistene frontet nazisme, kommunistene kommunisme og muslimer promoterer islam. Derfor blir det fullstendig feil når VG fristiller individet fra «gruppen».

Falskt Fjordmann-bilde

Mens VG tegner et falsk bilde av Fjordmann – han vil nemlig verne om de vestlige og grunnleggende norske verdier – forsvarer redaktøren islam omtrent på samme måte som samfunnets støttespillere forsvarte nasjonalsosialismen i 1930-årene. Avisen er oppbrakt over at Fjordmann vil ha fjernet islam fra den vestlige verden, noe som kan ikke tolkes annerledes enn at VG mener vi må akseptere islamismen.

I lederartikkelen heter det: «Det er viktig å huske at Jensen og hans meningsfeller ikke er kneblet i samfunnsdebatten.» Mon det – VG avviser nok også dette innlegget  – som indikerer at det motsatte er tilfellet.  Ut fra egen erfaring kan det sies at blir denne ytringen antatt av avisen, står vi overfor et tilnærmet regelbrudd.

Ord som våpen

VG mener:  «Demokratiet vårt tåler Fjordmann, nettopp fordi vi har styrke til å slå tilbake hatretorikk og menneskefiendtlige holdninger. Med ord som våpen.» Hatretorikk? Er det ikke nettopp islam som står for den øvelsen?

Det politisk korrekte Norge med VG i front bruker kaskader av «ord som våpen» når silkefronten mot islam skal stives opp – mens avisen utestenger den virkelighet som tidligere politiske redaktør i VG, Olav Versto, avdekket.

Det islamske barbariet

Versto, Fjordmann og SIAN Stopp islamiseringen av Norge – som undertegnede er leder for –- hadde og har på et avgrenset område den samme prinsipielle oppfatning: Islam er uforenlig med  grunnleggende vestlige verdier.

Versto skrev: «Når 1,3 milliarder mennesker i verden ser profeten Muhammed som sitt forbilde, er det til forferdelse for moderne mennesker: Brutaliteten, massakrene, snikmordene, sviket, kvinnemishandlingen og slavehandelen. Den isla­mis­tiske selv­mordsbombe­ren er et resul­tat av den mus­limske til­bake­stå­en­het i for­hold til Ves­ten.»

Det er vanskelig å forstå at dagens VG angriper de som vil verne om demokratiet – samtidig som avisens redaktør synes å akseptere det islamske barbariet. Også i vår nære historie var det mange som ikke så faresignalene: «Hitlerismen er å prise som en folkebevegelse, der ikke bare er nasjonal og politisk, men sosial, moralsk og religiøs», sa Ole Hallesby på Geilo i år 1933.