Kampen for fred og frihet i Norge

Erobre Europa

Muhammedanerne så for seg at de skulle erobre hele Europa. I Frankrike ble de stoppet av Karl Martell i 732. I den østlige del av Europa måtte de også gi tapt. Det siste avgjørende slaget fant sted i Wien i 1683.

Det lyktes ikke de islamske horder å erobre Europa med sverdet, men de halshugget for fote alle som nektet å underkaste seg islam.  Muhammedanernes erobringstokter med vold og drap i India, resulterte i at muslimene tilrev seg store områder. Heller ikke i India kunne muslimene leve i fred og fordragelighet med landets innbyggere. Da volds- og drapsorgiene ingen ende ville ta, fikk muslimene «sitt eget land». Pakistan ble opprettet som en «ren» muslimsk stat i 1947 – et nytt islaminfisert land som preges av ufred med vold og drap den dag i dag.

Muslimene har nedkjempet de kristne politiske krefter i Libanon, som i dag står maktesløse tilbake. Nå står Europa for tur. Våre politikere har åpnet dørene for 50 millioner muhammedanere, hvorav 200.000 i Norge.

Norge islamsk stat

Målet er å gjøre Norge til en islamsk stat med tilhørende sharialover.

Islamistene opererer med Dar al-islam – «Fredens hus» der islam råder. Dar al-harb er «Krigens hus» – det vil si Europa, inklusive Norge – der Allahs lov ikke gjelder og hvor borgerne ennå ikke har underkastet seg islam. Men kampen dreier seg om det samme i dag som de siste snart 1400 år – Dar al-harb skal bli Dar al-islam.

Vi står foran det samme senario som ellers i verden. Muslimene driver fortsatt med å erobre, om nødvendig med våpenmakt, ikke-muslimsk land – og omdanne det til en del av det kommende islamske verdenskalifatet – der alle mennesker forenes i det muslimske fellesskap, ummah. Dette skjer mens de europeiske politikere er hjelpeløse tilskuere – de har allerede gitt fra seg makt til islamistene – mens de selv har satt seg i en politisk situasjon med avmakt.  I vår tid sier den islamske fatwageneralen i Europa, Yusuf al-Qaradawi: «Denne gang skal vi erobre Europa – ikke med sverdet – men ved samarbeid med de politiske myndigheter».

Det skjer i Norge

Inntreden av islam i det norske samfunn, og muslimenes atferd, er samme mønster som ellers i Europa. Vi fikk de første pakistanere på 1970-tallet. I en årrekke gjorde de ikke noe «av seg» – de arbeidet og puslet med sin tro fullstendig avsondret fra det norske fellesskap. Da som nå, nesten ingen ville integreres/assimileres i det norske samfunn med vestlige samfunnsverdier. For muslimene var det Allah, sharialov, Koranen, hadith og Sira som var alfa og omega.

Fordi muslimene var for få, frontet de ikke islamsk konfliktstoff.  Nettopp fordi de ikke fremsto for Ola og Kari som fanatikere med et krigersk ultimatum, ble de ønsket velkommen som gjester i vårt land.

Utviklingen fortsatte ved at politikerne åpnet dørene – og muslimer i tusentall strømmet til. Etter hvert stakk det islamske særpreget seg fram der muslimene i stadig større grad ble mer høylydte i deres krav. De forlangte særrettigheter i henhold til sin religion. Er ikke nordmenn for religionsfrihet, spurte islamistene, i et krevende tonefall.

Nordmenn for islam

Var det noe norske politikere var for – så var det religionsfrihet! Dermed fikk muslimske sammenslutninger forholdsvis like mange millioner til religionsutøvelse som kristne og humanetikere. Når de kristne fikk bygge kirker, måtte selvsagt muslimene få bygge moskeer. Det var ingen politikere som spurte: Er islam for menneskerettighetene, er islam for demokratiet? Er islam for religionsfrihet – ytringsfrihet?  Sharialover – hva står de for?  Tydeligvis våget ikke politikerne å undersøke. Muligens fryktet de at svar på spørsmålene ville sjokkere.

Etter forsikringer fra islamske ledere sa norske politikere: Islam er en religion som vi må behandle som enhver annen religion.

Muslimer krever

Problemet er bare at mens ingen andre religioners talspersoner kommer til norske politikere og krever særlovgivning og spesielle regler – som er i «henhold til deres tro» – står muslimske ledere i kø for nettopp å fronte slike krav. Når noen krav er innfridd, kommer nye – og mer vidtgående. Dette er helt i tråd med hvordan strategene innen islam anbefaler at muslimer skal gå fram innen «krigens hus».

