"Ikke utbredt kvinneforakt i islam"

Det har lykkes muslimene å overbevise norske politikere om at ingen norsk myndighetsperson skal ha lov til å spørre – det være seg en innvandrer eller en voldtektsforbryter: Hvilken religion, livssynssamfunn, filosofi eller politisk retning tilhører du? Det er den såkalte loven om ”sensitiv personopplysning” som forbyr dette spørsmålet. Hvor mange hinduer, hvor mange buddhister og hvor mange muslimer har kommet seg inn i Norge? Myndighetene vet ikke – vil ikke vite det.

 

Forbud mot kunnskap

 Våre politikere skjermer islamistenes lovbrudd  – skjuler og tilslører islamiseringen og muslimers  kravstorhet vedrørende egne særordninger på religiøst grunnlag. Det er politisk ukorrekt å hevde at ”muslimer sto bak ugjerningen”. Noen få ganger kan en talsperson for politiet opplyse at en innvandrer med ”ikke-vestlig bakgrunn er mistenkt for overfallsvoldtekten.”

Med denne bevisst  tilslørende kunnskapsformidling kan Ola og Kari, når de informeres av media om dramatiske forbrytelser,  bare gjette seg til om det enda en gang er muslimer som står bak.   

Statistisk Sentralbyrå er underlagt samme kunnskapshindrende lov – idet byrået har ikke lov til å føre statistikk over hvor mange muslimer vi har i Norge.

 

Ca. 200.000 muslimer i Norge?

Mens man i Israel stempler i passet hvilken religion man tilhører, er det tabubelagt i Norge.  

Statistisk Sentralbyrå kan fortelle oss hvor mange innvandrere  vi  har fra ulike landområder. Man har da som  tommelfingerregel at innvandrere fra islamske land er muslimer, men sikker kan man ikke være. Det letes i blinde for å finne ut det korrekte antall muslimer i Norge.

Heller ikke ved skolene kan man registrere muslimske elever. Det eksakte antall har man i de registrerte religiøse muslimske sammenslutningene. Da kan man snakke om 99.000. Ingen vet hvor mange av muslimer som bor i Norge som er registrert i et trossamfunn. Tar man med første og annen generasjons innvandrere kan man gjette på at vi har ca. 200.000 muslimer i landet som er knyttet til første og andre generasjons innvandrere.   

 Vi vet ikke hvor mange muslimer som oppholder seg i Norge – våre politikere har bestemt at vi skal heller ikke vite.

 

Politiet vil, men får det ikke til

Politiinspektør Runa Bunæs skriver til SIAN at Oslo politidistrikt vil relativt snart presentere en tiltaksplan for å forebygge og  om mulig hindre voldtekter. Tidligere har det vært uttrykt fra politihold at det er nødvendig å endre oppfatningene til mange innvandrere som har et diskriminerende kvinnesyn. Derfor vil holdningsskapende aktiviteter foregå  bl. a. i asylmottak.

Det er imidlertid dokumentert til overmål at spesifikt innen islam er et altomfattende undertrykkende og diskriminerende kjønnsrollemønster.  Men den oppfatningen har ikke politiet, for politiinspektør Runa Bunæs skriver om mulige holdningsskapende tiltak:  ”Etter vår oppatning er det ikke faglig belegg for å rette tiltak mot muslimske miljøer.” Om de positive muslimske bidrag nevner politiinspektøren: ”Representanter fra flere moskeer har deltatt i natteravnvirksomhet, i samarbeid md lokalt politi i Oslo. Islamsk Råd har gått sterkt ut mot seksualisert vold ved flere anledninger. Dette har også vært tema på fredagsbønnen.”

På denne bakgrunn melder spørsmålet seg: Hvordan kan man vite at muslimer ikke er overrepresentert når etterforskerne ikke har lov til å spørre om religionstilhørighet?

Dessverre: Også politiet er med på politikernes tildekkingsmanøver – i det  politiinspektøren skriver: ”I vårt materiale finner vi heller ikke belegg for påstanden om at kvinneforakten skal være mer åpenbar i islam enn i andre religioner.”

Til det er å bemerke at da må materialet være særdeles mangelfullt.

 

Kvinnesynet i islam

”I mange hadither som islams lov er bygd over, beordres kvinnen til å være hjemme og stå helt og fullt til mannens disposisjon. Å adlyde ham er en religiøs plikt. Kvinnen skal sikre mannen en rolig tilværelse.

-En kvinne skal aldri si nei til mannen sin, selv om det er på en kamelsadel.

Hele kvinnen er et onde – og hva verre er – et nødvendig onde. Hun bør være ren og rede til å tilfredsstille sin manns seksuelle behov til enhver tid. Koranen tillater mannen å ha et ubegrenset antall kvinner. Det muslimske ekteskap er i hovedsak en handling der en kvinne, ofte uten å ha blitt spurt til råds, må stille seg seksuelt til sin ektemanns disposisjon., om nødvendig ved siden av tre andre  hustruer og et ubegrenset antall konkubiner. Hun må være forberedt på å bli kastet ut så snart hun ikke lenger behager ham.” (Ibn Warraq: ”Hvorfor jeg ikke er muslim”.)

 

Skal holdes skjult

”I flere land utfoldes en iherdig aktivitet for å skjule voldtektsforbryternes kulturelle identitet. Når myndighetene sørger for å holde dette skjult, er det fordi det ikke må hete seg at voldtektsmannen kan være motivert ut fra religiøse eller kulturelle forhold. Hvis det ble offentlig kjent hvor mange av voldtektene – og særlig de grove er begått av muslimer –  er det fare for at hele den offisielt oppbygde ideologi, at alle kulturer er like gode, og at religion ikke spiller noen rolle for kriminalitetsmønsteret, vil bryte sammen. (Lars Hedegaard: ”Muhammeds piger”.)

 

”Du er en bikkje”

Mina fortalte til et annet barn i storfamilien at hun var blitt utsatt for seksuelle overgrep – av faren. Hun ble anklaget for å være en løgner. Karakteristikker av jentungen som ”bikkje” ble brukt, et flittig benyttet skjellsord blant en del muslimer fordi islam anser hunden som uren. (Hege Storhaug: ”Men størst av alt er friheten”.

 

”Profeten”  viste vei

Våren 627 ble  800 jøder slaktet i Medina under oppsyn av ”profeten” Muhammed. Kvinner og barn ble solgt som slaver. Etter nedslaktingen valgte Muhammed ut den vakre unge jødinnen Rayhana og innlemmet henne i haremet som konkubine.

Muhammed giftet seg med Aisha da hun var ni år gammel. Hun ble en av Muhammeds mange koner og slavinner.

 

Hvem er gjerningsmennene?

Politimester Rolf B. Vegner skriver i Aftenposten 3. november om voldtektene: Hvem er gjerningsmennene? Rekrutteres de fra bestemte miljøer. Hva motiverer dem til å begå lovbruddene? Ja, nettopp, og et oppfølgningsspørsmål bør være: Hvorfor blir ingen kvinner med hijab voldtatt? Er det fordi de er ”rene” i henhold til islams lære – og at de vestlige umoralske vantro  kvinner  er  horer som med sin utfordrende påkledning selv har ansvaret for å bli voldtatt?

I brevet fra politiinspektør Runa Bunæs til SIAN om denne saken heter det til slutt: ”Oslo politidistrikt vil relativt snart presentere vår tiltaksplan på dette området, og vi håper at SIAN vil sette seg inn i denne når den foreligger.” Selvsagt vil vi gjøre det, men samtidig håper vi at Oslo-politiet følger opp politimester Wegners råd om å avdekke aktuelle miljøer med den  bakenforliggende holdning som rekrutterer voldtektsforbryterne. Det er nemlig for mange av dem som er muslimer. Ikke fordi de som enkeltmennesker i utgangspunktet er dårligere enn oss andre – men fordi islamistene er blitt hjernevasket på Koranskolene i et miljø-historisk perspektiv – der kvinnen  er undermenneske i forhold til den muslimske mann. I og med at hverken politikere eller politiet vil sette foten ned og ta et reelt oppgjør med den kvinnediskriminerende læren islam doserer, vil enhver ”tiltaksplan” i forhold til muslimske miljøer fortone seg mer eller mindre som spillfekteri.

 

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder