Dette er en historie der biskoper, prester og legfolket – i utgangspunktet snakket seg varm om kristen barmhjertighet og om nestekjærlighet overfor ”mennesker i nød”. Politiet og politikerne var passive – til tross for det åpenbare lovbrudd fra kirkens side. Hadde asylsøkerne bodd i Folkets Hus hadde nok politiet ikke nølt med å aksjonere.

Da det ble for mange ”nødstedte” og det kostet for mye, valgte kirken den hardhjertete og ubønnhørlige linjen. Kirkens kvinner og menn tvang asylsøkerne som hadde fått avslag på sine søknader om opphold her i landet – ut og vekk fra kirken.