Fremmede shariasvin viser Norge fingeren. Ta hintet!
Er den nye kongen nordmennenes konge?
Norge står i dag i en skjebnetid der fremtiden til nasjonen og den innfødte befolkningen vil bli avgjort. Vi trenger sterke nasjonalsinnede menn og kvinner som er villige til å beskytte den arv vi forvalter på vegne av fremtidens nordmenn. Nettopp i slike tider behøves en konge som kan stå frem som et forbilde for den innfødte befolkningen. Uten sterke og til dels ubehagelige politiske grep vil nordmenn ha mistet sitt land i Haakon sin levetid.
Haakon var woke før woke ble oppfunnet. Han har hittil fremstått som et produkt av et oppvekstmiljø dominert av bedervede kulturmarxister i sentrale posisjoner i hoff og statsstyrelse. Hans mulighet til å bli en nasjonalsinnet voksenperson med bein i nesa er blitt sterkt begrenset av hjernevask fra barnsben av.
At WEF har groomet Haakon i årevis gir grunn til bekymring. Men han er fremdeles en mann med fri vilje og han har et ekstraordinært ansvar for å tilegne seg kunnskap og fatte beslutninger som er i tråd med hva som forventes av en konge. Er han i dag i stand til – og villig til – å reorientere seg i henhold til den observerbare virkelighet, og sette Norge først?
Haakon har i årevis holdt seg med en rådgiver som støtter palestinaarabiske morderzombier og islamsk okkupasjon av ikkemuslimske land. Olav Heian-Engdal videreførte senere sin femtekolonnevirksomhet som hoffsjef.
I dag har den nye Kongen en ubetinget plikt til å tjene den norske globale minoriteten og dermed også ta avstand fra den gjennomført antinorske ideologien som har fått herje både på slottet og på stortinget siden før han ble født.
Forsettlig uvitenhet, suicidal empati, ekstremliberalisme og marxisme har bragt nasjonen til kanten av stupet. Kongen er blant de som i dag kan gjøre en høyst nødvendig innsats for å redde stumpene av det vi nordmenn en gang hadde, og gjenskape et trygt, godt Norge.
Den massive invasjonen fra tilbakestående inkompatible ukulturer i mer enn 50 år er tilfeldigvis ett av de subversive virkemidlene som er foreskrevet av de overnasjonale kreftene som kronprins Haakon Magnus leflet med i årtier. Kulturmarxistisk samfunnsnedbrytning ved masseimport av fremmede fiendtlige uintegrerbare velferdsklienter er en kjent strategi for å undertrykke og bytte ut innfødt vestlig befolkning. Identitet, kultur, religion og urbefolkning utviskes og forsvinner.
Norsk innvandringspolitikk siden 1960-tallet gjør at det i dag ikke er tid for barnlig tilnærming til voksenverdenens problemer. Toleransen for det intolerante tankegodset til de fremmede må erstattes med intolerant og resolutt handling, dersom man vil unngå at det norske folk opphører å eksistere.
Folkebevegelsen mot Innvandring (FMI) ble stiftet av norske krigshelter. De skrev til Kong Olav V at «Det var ikke dette vi kjempet for» da de observerte alle de forferdelige konsekvensene av den fremmede fiendtlige invasjonen som allerede på 1980-tallet hadde satt et tydelig og ensidig negativt preg på norsk samfunnsliv.
11.6.1999 kunne man i Dagbladet lese at «Kronprins Haakon vil gjøre en innsats mot rasisme og fremmedhat når han flytter hjem til Norge».
Erik Gjems Onstad i FMI skrev derfor et brev til kronprins Haakon Magnus den 3.8.1999.
«Vi har sett i Dagbladet og VG at Deres Kongelige Høyhet vil gå til kamp mot rasisme og fremmedhat.
Det er ingen som ønsker rasisme eller fremmedhat. Men det eksisterer ulike raser og nasjoner, og all erfaring er at motsetninger ofte oppstår i samfund med ulike etniske og religiøse motsetninger.
Norge har i mer enn tusen år vært nordmenns fedreland, og nordmenn er en nasjon innen den hvite rase. Dette er et faktum, selv om mange i dag presses eller skremmes til ikke å si dette høyt. Nettopp slike holdningskampanjer bidrar til å skape rasisme.
Innvandrere som kommer til Norge, blir ikke nordmenn, selv om de får norsk statsborgerskap. Man opprettholder sin nasjonalitet hele livet. Senere generasjoner opprettholder denne nasjonaliteten hvis de gifter seg innen sin egen etniske gruppe. Samene er et godt eksempel fra vårt eget land på dette.
