Skutt blir den som hindrer ”Nyordningen” – lød det under krigen. Rasist er den som motsetter seg ”Det nye Norge” – lyder advarselen i vår tid. Mens motstandsfolket med fare for sitt eget liv måtte leve i skjul under okkupasjonen, må protestantene som i vår tid stamper mot brodden også virke i hemmelighet – av frykt for livsinnskrenkende sanksjoner. I mellomkrigsårene sto myndighetene for en politikk som resulterte i fem års okkupasjon. I vår tid føres en politikk som fratar kommende generasjoner av etniske nordmenn sjølråderetten over eget land – også som følge av at våre politikere legger Norge åpent for en fremmed ”okkupasjonsmakt”. Under krigen oppsto fiendskap innen familiene i vurderingen av nazisme. Far sto i motstrid til sønn – bror kjempet mot bror. I vår tid dreier konflikten seg ikke om nazisme, men islamisme. Interne sammenstøt medfører splittelse, uvennskap og fiendtlige holdninger innen familier, blant venner og i sosiale foreningsfellesskap. Når et av SIAN’s medlemmer faller fra – og de pårørende får spørsmål om vi på vegne av organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge kan få si noen minneord ved båren – er svaret nei. Det berettes om opprivende familiediskusjoner. Alt dette kunne de ha spart land og folk for – de som har hovedansvaret for den ukontrollerte masseinnvandringen av muslimer – blant andre Kaare Willoch, Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Bildet: Kanskje det mest ydmykende øyeblikk i nasjonens liv. Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johan med norsk politi som eskorte.