Biskop Anne Lise Ådnøy går i Allahs tjeneste

En marxistisk aktivist som har viet sitt liv til å ødelegge tilværelsen for sårbare uskyldige ikkemuslimske unge i Drammen, kalte SIAN for «ondskapens apostler» for et par år siden. Godt og ondt er verdier som måles ut i fra hvilken etikk man har. Er du kommunist, eller det Muhammed kaller god muslim, da mener du utvilsomt at norske patrioter er onde. Fordi din etikk er bedervet, og stikk motsatt av norsk etikk.

Biskop Anne Lise Ådnøy fikk meg til å tenke på dette da hun nylig fremsatte den oppsiktsvekkende påstanden om at islamisering er fake news. Hun har åpenbart en etikk og en virkelighetstilnærming som ikke en gang er på viddene, den er langt uti Arabias sandhauger.

Biskopen sier om SIAN: «Utgangspunktet deres er en misforstått og feil oppfatning av virkeligheten. Det er ingen «islamisering» som må stoppes her, verken skjult eller åpent. Norge regnes som et av de mest liberale landene i verden, det er et tydelig tegn på at en såkalt islamisering ikke skjer».

Islamisering er enhver prosess som fremmer islams sak. Islamisering er synonymt med shariatilpasning. Under sharia avskaffes alt ikkeislamsk, herunder liberalt demokrati, ikkemuslimske livssyn - og enhver person som insisterer på å beskytte dette mot islams giftige slimslør.

Shariauniformerte muslimkvinnfolk, halalkrav, kjønnsseparering ved gymnastikk og svømming, avvisning av passregler, forakt for det skitne vantro vertskapet som manifesterer seg i eksempelvis hilsenekt, er eksempler på de «ufarlige» islamiseringstiltakene som ryggradsløse politikere tør å prate om.

Eksempler på de mer problematiske formene for islamisering er kirkebrenning, bilbranner, skolebranner, dominansvold, barneran, intimidering, trakassering, ydmykelse, hverdagsterror, vold, voldtekt, mishandling og menneskeslakt. Alt dette er islamske konsepter. Det er uttrykk for islamisering, som etter islams etikk defineres som gode gjerninger fordi det rammer ikkemuslimer og det fremmer islams målsetning om å oppnå verdensherredømme med den grad av voldsbruk som er nødvendig.

Biskopen står til knærne i dritt – islamsk dritt – og hun tør ikke å forsvare sin egen kultur og det livssynet hun er betalt for å ivareta, mot det islamske barbariet som gjør sitt ytterste for å avskaffe både hennes kirke og henne selv.  

Fraværet av logikk og faktaorientering hos biskopen er hjerteskjærende. Det er jo nettopp den liberale naive ikkefaktabaserte statsstyrelsen som gjør det mulig for islam å invadere Vesten (med unntak av Øst Europa), med koffert i stedet for sverd, og hærta oss med barnevogn i stedet for stridsvogn.

Karl Poppers «Toleransens paradoks» formidler det enkle budskap at liberalt demokrati er sin egen verste fiende, dersom det ikke forvaltes av kyndige tillitsvalgte med ryggrad, vett og forstand. Nærværet av 50 millioner muslimer i Europa dokumenterer at vi har vært dårlige til å velge ledere etter andre verdenskrig.

Derfor har vi nå pådratt oss en ny og mye verre krig på vårt eget kontinent. Den blir ikke borte om vi lukker øynene. Det gjør det bare enklere for Allahs utsendte å hakke av deg hodet.  

Biskopens åndsforlatte narrativ motbevises av både islams teologi og muslimers islamske atferd helt siden Muhammeds tid.

Raymond Ibrahim har skrevet «Sword and Scimitar», om muslimenes islamske atferd ved islamisering og islamiseringsforsøk opp gjennom historien. Det samme har Robert Spencer gjort med «The History of Jihad». Mye av dokumentasjonen på muslimers islamske atferd mot bedre mennesker enn dem selv, utgjøres av brev skrevet av kirkeledere i Midt Østen, Nord Afrika og Øst Europa, idet de var under angrep av dem som Muhammed kaller gode muslimer.

Dette er geografiske områder som ble tungt infisert av islam og er det for en stor del den dag i dag. Felles for de skriftlige beskrivelsene er det hemningsløse barbariet, og oppsiktsvekkende mange førstehåndsberetninger slår fast at det finnes ikke ord som fullt ut kan beskrive hvor bestialsk muslimene oppfører seg mot de kristne som har blitt invadert av folk med nøyaktig samme religiøse befalinger og plikter som samtlige muslimer i dagens Norge er bundet av.

Islams ondskap og umenneskelighet - både teologi og praksis - er kort sagt på et nivå som den siviliserte verden ikke har oppfunnet gloser for å beskrive.

Biskop Ådnøy åpenbarer sin egen kunnskapsmangel, alternativt er hun en fiendtlig stridende som har solgt sin sjel til Satan for 30 sølvpenger.

Vi vet at det finnes bedre mennesker i Den norske Kirke, enn de onde marxistene som har tilranet seg lederposisjoner. Det vil derfor bare være en naturlig og positiv prosess, når de som ikke vil Norge vel fratas kontornøkkelen og henvises til en runde i tjære og fjær avdelingen hos landssvikkommisjonen.