Tilsvarende vil pakistanere og andre etniske grupper i Norge, som konsekvent henter ektefeller fra sine hjemland, ikke bli nordmenn, men opprettholde sin opprinnelige nasjonalitet.
Så lenge denne innvandringen får fortsette, vil det være betydelig risiko for at vi nordmenn vil komme i mindretall i vårt eget fedreland i løpet av det århundre vi nå går inn i. Vi håper at De som Norges fremtidige konge vil støtte vår kamp for å hindre dette».
Kronprinsen forble tilsynelatende fullstendig upåvirket av ovenstående tekst. I en tale i FN omtalt i VG 26.10.1999 anførte han at ;
«Norge i årene fremover i enda større grad vil bli et flerkulturelt samfunn. Antallet med innvandrerbakgrunn vil øke. Vi må lære oss å fremme toleranse og fredelig sameksistens på like vilkår i et multietnisk, multikulturelt samfunn. Etnisk mangfold er en ressurs. Det gir positive og verdifulle bidrag til samfunnet. Vi må ikke tillate at det går til spille på grunn av uvitenhet og intoleranse».
Premisset er feil. Nordmenn er ikke uvitende. Vi har smertefullt ervervede fakta om den påtvungne sameksistensen med de fremmede og deres inkompatible kultur.
At etnisk mangfold angivelig er en ressurs er en påstand som økonomer, antropologer og andre forskere ikke vil finne noe bevis for. Det er heller ingen naturlov at fremmede inntrengere skal øke i omfang i nordmenns land. Det er et spørsmål om politisk vilje og politisk handling, både når de trengte seg inn og når de nå snart skal relokaliseres til sine opprinnelsesland.
Norge er et kristent land. Selvskadende toleranse er ikke en kristen dyd. En enveiskjørt toleranse er ikke positivt, det er selvmorderisk. Toleranse er dyden til de som ikke tror på noe. Å praktisere toleranse mot intolerante stammemedlemmer fra en voldsbasert tilbakestående erobrerideologi er en sikker vei til utslettelse.
Fredelig permanent likeverdig sameksistens med de koranen definerer som muslimer er en teoretisk og praktisk umulighet. Islams teologi forbyr det, og det har aldri skjedd. Tvert imot viser empiri at de som abonnerer på Muhammed sin islamversjon i 100 % av tilfellene utrydder den konkurrerende (norske) kultur og dens kulturbærere (nordmenn).
Etnisk mangfold i det omfang som det nå utfolder seg i Europa, er en ressurs kun for tilhengerne av den parasittiske stammekulturen som næres på ikkemuslimers liv og eiendom.
Islam og de koranen definerer som muslimer har et entydig negativt verdibidrag til vårt samfunn. Å påstå det motsatte er i strid med all tilgjengelig kunnskap. Det er usant.
I dag viser fasiten fra flere norske myndighetsorganer at importen av fremmede fiendtlige inntrengere fra shariastammen har medført enorme økonomiske belastninger (SSB sier 500 mrd 2025-kroner når mikrofonene er skrudd av), hjerteskjærende menneskelige kostnader, herunder om lag 100 innfødte myrdet av de fremmede, titusener av voldtekter, daglig plyndring, sjikane, fornedring og annen islamsk atferd i enhver krok av landet som er beriket med det samme mangfoldet som Haakon i sin ungdom lovpriste.
Hans tale til FN bringer tankene hen på grunnleggeren av Antirasistisk Senter Khalid Salimi som i Osloposten 18.5.1988 uttalte: «Oslo skal bli en flerkulturell by enten innbyggerne går med på det frivillig, eller det skal skje ved tvang».
Kongehuset bærer intet ansvar for utsagn fra en frekk pakistansk settler, men det ville være på sin plass å imøtegå dette uttrykte ønske om tyrannisk undertrykkelse av innfødte nordmenn, dersom kongehuset ikke deler inntrengerne og Antirasistisk Senter sin politiske oppfatning.
Innfødte frykter med rette de fremmede fiendtlige inntrengerne. Som krigshelten Erik Gjems Onstad skrev i Asker og Bærums Budstikke 13.8.1999:
«Fremmedfrykt er nødvendig for alle skapninger på jorden. Fremmedfrykt er grunnlaget for ethvert militært forsvar».
Vi må ha mye mer fremmedfrykt i Norge, ikke mindre. Fremmedhat eksisterer knapt om en ser bort fra alt hatet de fremmede fiendtlige inntrengerne nærer både til Norge og landets innfødte befolkning, samt til muhammedanere av andre kulører og etnisiteter enn dem selv.
Norge var ett av verdens minst rasistiske land, før vi ble invadert av fremmede rasister. Våre politikere har passivt tillatt verdens mest hatefulle, voldelige og supremasistiske stamme å trenge seg inn på norsk territorium.
Erik Gjems Onstad skrev et fire sider langt brev til Kronprins Haakon Magnus 11.8.2001. Herfra gjengis:
«Jeg vokste opp med nasjonalkjærlighet og fedrelandskjærlighet som idealer. Den gang var det aldri tvil om at Norge var nordmennenes fedreland, og nordmenn var en nasjon innen den hvite rase. Dette var en selvfølge for alle, og den evangelisk-lutherske religion vår statskirke.
Alt som heter nasjonalfølelse skal undertrykkes og kues til fordel for internasjonalisme og globalisme. Nasjonalfølelse identifiseres med nasjonalisme, rasisme, nazisme og nynazisme, som skal fordømmes av alle.
Alle som opplevde 1939 husker hvordan hele Skandinavia ble gjennomsyret av fremmedfrykt og frykt for bolsjevismen, da Sovjet angrep Finland.
I 1940 viste Kong Haakon at Kongens opptreden kan være avgjørende, og dette gjelder i mange situasjoner. Dette bør være en ledesnor også i din virksomhet fremover.
De taktene du har vist hittil, har bekymret meg. Ikke minst når du støtter opp om moteordet rasisme i stedet for å symbolisere vår egen nasjon. Det er mitt håp og ønske at vår konge alltid skal demonstrere nasjonalfølelse og fedrelandskjærlighet, selv om jeg fullt og helt erkjenner at Norges konge skal være konge for alle norske statsborgere, selv om de er av andre religioner, kulturer eller raser.
Da masseinnvandringen begynte i 1970-årene, advarte jeg under den første debatten i Stortinget meget sterkt mot farene og skadevirkningene på lengre sikt. Jeg sto den gangen temmelig alene i Stortinget om dette. Men jeg er i dag stolt og glad for at jeg fra første stund advarte mot det som en stor del av vårt folk ser som en utvikling mot vår nasjons undergang».
Kong Haakon VIII kan på denne bakgrunn i dag ikke hevde at han ikke visste eller ikke forsto konsekvensen av egne ord og handlinger dersom han velger å stille seg på den fremmede invasjonsstyrken sin side mot Norge og nordmenn i den nær forestående sivilisasjonskrigen. Passivitet er lik støtte til bortelaget. (Situasjonen i dag kan defineres som en sivilisasjonskollisjon med lavintensitets jihad virksomhet. Det som allmenheten forbinder med regulære krigshandlinger vil ikke bryte ut før om noen uker eller år).
Av ymse årsaker er det delte oppfatninger blant landets innfødte om monarkiet sin fremtid. Noen av oss ønsker å videreføre vår tusenårige tradisjon. Det man med sikkerhet kan si, er at dersom den unge Haakon Magnus sin uttalte politiske ideologi skal sette dagsorden for Kong Haakon VIII, vil både han og hans etterkommere slippe å bekymre seg for hva de skal fylle pensjonisttilværelsen med. Empiri beviser hvordan det går med herskere og regenter av ikkemuslimsk valør der muhammedanske inntrengere tilraner seg makten og okkuperer landet. Jeg vil nødig gå i detalj om de brutale teologiske og historiske fakta.
Islams teologi sier at islam er i krig mot resten av menneskeheten, og folk flest vet at vi er i krig. Det deles ikke ut medalje for andreplass i islam sin selverklærte ensidig aggressive krigføring mot resten av menneskeheten.
Den tyske rikskansler Helmut Kohl erkjente allerede i 1982 at de måtte deportere muslimer. Alle vestlige statsledere i inneværende århundre vet at remigrasjon er den eneste fredelige løsningen på islamproblemet – dersom målsetningen faktisk er å opprettholde europeiske folkeslag og kulturer.
For å illustrere hvilke sko den nye kongen skal fylle, siteres Kong Haakon VII sin tale julaften 1940:
«Det som kanskje smerter meg mest av alt, er den uvæpnede borgerkrig som nå pågår hjemme i Norge; mer enn noensinne hadde det vært av viktighet at det stod et samlet folk bak viljen til selvhevdelse. At det i dag ikke er så, er vårt lands store ulykke, men det er mitt håp og min sikre tro at den alt overveiende del av vårt folk holder sammen i troen på at vi kan greie oss selv, som vi hittil har gjort det, uten innblanding utenfra og uten å innføre systemer eller prinsipper som ikke passer for det norske lynne eller med norske tradisjoner.»
Vi har fått en ny konge. Gud bevare Kongen, nordmennene og deres land.