Erna Solberg foreslår å behandle islam som en sykdomstilstand

Det har skjedd et paradigmeskifte i den offentlige debatt, idet våre subversive politikere ikke lenger klarer å skjule effektene av at stadig flere hitreiste uintegrerbare oppfører seg islamsk.

Statsmaktens svar på den ekstreme islamske adferd og de stadig mer tallrike vantro ofre for de uintegrerbare sin islamske adferd, er å betrakte det som et problem at våre gamlinger ikke allerede er daue, og at vi skitne vantro ikke tilgodeser de hitreiste velferdsturister med enda flere hundre milliarder pr år, enn det vi allerede gjør.

«Bærekraftig» er ikke en beskrivelse som passer særlig godt på den tilnærming politikere og skvaldreklasse har i møte med nasjonens eskalerende islamkrise.

Torsdag 6.2.20 var Groruddalstinget og Erna Solberg samlet på Furuset for å drøfte islamproblemet i Oslo. Agenda var «Ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet - hvilke tiltak trengs?» 

Vanligvis opplever vi at debattmøter og folkemøter ofte har en interessant agenda, men at de inviterte skvaldrekopper som regel er mest opptatt av å godhetsposere, og iherdig unngår å berøre agendaen, da slikt kan skade ens eget image blant de andre egohumanistene. Slik sett var dette møtet positivt; Det kom konkrete faktaerkjennelser og løsningsforslag – dog ikke veldig oppløftende sådanne, sett fra oss verdiløse og brysomme plebeiere sitt ståsted.

Som vanlig ble det anført at det skitne vantro vertssamfunnet ikke måker nok penger inn i fritidstilbud og desslike, samt at alenemødre med store barnekull og små leiligheter ikke klarer å ta ansvar for det de har ansvar for.  

Skal man løse et problem må man normalt definere problemet, deretter finne og utrede problemløsningsmetodikk som kan tenkes å fungere på dette spesifikke problemet. I denne saken er jo den største hindringen at en god muslim ikke er som oss, og heller ikke har noe ønske om å bli det. Det er derfor han velger å bo i en enklave, og insistere på å oppføre seg islamsk. En problemløsningsmetodikk som fungerer på en god nordmann, fungerer ikke nødvendigvis på en god muslim. Vi har motsatte etiske kompass, det som er godt etter norske moralkodekser, er ondt etter islamske og vice versa. Denne erkjennelsen manglet på Furuset.   

NTB har referert ett av Erna sine innspill; oppholdsforbud for folk som opptrer unorsk, på gitte geografiske områder, til gitte tider – etter politiets forgodtbefinnende.  Realiteten er at politiet allerede har hjemmel i politiloven §7 for å bortvise gjengkriminelle eksempelvis fra ett geografisk avgrenset område i et antall timer. Men en utvidet lovhjemmel vil kunne lette politiets arbeid.

Portforbud er ikke en ny tanke. Arendalspolitiet fikk i 2019 tingrettens medhold til ca tre måneders portforbud overfor to flotte representanter for Den Nye Norske Ukulturen. Nå vil Erna vurdere lovfesting og nasjonal utrulling av portforbud, trolig med videre rammer og enklere administrativ innsats enn det dagens lovgivning tillater.

Tiltaket kan være hyggelig nok for de som bor midt i enklaven, men effekten er jo bare at De Uintegrerbare kjører til nabobyen/bydelen for å oppføre seg islamsk der. Noe de forøvrig allerede gjør. «De driter ikke i eget reir», som den nå abdiserte godfjottpolitimannen John Ve har beskrevet det.

Det er allerede forbudt å gjøre noe ulovlig i Norge. Politiet har virkemidler. De må bare tas i bruk. I stedet serveres hovedsaklig fjas fra de som vegrer seg for å ta fatt på den påkrevede og meget ubehagelige ryddejobben for å stoppe og reversere effektene av over 40 års islamsk invasjon.

Det enkleste er batong, når delinkventen tilhører en barbarisk voldskult som ikke respekterer verken siviliserte mennesker, siviliserte rettssamfunn eller menneskeskapte lover.

En av De Uintegrerbare som skal hjelpe Erna med å skape Det Nye Norge de ønsker seg, er Shahid Rashool. Han representerer en klan som vet mye om hvordan man oppfører seg islamsk. Han ville trolig profitert på å stusse talibanpelsen dersom hans målsetning i dag er å inngi tillit hos den skitne vantro del av befolkningen. Vi merker oss at han nå er engasjert med å lære ungdommen på Mortensrud å sloss, og at dette ble fremhevet som positivt.

Dersom Erna skal finne allierte i dette mangfoldige miljøet, må hun ha én ting klart for seg;  En god muslim er en møkkamann. Fordi Muhammed var en møkkamann. En god bilist følger trafikkreglene. En god kristen følger Kristus liv og lære. En god muslim følger Muhammeds liv og lære.

Pedofeten Muhammed var en landeveisrøver uten impulskontroll. Han voldtok kvinner og barn, torturerte og mishandlet. Han var en snikmorder og massemorder. Han skrøt selv av at han var en løgner og en terrorist. Denne opplistingen av hva som blant siviliserte mennesker fremstår som ufordelaktige karaktertrekk, er ikke uttømmende.

Muhammed er islams oppfinner. Derfor er det ikke overraskende at koranen peker på ham som det evige og beste forbilde for islamsk adferd. Muhammed er årsaken til at islam og alle som praktiserer Muhammeds islamversjon er møkkafolk som utgjør en dødstrussel mot sine omgivelser, og de må behandles deretter.  

Jeg savner Ernas erkjennelse av dette helt grunnleggende faktum.

Ett oppsiktsvekkende forslag Erna fremsatte på Furuset, var å gi hver av De Uintegrerbare problembarna hjelpetiltak som hun selv sammenlignet med eksisterende tiltak for funksjonshemmede. Velferdssystemet vårt tilbyr allerede personlig assistentvirksomhet ved andre sykdomstilfeller. Nå vil Erna utvide tiltaket til også å omfatte de som er rammet av islam. 

«Vi må også utvikle noen nye tiltak, for eksempel noe med avlastning, ikke bare avlastning av funksjonshemmede barn, men også avlastning for barn som har problemer, men uten at vi flytter barna ut av familien».  

Det statsministeren her indikerer, er at islam er en sykdom.

Det kom ikke som noen overraskelse at Erna unnlater å tilby hjelpetiltak til alle dem som er rammet av de som er rammet av islam.  

Erna og hennes medsammensvorne kollegie for avskaffelse av Norge er rundhåndet med å pålegge landets gamle slitere og forsvarsløse kvinner og barn effektene av og kostnadene ved den islamske invasjon av Norge. Jeg savner mer personlig oppofrelse fra egohumanistene. Jeg vil se flydropp av wienerbrød over Holmlia, med hilsen fra Bergen. Jeg vil se dunjakkecontainere og kamelkaravaner med iphoner over Hardangervidda. Vi må gi. Da årner det seg.

Ernas hyppigst anvendte frase på Furuset var «vi må».

Hun sa ikke «de hitreiste velferdsturister må for helsike tilpasse seg normer og regler i vertsnasjonen».

Hvor mange vantro mener Erna det er rimelig å avgi som personlige assistenter/husslaver for å kurere folk fra islam? Vil hun selv gå foran som et lysende eksempel? Hvor mye juling bør det være normalt at en norsk tenåring skal finne seg i for å fremme voldsmuslimenes integreringspotensiale? Vil det noensinne bli vurdert å holde De Uintegrerbare ansvarlige for egen adferd? Eg berre spyr.