Dødsfall etter omskjæring - politikerne handlingslammet

Det var Fremskrittspartiets John I. Alvheim som var pådriver i Stortinget og som ville ha lovforbud  mot omskjæring av guttebarn. Fra Islamsk Råd Norge og andre muslimske miljøer kom et sterkt press –  med krav om at Stortinget måtte avvise Alvheims forslag.

Også HEF gikk imot

 Til og med Human-Etisk Forbund motsatte seg at det skulle bli forbudt å omskjære guttebarn ved norske sykehus. Bente Sandvig i forbundet begrunnet det blant annet med at på Stortinget var det kun Fremskrittspartiet som gikk inn for lovforbud. Sandvig har sin bakgrunn fra SV og kunne naturligvis ikke slutte seg til noe politisk som FrP var fadder til.

Det var undertegnede, Arne Tumyr, som tok opp saken på forbundets landsmøte i 1999 med krav om at forbundet måtte gå inn for forbud mot omskjæring av guttebarn, men jeg led et nederlag  idet landsmøtet vedtok med stort flertall at HEF ikke ville fronte et forbud.

Forbundets leder, Lorentz Stavrum, sa rett ut at dette hadde han ikke peiling på.

Den senere generalsekretær i HEF, Lars Gule, sa i NRK-programmet Puls at «staten er feig som ikke tar moralsk eller etisk ansvar som ikke forbyr omskjæring av guttebarn». Han var naturlig nok taus om det som skjedde på nevnte landsmøte.  

Saken kom til behandling i Stortinget 1999. Forslaget fra Alvheim om lovforbud falt med 87 mot 16 stemmer.

Religionsfriheten

Da Stortinget avviste forbud mot omskjæring, ble det begrunnet med hensynet til religionsfriheten. Man kunne ikke diskriminere muslimer ved å nekte dem omskjæring på norske sykehus. Det ble pekt på at dette var en flere tusen år gammel skikk som opprinnelig hørte til jødedommen. Det kunne også legges frem den ene «studien» og «undersøkelsen» etter den andre som viste at omskjæring var gunstig for urinveisinfeksjoner og en rekke andre sykdommer. Det ble også vist til at i USA er det ikke uvanlig med omskjæring også blant ikke-muslimer. Hygieniske hensyn tilsa at omskjæring var bra. Det var ofte forskere med muslimsk eller jødisk bakgrunn som kom med disse omdiskuterte forskningsresultatene.

Betent blant leger

I disse årene foregikk omskjæring  på norske sykehus. Saken var imidlertid allerede da betent blant leger på enkelte sykehus – noen  nektet å utføre inngrepet ut fra legeetiske betraktninger. Man kunne  ikke aksepteres at det ble skåret vev bort fra et friskt organ.

Massiv legeprotest

Etter hvert begynte legene ved norske sykehus å innse det komplett vanvittige i å skjære eller klippe i disse små «guttetissene». Selv om det var en aldri så mye flere tusen år gammel kultus, hadde kirurgene sin legeetikk å ta hensyn til. Den gjør det klart at en lege skal ikke skjære bort kroppsdeler uten medisinsk begrunnelse.

Undertegnede sendte brev til sykehusleger med anmodning om at de måtte avstå fra disse medisinske overgrep mot vergeløse barn. Jeg skrev i avisene hvor forkastelig det er at ikke en gang barneombudet tar de små i forsvar.  Undertegnede pekte på at i FN’s  konvensjon om barns rettigheter slås det fast at «alle effektive og egnede tiltak skal treffes med henblikk på å avskaffe tradisjonsbestemt praksis som er skadelig for barnas helse.»

Etter at det ble dokumentert større og mindre helseskader som følge av komplikasjoner med blant annet amputasjon av penis, fikk legene ved sykehusene kalde føtter – de sa massivt nei til muslimske foreldre som ville ha sine guttebarn omskåret.

Konsekvensene

Konsekvensene var at mens Stortinget åpnet for at omskjæring kunne foregå på norske sykehus, åpenbart som en del av islamiseringsprosessen, fikk muslimene likevel ikke utført inngrepet.

Denne saken kan imidlertid bli omfattende på det politiske plan. Den avdøde jøden, professor Bertold Grünfeld, skrev: «Folk er villig til å gå i døden  for å få utført omskjæring, hva skal det offentlige gjøre da?»

Mens omskjæring i de senere år altså har vært nektet ved norske sykehus, fordi der er det legene som reelt bestemmer, var det mulig å få utført inngrepet ved Volvat-sykehuset i Drammen for en pris av 10.000 kroner. Muslimer som reiser hjem til Pakistan på sommerferie har fått utført omskjøring for et par hundrelapper. Det har også forekommet omskjæring i kjellerlokaler eller på kjøkkkenbordet.

Islam nådeløs

Islam er nådeløs, ikke bare i henhold til kravet om jihad og sharialovens bestemmelser, men også i kravet til omskjæring. Så utrolig det enn lyder: Den muslim som ikke er omskåret kan bønne og be til krampa tar ham – for hvis forhuden på penis ikke er skåret bort snur Allah ryggen til! Vitneutsagn kan ikke avgis, muslimen har ikke lov til å slakte dyr og kvinner kan kreve skilsmisse dersom mannen ikke er omskåret.

