Norske aviser har flust opp med kronikker og debattinnlegg fra skriveføre fremmedkulturelle innvandrere. Noen av disse menneskene bedriver milde, men like fullt aggressive frøkenanalyser knyttet til innvandringspolitikk, islam og islamisering. Ofte bringer de til torgs en form for krypto-islam som er salgbar i det vestlige rom.  Avisredaktører  mener åpenbart at billedskjønne, fremmed-kulturelle unge damer  har særlige forutsetninger for å kunne fortelle nisselue-folket  noe fornuftig om temaet. I avishusene ryddes det plass på sidene, slik at man får inn det muslim-vennlige stoffet. «Siste frøken  ut» som forsøker å rive nisseluen av stupide Ola og Kari – er den indisk-norske 44 år gamle sympatiske og velmenende kvinnen, Loveleen Rihel Brenna, som har skrevet boken  «Min annerledeshet, min styrke ». Hun  herser med innvandringskritikere – ”mange bruker alt for mye tid på å hate andre”. Hun fremstår imidlertid  som en dhimmi i ånden  –  som åpenbart ønskes velkommen til småsnakk i de te-drikkende salonger. Her møtes bourgeoisiets dannede kvinner og menn – også  Fædrelandsvennens redaktør som applauderer pludringen.  Men med sin indiske bakgrunn, og fordi islam har flerret hennes India i stykker, burde Loveleen Rihel Brenna fremstått som en  Jeanne d’Arc og ropt ut: Vakt i gevær! Frihet for India, frihet for Norge – til kamp mot islam-tyranniet!! Gråt ditt elskede India, Loveleen, for du velger å overse islam. Du lukker øynene for islams inntog i Norge.