FrP står overfor en formidabel utfordring

 

 

 Selv om det ser mørkt ut for FrP i øyeblikket, kan partiet vinne valget – kanskje ikke kommunevalget i inneværende år –  men stortingsvalget i 2013 er innen rekkevidde – dersom   hele partiet følger opp den innstilling som Siv Jensen og Carl I. Hagen her tilkjennegir.  FrP må stå sammen om det synspunkt  at islamister som motsetter seg ”å bli som oss”, eller som oppviser andre former for uakseptabel  atferd, sendes hjem igjen så og si over natten. Det ”å bli som oss” innebærer i denne sammenheng at også muslimer anerkjenner – og forholder seg til de samme reglene for samfunnets sjakkspill –  som etniske nordmenn. FrP hadde vært i regjeringsposisjon for lengst dersom partiet for femten år siden og fram til i dag hadde frontet dette saksområdet med klokskap og klar stemme  – et saksfeltet som i vår tid uten sammenligning er det viktigste i norsk politikk – som i videste forstand dreier seg om å redde landet fra islamisering.

 

Feil på feil, på feil!

Den største tabben som ble gjort var at Carl I. Hagen lot seg presse ut som partileder. Han gikk tilsynelatende frivillig av som partiformann i 2006 – det skjedde ti år for tidlig.

Partiet fikk ved stortingsvalget i 2005 22 pst. av stemmene. Det var store forventninger til ny fremgang med Siv Jensen som frontfigur ved valget i 2009 – men partiet sto på stedet marsj – man oppnådde ingen fremgang  – som i forhold til forventningene  var et nederlag. Det skyldtes bl. a. at partiet hadde endret profil. Det ble følbare langtidsvirkninger etter eksklusjonen av  Vidar Kleppe og med ham alle som ville at FrP skulle ha en klar front mot islamiseringen. Paradoksalt nok var det Hagen selv, sammen med nå 2. nestleder, Per Arne Olsen, som jaget  ”ekstremistene” ut av partiet. Samtidig la FrP om til en lunken og uklar politikk overfor ”de fremmedkulturelle”. Resultatet ble  – som følge av  intern uenighet i partiet – tvil om ”hvor langt partiet skulle gå uten å bli stemplet som et fremmedfiendtlig parti”.

 

Ingen forsoning, bare arroganse

FrP,s ledelse burde ha snudd ryggen til, ikke bare til de på venstresiden som beskyldte partiet for ”rasistiske holdninger” , men også til egne tillitsvalgte som ikke hadde tilstrekkelig innsikt i islam som en barbarisk politisk ideologi. Disse vurderte helt feilaktig islam som en religion omtrent på linje med kristendommen.

Det ble gjort fremstøt overfor FrP i den hensikt å få til en forsoning mellom Demokratenes tillitsvalgte og FrP, for nå burde  alle motstandere av islamiseringen stå sammen, men henvendelsen ble møtt med arroganse av FrP. Hva demokratene foretok seg var fullstendig uinteressant. På det tidspunkt var Per Arne Olsen & Co. en smule beruset av egen fortreffelighet.  

 

Det begynte i Godlia kino

Partiet mistet etter hvert grepet på media – ikke en gang Carl I. Hagen hadde fast styring etter det famøse møtet på Godlia kino den 2. september 1995. Her hadde Den Norske Forening et lukket møte like før lokalvalgkampen. Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm fra FrP var invitert som foredragsholder. På møtet deltok 24 personer, blant dem profilerte motstandere av innvandringspolitikken – så som Bastian Heide, Jack Erik Kjuus, Bjarne Dahl, Erik Gjems-Onstad, Hege Søfteland og Torfinn Hellandsvik.

Venstreekstreme journalister i Dagbladet kom seg inn på møtet og fremstilte  Hedstrøm som foredragsholder på ”et hemmelig møte” som besto mer eller mindre av nasjonalistiske, høyreekstreme og rasistiske organisasjoner. Hele den norske presse hamret løs  på FrP som ikke var klar på at dette var et legitimt møte.  Selv om Hedstrøm holdt sitt foredrag her, innebar ikke det at han ga sin tilslutning til det disse organisasjonene sto for. Riktig nok støttet Carl I. Hagen Hedstrøms rett til å delta på et slikt møte, men ellers var partiet tafatt og ute av stand til å bite fra seg – overfor de urimelige angrep fra den venstreorienterte norske presse. Men – og det er verdt å merke seg – FrP fikk en markert økt oppslutning ved valget – takket være oppmerksomheten nettopp fra møtet i kinoen på Godlia.

 

FrP skyver sine venner fra seg

Det er de usikre og tvilende lederne i FrP’s innerste sirkel  som ikke bare holder igjen angrep mot  regjeringens innvandrings-, asyl–  og islamiseringspolitikk – men de fraber seg også enhver kontakt med personer og organisasjon som i prinsippet har det samme mål som FrP. Det som burde være samarbeidspartier i Danmark og Sverige og i Europa for øvrig – skyver FrP-folkene også fra seg.  FrP-tillitsvalgte  må ikke vise seg sammen med personer som er stemplet som ”rasister”. Partiet vil åpenbart  være ”stuerent” overfor krav fra  Antirasistisk Senter.  Det blir imidlertid nesten latterlig når partiets talsperson i innvandrings-, asyl- og  integreringsspørsmål, Per -Willy Amundsen, ikke kan holde foredrag på et medlemsmøte i SIAN ” fordi partiets stortingsgruppe har bestemt at FrP ikke skal ha noen kontakt med  kontroversielle organisasjoner”.

FrP lider under at partiet skyver fra seg sine  ideologiske venner.  Samtidig har beskyldninger om ”rasisme” fra Antirasistisk Senter og andre venstreekstreme en negativ effekt . Internt i partiet skaper  slike angrep usikkerhet  og reduserer selvtilliten blant de tillitsvalgte.

 

Nedturen kom for fullt

FrP har ikke skjønt at jo flere innrømmelser partiet gjør overfor venstresiden og andre som skriker opp om ”rasisme”, ”menneskesyn” og ”fremmedfiendtlighet”, jo flere innrømmelser kreves det – inntil partiet har overflødiggjort seg selv .

Men anslag mot partiet kom i inneværende år også fra en annen kant. Partiets håndtering av Trond Birkedal-saken, mannen som fotograferte mindreårige gutter i dusjen. En tidligere Frp-politikerble i fjor høst anmeldt av Skjervøy kommune for dokumentfalsk. I mai i år tok Troms politidistrikt ut tiltale. Partiets 2. nestformann, Per Arne Olsen, ble ”dømt” for ikke å ha opptrådt i samsvar med Tønsberg kommunes etiske regler i forbindelse med kjøp av en bolig i den tid han var ordfører i Tønsberg. Da Siv Jensen brakk ryggen og lå på sykehus, sto Carl I. Hagen fram på TV og beklaget seg (og med rette) at han ble for lite brukt i valgkampen. Eli Hagen supplerte med å si at det var ikke hyggelig å sitte og se på at meningsmålingene for FrP stupte.

 

En formidabel utfordring

Da Siv Jensen startet kommunevalgkampen  var det uheldig at hun valgte formuleringer  i retning av at hun ikke kunne fylle Carl I. Hagens sko, for ”hans sko er større enn mine”. Likevel har det inntrykk festnet seg at Siv Jensen og Carl I. Hagen nå har funnet tonen – og at de sammen med partiets tillitsvalgte for øvrig – kan overbevise det norske folk om at  – ”Ja, FrP kan!”

Hovedtyngden av det norske folk ser med uro på at ”det multikulturelle samfunn” bærer galt av sted, noe som FrP må dra sine slutninger av.

Høstens kommunevalg blir en forsmak på stortingsvalget i 2013 – det er da det gjelder. Hvis partiet også ved dette valget har en uklar og til dels tvetydig programmessig substans i forhold til islamiseringen av Norge, som er landets desidert viktigste politiske, kulturelle og religiøse saksområde, bør vi ha lite håp om å kunne overlate et fredlig, sammensveiset og fritt velferdssamfunn til kommende generasjoner.

FrP står overfor en formidabel utfordring.

Stopp islamiseringen av Norge SIAN

Arne Tumyr

Leder