Godhetstyranniet lynsjer demokratiet

Voldelige kommunister og De Uintegrerbare står sammen mot demokrati

Statsmakten underkaster seg voldselementene nok en gang.

Godhetstyranniet lynsjer demokratiet

Noplatforming som verktøy for demokratifiender er nå utvidet til også å omfatte angrep på dissidenters adgang til å holde møter med seg selv.

SIAN fører en konstant kamp mot Statsmakten, mot de Muhammedtro, mot kulturmarxister og mot andre pushere av ond globalisme indusert ved islamisering. At vi må jobbe hardt for å få drive politisk informasjonsvirksomhet og menneskerettighetsaktivisme i det offentlige rom er en tilstand som er vel kjent. Nå har de som ikke vil Norge vel tatt ett skritt lenger mot avskaffelse av demokratiet, ved å nekte SIAN å avholde internt møte på Deichman Majorstua.

En offentlig tjenestemann ved biblioteket har sladret til kommunistpartiet Rødt om at SIAN skulle leier lokale til vårt årsmøte. De tvang Statsmakten i kne med sin antidemokratiske fremferd.  

Klassekampens journalist spurte meg i sakens anledning om jeg syntes det var akseptabelt at den biblioteksansatte tysteren måtte tåle å oppleve vårt nærvær på sin arbeidsplass. Dette er nivået de røde befinner seg på. De er ikke nødvendigvis stupide, men de hater vestlige frihetsverdier. Demokrati, felles rettsvern og menneskerettigheter er utenkelig for slike. Det er SIAN som er busemannen, som er så frekke å eksistere i det offentlige rom sammen med gode kommunister og gode muslimer.

Demokratiet fungerer ikke uten ytringsfrihet herunder forsamlingsfrihet. Om man vil ha et møte på et sted der alle andre tillates å ha møter, skal det ikke ha betydning hvor vidt man er kommunist, nasjonalsosialist eller filatelist. I praksis viser det seg dog at lov og rett viker for voldsbermen.

Dersom man har den mening at enkeltindivider eller -grupperinger ikke skal nyte samme vern av loven, at ikke alle mennesker skal ha de samme menneskerettigheter, da må man agitere i offentligheten, overbevise allmennheten og dermed politikerne - om at det er fornuftig og påkrevet å frata en gitt gruppe det rettsvern og de menneskerettigheter som øvrige grupper nyter i Norge. Naturligvis støtter ikke allmenheten slike idéer, derfor må radden angripe selve demokratiet.

Saken dreier seg i liten grad om hvilken organisasjon eller person som ble offer denne gang. Dette vil kunne ramme hvem som helst som har eller antas å ha en holdning som kommunister og muslimer misliker. Begge disse tankesettene er utvilsomt fascistiske av natur, selv om de selvfølgelig ikke er identiske seg i mellom eller med andre fascistoide tankesett.

Kommunister og gode Muhammedtro muslimer synes å mene at menneskerettigheter er noe som kun er forbeholdt dem selv. Bare det faktum at SIAN puster inn lufta «deres», får demokratifiendene til å gå mann av huse for å true allmennheten til underkastelse.

Det er helt åpenbart at de som demonstrerer mot lovlige møter – enten møtet er internt eller publikumsrettet – ikke forstår og/eller ikke respekterer demokratiets spilleregler. Oppropet om organisering av lynsjemobb utenfor biblioteket den 5. mars (initiert av kommunistene) er såpass unorsk i sitt uttrykk at jeg spanderer noen kommentarer. Sofia Rana, som har infiltrert Rødt,  anfører;  

«Det har blitt kjent at oldisrasistene og bokbrennerne i SIAN skal holde sitt årsmøte på Deichmanske bibliotek Majorstuen».

- Det at folk blir ett år eldre pr år, er en naturgitt tilstand. Men likevel kritikkverdig, i følge dem som ikke vil Norge vel. At man brenner en koran – som er en helt lovlig handling – er et dårlig argument for å nekte vedkommende å benytte det offentlige rom. 

«Vi godtar ikke at rasister utenbysfra skal få skitne til en viktig og inkluderende samlingsplass for byens befolkning».

 - Her skinner islams budskap gjennom; Vi er skitne i kraft av å være vantro. De rene må beskyttes fra å bli besudlet av vårt nærvær. At de fleste SIAN medlemmer har adresse et annet sted enn i Oslo, er ikke et argument for å nekte dem adgang til byens fasiliteter, dersom man forholder seg til norsk og internasjonal lovgivning. Radden gjør ikke det.

Forøvrig er det et faktum at miljøet på biblioteker i Oslo - såvel som resten av Europa - er blitt ugjenkjennelige etter at støyende uintegrerbare unge (herav mange med diskutabel kroppshygiene) blir gitt frie tøyler til å oppføre seg islamsk. SIAN sitt internmøte plager ingen. Islamiseringen derimot - plager det store flertall av innbyggere.  

«SIAN er en rasistisk og hatefull organisasjon som sprer hat og agiterer for folkemord mot innvandrere og muslimer».

- Våre vedtekter er tydelige mht rasisme. Men uansett, dersom man definerer SIAN som rasister er det irrelevant for saken. Rasister har de samme menneskerettigheter herunder bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet som deg og meg.  

Forøvrig består vår informasjonsvirksomhet i stor grad av å påpeke hatet og intoleransen i islams teologi og praksis. Dette hatet er åpenbart ikke problematisk for Rødt.

«Konspirasjonsteoretikerne i SIAN er blant annet dømt for rasistiske ytringer, har bifalt Breivik og har kjente koblinger til de selverklærte nynazistene i den Nordiske Motstandsbevegelsen gjennom nære venner og familie».

- SIAN informerer om dokumenterbare konspirasjoner i regi av blant andre FN, EU og Det Onde Muslimske Brorskapet. En dokumentert og observerbar konspirasjon er ikke synonymt med en konspirasjonsteori.

I den grad SIAN medlemmer skulle kjenne folk tilknyttet motstandsbevegelsen er det irrelevant for både SIAN og motstandsbevegelsen sine menneskerettigheter jamfør ovenfor. Burde Moxnes blitt sparket fra Rødt dersom bestefaren hans het Adolf?    

«Om de får plass umuliggjør det bruk av lokalene for mennesker som er utsatt for deres hatpropaganda. Vi kan ikke godta at de får spre sitt hat fritt i det offentlige rom».

- I denne konkrete saken var det ikke snakk om å spre noe som helst, det var booket et lukket internmøte. Men viktigere; Demokrati er tuftet på fri meningsbrytning og sannhetssøken. Dette er den grunnleggende årsak til intoleransen og hater fra Norgesfiendene. De eier ikke argumenter. Deres eneste mulighet for å vinne debatten er å kneble den.

Forøvrig står en hver fritt til å forlate bibliotekets fellesarealer de timene vi befinner oss i et møterom. Ingen har monopol på det offentlige rom. Ikke en gang kommunister og muslimer.

Den Uintegrerbare og til tider løgnaktige Sofia Rana har også ved andre anledninger gjort seg bemerket som demokrati- og møteknuser, sammen med representanter for ekstreme islamske og kommunistiske bevegelser.

I anledning biblioteksaken var imidlertid Sofia Rana overraskende ærlig: På facebook sier hun følgende;

«eneste grunnen til at det ble avlyst var at det ble så mye bråk. Ikke fordi SIAN er en trussel». 

Vi takker for bekreftelsen fra en av gjerningspersonene selv. Sofia Rana er en åpenbar deporteringskandidat, gitt hennes notorisk demokratifiendtlige handlingsmønster.

Siavash Mobasheri - som har infiltrert Rødt - sier at «det er uakseptabelt at en slik tillatelse er gitt med tanke på at bibliotekene våre er møtesteder hvor både barn og unge med ulik bakgrunn ferdes både morgen som kveld».

Som George Orwell slo fast; Alle er like men noen er likere enn andre. Disse «andre» får ikke oppholde seg i samme områder som de like.

Legg merke til at i de titalls artiklene om saken i gammelmedia og alternativmedia, fremkommer det ikke ett eneste argument fra radden der de hevder at noe konkret som SIAN sier, er i strid med konstaterbare fakta. Radden vet at SIAN baserer seg på teologi og empiri. Det er derfor de er så desperate og tilbøyelige til verbalvold og fysisk vold.

Av Deichmans pressemelding fremgår det at;

«- Uansett hva jeg eller andre Deichman-ansatte måtte mene om SIAN, skal biblioteket være en åpen arena for demokrati og fri meningsutveksling. Samtidig har vi et ansvar for at alle som bruker biblioteket, skal kunne føle seg trygge her. I denne situasjonen har vi kommet fram til at det siste hensynet må veie tyngst, sier Skansen».

Slik stiller Statsmakten representert ved Deichmanske biblioteker i Oslo seg på linje med Groucho Marx med det udødelige utsagnet «These are my principles, and if you don’t like them ... well, I have others».  

Dette er en ubrukelig taktikk mot totalitære krefter. Barbarer må møtes med fasthet. De spiser bokormer til frokost. Også kulturmarxistiske bokormer, som klubbleder Toril Høimyr i Fagforbundets Deichman-klubb. Hun sier til Fagforbundets nettavis at;  

«Vi er klar over at det kanskje ikke er en klar hjemmel for biblioteksjefen for å si nei til denne typen møter. Men vi har sagt fra og kommer til å si fra igjen. Noen må gjøre det».  

Slik bekrefter den venstreblivne funksjonæren at anførslene fra biblioteksjefen bare er luft og at etaten vet at de har brutt loven.  

Vi kan ikke ha det slik at trusler om vold eller forventning om voldsbruk skal tillates å definere bevegelses- og forsamlingsfriheten til vanlige borgere. Dersom Vesten skulle vært basert på demokratifiendenes snevre ytringsrom ville opplysningstid vært et ukjent begrep, og vi ville fremdeles kjørt rundt i hest og kjerre, i et patriarkalsk intolerant samfunn. Mye likt islamske tilbakestående samfunn med andre ord.

Realiteten er at min ytringsfrihet er nøyaktig lik andres. Den er ikke begrenset av mottagerens krenkelsesterskel eller ubehagsfølelse over å se folk eller å høre ting som kolliderer med ens egen verdensanskuelse.

Budskapet som Rødt nå har sendt til hele Norge er tydelig; Er du en bølle, skriker du høyt nok, truer du, har du en voldshistorikk; Da gis du makt og anledning til å tilsidesette norsk lov, menneskerettigheter og normal skikk og bruk.

Når statsapparatet gir etter for vold og trusler, setter det presedens inni de enkle hjernene til de antidemokratiske skapningene; Vold nytter. La oss bruke mer vold neste gang, om nødvendig. En skulle tro de hadde gått på koranskole hele gjengen.

Når man lar slike subversive elementer sette lover og regler til side, da er vi kjørt. Politi, politikere og allmennhet må sette foten ned for meningsterror. Totalitære og brutale angrep på demokratiets eksistensgrunnlag må møtes med de maktmidler politietaten disponerer.