Muslimer hevder at de kan ikke fungere som fullverdige troende dersom de ikke er omskåret. Ut fra religionsfriheten må omskjæring derfor utføres  ved norske sykehus, er kravet. Men etter legenekten som har foregått i «det stille» er helse-administrasjonen totalt handlingslammet. Byråkratene vet simpelt hen ikke hva de skal gjøre – det vet heller ikke politikerne.

Muslimene er sjokkert

Det ble enda en debatt i august i 2010 da professor Trond Markestad uttalte om omskjæring av guttebarn  følgende: «Friske spebarn utsettes for både smerte og risiko for komplikasjoner helt unødig.» Markestad er leder for Rådet for legeetikk og professor i barnesykdommer. Professoren har også gitt uttrykk for at i prinsippet er omskjæring av gutter og jenter det samme.

Islamske ledere fordømte utspillet og hevdet at «et forbud mot omskjæring er et angrep på trosfriheten». Shoaib Sultan i Islamsk Råd, nå ansatt i   norsk-fiendtlig Antirasistisk Senter, uttalte til Dagbladet 07.08.2010, etter at det ble kjent at leger nektet å utføre inngrepene: «Det er beklagelig at denne debatten kommer opp igjen». Videre sa Sultan: «Man kan ikke sette likhetstegn mellom omskjæring av jenter, som er et klart overgrep, med noe som ledende helseorganisasjoner (les: muslimsk/jødisk-dominerte helseorganisasjoner) anbefaler. Legene angriper trosfriheten med dette utspillet som er vanskelig å ta seriøst. Dette er en viktig religiøs tradisjon for muslimer og jøder. Foreldre tar en rekke beslutninger på vegne av sine barn som får stor betydning senere i livet. At inngrepet ikke kan omgjøres er ikke et relevant argument. Foreldre har rett til å oppdra barna sine i sin tro.  Alt annet blir et angrep på trosfriheten.»

Jøder og muslimer

Muhammed stjal omskjæringstradisjonen fra jødedommen, som innførte denne kultus til minne om pakten Herren opprettet med Abraham (1. Mos. 17). Bibelen beretter om da Moses var på vei til Egypt. På en hvileplass ble Moses angivelig angrepet av Herren og holdt på å bli drept. Moses kone, Sippora, antok at det var fordi deres sønn ikke var blitt omskåret. Hun tok en skarp stein, heter det, og omskar sin sønn – hvoretter hun utbrøt: «Sannelig, du er meg en blodbrudgom…»

I vår tid har jødene egne «omskjærere» som kommer på besøk den 8. dagen etter fødselen og omskjærer den nyfødte gutten. Det er en stor markering i familien og mange opprettholder tradisjonen: Etter at omskjæreren har klippet bort forhuden, suger han ut av såret en dråpe blod som han spytter i en vinbolle – som alle familiemedlemmene drikker av. Dermed blir den nyfødte innlemmet i det jødiske blodsfellesskap i pakt med Jahve.

Fordi jødene selv har ordnet og organisert omskjæringsseremonien, har det aldri kommet noe krav fra jødene om at dette skal foregå på sykehusene.

Takket være et direktiv fra Paulus ble de kristne ikke pålagt en tilsvarende omskjæringspraksis. Han slo fast at det var dåpen som skulle markere barnets inntreden i menigheten i fellesskap med Gud.

Religion foran vitenskap

Muslimske og jødiske leger, forskere og andre i vitenskapelige posisjoner som ikke har fristilt seg i forhold til religiøse bindinger, foredrar gjerne hvor verdifullt det er med omskjæring av guttebarn. De kan vise til den ene undersøkelsen etter den andre der dette forholdet kan «bevises». Nå avdøde professor Bertold Grünfeld – og professor ved kvinneklinikken på Rikshospitalet, Rolf Kirschner – er de som fra den jødiske siden sterkest har propagandert for omskjæringsordningen av guttebarn. Kirscher sa at «vi må ha respekt for tradisjoner som har vart i flere tusen år».

Fra muslimsk hold er det særlig professor Farrukh A. Chaudhry som har ivret for et tilbud på dette området som samsvarer med «et forsvarlig religiøst, kulturelt og medisinsk tilbud.»

Professorene med religiøs tilhørighet, får seg utrolig nok til å hevde vedrørende omskårne menn at «enkelte studier tyder på et forbedret seksualliv i forhold til ikke-omskårne».

Seksuallivet ødelagt

Menn som har fått en forkrøblet, amputert eller på annen måte samfert penis som følge av omskjæringen, har fått ødelagt fullstendig sitt seksualliv. Tidligere overlege Leif Olsen ved den barnekirurgiske klinikken i Uppsala, uttalte at én av ti omskårne gutter får komplikasjoner. I USA har omskårne menn villet gå til rettssak mot staten fordi myndighetene har gitt tillatelse til inngrepet. Leif Olsen sa også at i etterkant av omskjæring av gutter får ti prosent problemer i etterkant.

Annet erfaringsmateriale viser imidlertid at den seksuelle nytelse blir redusert både oss den omskårne mann så vel som hans kvinnelige partner når forhuden er fjernet. Under et samleie skyves og rulles forhuden frem og tilbake over klitoris og inntil vaginaveggene – hvor det oppstår høy følelsesmessig sensitivitet som utløses i hjernen til partnerne. Denne situasjonen er fraværende med en omskåret penis. Onaniaktivitet blir også vanskeliggjort. De omskårne menn må ha rikelig med glidemiddel i hånden som følge av at den bevegelige forhuden er borte.

Kan ikke svare  

 Den 4. mars 2010 skrev undertegnede til Helsedirektoratet sålydende:

 Kan Helsedirektoratet svare følgende på følgende spørsmål snarest mulig – i forbindelse med at jeg har tenkt å skrive et leserbrev til Dagsavisen:

1. Tillates det i dag omskjæring (circumcision) av guttebarn ved norske sykehus?
2. Anses omskjæring av denne karakter som del av det offentlige helsevesen sitt ansvar?
3. Anser Helsedirektoratet det etisk forsvarlig, ut fra grunnleggende legeetiske prinsipper, å foreta kirurgiske inngrep i friske kjønnsorganer hos guttebarn?
4. Har Helsedirektoratet vektlagt de mange rapporter som foreligger om  blødninger og endog misdannelser som følge av denne religiøse, rituelle handling?
5. Foreligger der noen vitenskapelige undersøkelser som Helsedirektoratet fester lit til som påviser medisinske fordeler ved omskjæring?
6. Har Helsedirektoratet vurdert dette spørsmålet i forhold til FN’s barnekonvensjon – om omskjæring av guttebarn er et overgrep – som kan medføre  problemer på det seksuelle området resten av livet?

Vennlig hilsen

Arne Tumyr

Den 25. mars kom svar der det heter: «Helsedirektoratet finner ikke å kunne besvare enkeltspørsmålene i brevet,…

Både i Helsedirektoratet så vel som i Helse- og Omsorgsdepartementet er det fullstendig handlingslammelse når det gjelder hvordan denne saken skal gripes an. Departementet har ruget på saken i et helt åt uten å komme videre, men med den dødelige utgangen med det to uker gamle guttebarnet blir saken aktualisert for politikerne på en særdeles ukomfortabel måte. Det blir vanskelig for politiinspektør Hanne Kristin Rohde å etterforske saken.

Skal statsadvokaten ta ut tiltale for uaktsomt drap? De to legene vil kanskje henvise til at Stortinget har gitt tillatelse til omskjæring av guttebarn – uten å kreve spesielle foranstaltninger. De mulige tiltalte vil sikkert også si: Vi har vært uheldig, men ethvert kirurgisk inngrep innebærer en risiko. Den risikoen visste nok stortingsrepresentantene om da de ga tillatelse, eller de burde ha visst det – derfor er det Stortinget som må ta ansvaret for det som har skjedd.

Trolig ser både Helsedirektoratet og Helse- og Omsorgsdepartementet på denne saken med skrekk og gru.

Dødsfallet kan forårsake at man ender opp med at Stortinget prøver seg på et lovforslag med krav om at omskjæring av guttebarn skal foretas ved norske sykehus og at leger som ellers er kompetente ikke har anledning til å reservere seg. Da kan man få en maktkamp mellom leger og politikere – som kanskje vil ende med at legene tvinges i kne – med mindre de står fast på sitt legeetiske standpunkt – med de konsekvenser det innebærer.

Det eneste riktige

Det eneste riktige er naturligvis å forby omskjæring av guttebarn på lik linje med forbud mot omskjæring av jenter. Videre må det settes klare strafferammer for lovbrudd. Det er spesielt urovekkende at mens det ble utført ca. 800 omskjæringer av gutteromkring år 2000, er tallet mer enn fordoblet i dag. Helsemyndighetene regner med 2000 omskjæringer pr. år.

Partikontoret i brann?

Men hvilket politisk parti vil «sette til side religionsfriheten» – trosse Islamsk Råd Norge, imamer og 200.000 muhammedanere – og forby omskjæring av guttebarn?

Det første en politisk partileder spør om når et lovforslag foreslås fremmet er: Får vårt parti flere stemmer ved valget dersom vi går inn for dette lovforslaget? Svaret blir i denne saken et unisont nei internt i angjeldende parti. Det som verre er: Dersom f. eks. FrP blir stående alene med omskjæringsforbudet – i respekt for det John I Alvheim sto for i denne saken – kan det skje at tusen muhammedanerne i Oslo går amok og setter fyr på partikontoret til Fremskrittspartiet. Dersom alle partiene går inn for et forbud mot omskjæring av guttebarn vil muslimene derimot trolig besinne seg– de vil føle at overmakten blir for stor.

Eller har vi allerede fått den situasjon i Stortinget at lovforslag muslimer er imot bifalles ikke.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder