Islam er en ikke-sak i valgkampen

Heller ikke i denne valgkampen våger politikerne å ta et oppgjør med islam. Ikke bare går de rundt den varme grøten – politikerne vil ikke se den – de vil ikke høre om trusselen. Våre ledere snakker villig vekk om ”de kristne verdier” – ingen vil røre ved de ”verdiene” islam representerer. Muslimene gjør da også sitt beste for å hindre islamkritikk. Trollet tåler ikke lys.

De politiske partiers representanter tok villig på seg den munnkurv Likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås delte ut før valgkampen – der politikerne forpliktet seg til ikke å foreta handlinger som ”hisset til aggresjon mot religiøse grupper”. Valgagitatorene måtte avstå fra å komme med ”fremmedfiendtlige innslag”.

Islams voktere og medløpere, herunder Beate Gangås, vil anse enhver islamkritikk som en krenkelse og fornærmelse mot Profeten. Ifølge generalssekretær Shohaib Sultan i Islamsk Råd Norge begår det norske folk en ”åpenlys diskriminering” når stortingsvalget legges til fastemåneden ramadan. Her blir det nok en annen ordning når Islamsk Råd kommer til makta. SIAN gjør sitt ytterste for at så ikke skal skje, men i øyeblikket har vi ikke den store oppslutningen om vår politikk – som er og blir konfrontasjon med islam.

Mange vil så gjerne, men de tør ikke. Blant dem er Den norske kirkes preses, biskop Olav Skjevesland, som i 2007 uttalte: ”Vi må våge å ta opp de vanskelige sidene ved islam og ikke unnvike konfrontasjon.” Vi venter fortsatt på at biskopen setter handling til ord.

Det er en skjebnesvanger og ulykkelig situasjon for land og folk når det viktigste og mest brennbare spørsmål som angår nasjonens framtid, neglisjeres, forties og unnvikes. Landets politikere, som vakt skulle være, stiller seg imøtekommende til moskébygging, islamisering og til islamundervisning i barnehager og skoler.