Muslimene krever:

1. Tilrettelegging for bygging av moskeer, uten at norske myndigheter krever  at læren som her doseres skal være innenfor norsk lovgivning.
2. Halalslakting, en metode som påfører dyr lidelser.
3. Segregering av gutter og jenter i skolen.
4. Egne svømmelærere og egne svømmedager for jenter.
5. Segregering av gutter og jenter i gymnastikktimene.
6. Servering av halalkjøtt i alle bedriftskantiner og i fengsler.
7. Fri fra arbeid slik at de kan be pålagte fem ganger om dagen.
8. Innredning av egne bønnerom.
9. Fri fra arbeid på religiøse helligdager
10. Fri fra arbeid for pilegrimsreise til Mekka, hvor det er forbudt å oppholde seg for ikke-muslimer.
11. Egne aldersinstitusjoner som er tilrettelagt for muslimer.
12. Egne gravplasser for muslimer der den døde ikke begraves i kiste, men hvor gravplass og liket er vendt mot Mekka.
13. Å bære de islamsk-politiske demonstrasjonsplagg burka, niqab og hijab i det offentlige rom.
14. Toleranse og forståelse for muslimenes krav.
15. At myndighetene skal slå ned på kritikk av islam som anses som rasisme, (enda islam ikke er noen rase).
16. Tiltak mot islamofobi, som anses som hatkriminalitet.
17. At myndighetene skal straffe all islammotstand som diskriminering.
18. Særregler i arbeidslivet (alkohol, svinekjøtt, transport av hunder i taxi).
19. At spesielle regler for kvinner i islam skal respekteres.
20. At norske menn skal ikke kunne gifte seg med muslimske kvinner, med mindre de konverterer til islam.

Etterkommer krav

Norske politikere, i særlig grad sosialister og sentrumspolitikere som sokner til den rødgrønne regjeringen, står i kø for å etterkomme muslimenes krav. Godtroenheten er maksimal – idet alle politiske partier aksepterer som medlemmer indoktrinerte muslimer. Herfra og til kommunestyrer – og endog til Stortinget – er veien ryddet. Ingen spør om de føler seg knyttet til et totalitært/politisk, religiøst system.  Før de ble godkjent som medlemmer i partiene, burde muslimene ha fått spørsmålet: Tar dere avstand fra islam på de områder der denne religionen med sitt politiske system er i strid med norsk lov og menneskerettighetene?

Nei, det anses som upassende å stille slike spørsmål. Derfor vil man i årene som kommer oppleve at muslimske representanter fra alle politiske partier stemmer for det islamske standpunktet i saker det er aktuelt.

Alle vet hva det betyr på sikt. Bystyregruppen til Arbeiderpartiet i Oslo har allerede fått et flertall av innvandrerpolitikere, etter at det skjedde et tilnærmet kupp ved valget.

Shariadomstoler i Norge

Mens det er 85 shariadomstoler i England, og flere vil komme til, er det foreløpig ingen i Norge. Direktør Tor Langbach, som er administrator for norske domstoler, har skrevet en kontroversiell artikkel der han åpner for å gi shariadomstoler en formell plass i det norske rettsvesen. Han vil vite «hva dette er» – det er jo ikke snakk om avhugging av hender og pisking – det er ikke det vi snakker om, sier domstoldirektøren.

Mens justisminister Knut Storberget i utgangspunktet sa ja til hijab i politiet, snudde han om etter stormen som kom. Trolig på denne bakgrunn avviser han nå forslaget fra Langbach.

Sharialover fra Allah

Sharialovene gjelder for alle mennesker til alle tider og står over alle folkeslag:

1. Alle borgere må be fem ganger hver dag. Hvis det er tid for bønn og du gjør noe annet, vil du bli pisket.
2. Sang er forbudt.
3. Dans er forbudt.
4. Kortspill og sjakk er forbudt.
5. Å skrive bøker, se film og male bilder er forbudt.
6. Hvis du stjeler, vil hånden din bli hugget av ved håndleddet.
7. Hvis du stjeler en gang til, vil foten din bli hugget av.
8. Hvis du ikke er muslim, skal du ikke utøve din religion slik at muslimer ser det. Trosser du dette budet, vil du bli pisket.

Spesielt for kvinner:

1. Du skal alltid holde deg i ditt hjem.
2. Går du ute, skal du ha følge med en vokter, en mann.
3. Hvis du blir tatt alene på gaten, vil du bli pisket.
4. Du skal ikke vise ansiktet ditt.
5. Kosmetikk er forbudt.
6. Du skal ikke kle deg i iøynefallende klær.
7. Du skal ikke snakke uten å være snakket til.
8. Du skal ikke ha øyekontakt med menn.
9. Du skal ikke le på offentlige steder. Hvis du gjør det, vil du bli pisket.
10. Du skal ikke lakke neglene dine – gjør du det, vil du miste en finger.
11. Alle skoler som underviser jenter, skal stenges.
12. Blir du funnet skyldig i ekteskapsbrudd, vil du bli drept ved steining.
13. Det går videre fram av lovene at en kvinne arver halvparten av en mann. I en rettssak skal vitneutsagn fra én mann være like tungtveiende som fra to kvinner.
14. Lytt, lytt nøye. Adlyd Allahu akbar.

Ny krigserklæring

Russland er det siste europeiske landet som har fått merke pisken og hatet fra islam – fra islamister som krever at det er deres religion, Muhammeds totalitære politiske ideologi, som skal styre. Det handler om den russiske delrepublikken Dagestan, som har 3 millioner innbyggere, hvor muslimer nå krever at det opprettes en islamsk stat – der sharialovene gjelder. Oppskriften er den samme som muslimsk strategi over hele verden: De muslimske «opprørerne» begår drap, de angriper politistasjoner, butikker og restauranter som selger alkohol. De dreper sivile som tar til motmæle mot islam. Muslimer drepte i fjor 754 mennesker i Nord-Kaukasus. Når representanter fra russiske myndigheter slår tilbake, blir islamistene enda mer blodtørstige. Russlands modernisering av landet skal reverseres – har muslimene bestemt.

Det vi her ser er hvordan muslimer i fjerde stadium overtar et samfunn. Norge og Europa er under beleiring i første stadium.

Hva vi kan vente oss

Førsteamanuensis Kari Vogt, som skrev boken «Kommet for å bli – islam i Vest-Europa», intervjuet Omar Bakri Muhammed, en av de islamske ledere i Vesten som ble oftest intervjuet i vestlige media. I denne boken uttaler Omar Bakri:

Muslimene må få klart for seg sine plikter og hva som står på spill. Derfor utgir jeg bøker beregnet på muslimer. Ikke-muslimer oppfordres til å bli muslimer. Jeg vil at de skal høre om det sanne islam, om det økonomiske, politiske og sosiale systemet som skal tilintetgjøre vestlig kapitalisme. Den vestlige livsformen skal undermineres, de menneskelagde lovene må fjernes, islamske lover må innføres. Det er også et viktig mål å skape et bindeledd mellom muslimer her i Europa og hele den verdensomspennende ummah.

Vogt skriver i boken «Islams hus» at uten unntak har den islamske litteraturen en klar brodd mot «vestlig feminisme».  «Moralsk oppløsning i vestlige samfunn blir sett på som en direkte følge av kvinnefrigjøring og misforstått likestilling».

Islam vinner fram

Hvordan er det mulig at islam som representerer barbariet – bygget etter mønster fra en menneskefiendtlig ideologi – med en religiøs/politisk krigsforbryter av en despot som leder – den såkalte «Profeten» – kan få en slik fremgang i det fredelige Norge?

Hovedgrunnen er at de islamske lederne har klart å selge inn i vårt samfunn at islam er en religion på linje med kristendommen.

Det norske folk burde ha møtt det fordekte angrep fra islam på samme måte som da folket fikk tilbud om å akseptere nasjonalsosialismens ideologi. Den gang ble motstandskampen fremtredende.

Etter at islam her i landet har oppnådd «kristendomstatus» – har det politiske Norge opprettet en vernering om islam. Dette politisk/religiøse systemet fremmes blant annet ved hjelp av ca. 100 millioner i statsstøtte hvert år. Alle som angriper mennesker som fremmer islams lære – blir brennemerket av politikerne.

Islamkritikere kriminaliseres

Islamkritikere kriminaliseres fordi de «fremmer hatefulle holdninger» mot religionen.

På alle områder i samfunnslivet følges dette opp – ingen må bringe til torgs at det er muslimer som står for overfallsvoldtektene i Norge. Ingen får lov til ustraffet å fremme «uakseptable ytringer» mot «det fargerike – multikulturelle samfunn». Det hamres inn i det norske folk: Det én muslim gjør galt, skal ikke muslimer som gruppe gjøres ansvarlig for! Dette til tross for at muslimterroristene følger de islamske lærebøkene til punkt og prikke. Verken Trine Skei Grande eller Erna Solberg, eller andre politikere, har hatt mot til å sette seg inn i hva disse lærebøkene forfekter av grusomheter. Skrekk og gru – kanskje de da hadde kommet til det samme resultat som italienske politikere – de sier: Islam er ingen religion som skal ha økonomisk støtte fra staten.

Norske politikere ligger alt vel til rette for en fremtidig, islaminfisert samfunnsordning i Norge. Det er åpenbart ikke spørsmål om det skjer – men når. Alt tyder på at de norske og vestlige grunnleggende verdier langsomt vil tape sin posisjon under utviklingen mot det islamiserte samfunn.

Stortinget promoterer islam

I 2010 fremmet SIAN en sak for Kulturdepartementet, der vi påpekte at tildeling av statsstøtte til islam er i strid med lov om «trudomssamfunn og ymist anna» § 13, der det heter at et «trudomssamfunn» skal kunne la seg registrere (og dermed få rett til statsstøtte) «når det ikkje med si lære eller sitt arbeid kjem i strid med rett og moral».

SIAN dokumenterte overfor departementet side opp og side ned at islam er i strid med «rett og moral». Det ble pekt på at islams lære promoterer en volds- og drapsideologi mot alle ikke-muslimer, at islam nekter blant annet at muslimske kvinner kan inngå ekteskap med norske menn, at islam strider mot likestillingsloven, at islam godtar blodhevn, at islams sharialovgivning er i strid med menneskerettighetene.

Kulturdepartementet svarte 25. oktober 2010: «Etter kulturdepartementets vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at islam (…) er i strid med rett og moral».

Stortinget svikter

Etter SIANs vurdering var det åpenbart at Kulturdepartementet trådte feil. Vi fremmet derfor saken for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som skal kontrollere blant annet at utbetalinger av statsmidler er i overensstemmelse med stortingsvedtak. Vi mente at komiteen burde gjøre det klart at utbetaling av statsstøtte til islam er i strid med § 13 i lov om «trudomssamfunn og ymist anna», som Stortinget vedtok i 1969.

Hele komiteen, med dens leder, Anders Anundsen fra FrP, ville ikke ha noe mer snakk om denne saken. Anundsen meddelte kort at komiteen sluttet seg til Kulturdepartementets vurdering: Islam er ikke i strid med rett og moral.

Følgende er med i komiteen: Leder Anundsen, Anders (FrP), første nestleder Lundteigen, Per Olaf (Sp), Andre nestleder Kolberg, Martin (A), medlem Bekkevold, Geir Jørgen (KrF), medlem Christensen, Jette F. (Møter fast for Henriksen, Per Rune) (A), medlem Foss, Per-Kristian (H), medlem Grande, Trine Skei (V), medlem Knudsen, Ulf Erik (FrP), medlem Langeland, Hallgeir H. (SV), medlem Nybakk, Marit (A), medlem Vaksdal, Øyvind (Har permisjon) (FrP).

Dette er Stortinget i miniatyr. Det er derfor all grunn til å kunne slå fast: Det norske storting mener at «islam ikkje er i strid med rett og moral». Det samme må regjeringen mene etter som den bruker Islamsk råd Norge som rådgivende organ.

Nytter det å kjempe?

Nytter det for SIAN å kjempe – er ikke slaget tapt i og med at hele Stortinget stiler seg imøtekommende ideologisk – og bevilger sjenerøst midler til fremme av islam?

Man kan spørre: Ville det samme storting ønsket nasjonalsosialismen velkommen – nazistene ville jo også ha fred og frihet (i likhet med islam innen visse rammer og på egne premisser).

En parallell?

Høsten og sommeren 1940 utviste Stortingets medlemmer en utstrakt føyelighet overfor nazistene.  Stortinget ydmyket det norske folk. Stortingsrepresentantene var en trussel mot fedrelandet. Venstremannen Gunnar Jahn, som holdt hodet kaldt, skrev i sin dagbok: «Har politikerne mistet vettet? De viser en villighet til å bøye seg lenger og lenger, en mangel på tro at det over hodet finnes motstandsvilje i det norske folk, slik at jeg måtte si til meg selv, har vi noen livsrett?»

Ingen bryr seg

Demokratiet og ytringsfriheten er allerede delvis satt ut av spill. SIAN blir nektet å holde medlemsmøte, SIAN blir nektet å avholde stand på Egertorget, SIAN blir nektet å leie møterom i Litteraturhuset. SIAN får ikke leie møtelokale i Oslo fordi eierne frykter pøbelvelde og politi.

Når SIANs medlemmer på en i utgangspunktet fredelig stand fjernes av politiet – fordi islamister og deres medløpere truer liv og helse til SIAN-medlemmene – er det ingen som bryr seg.

«Er enig – kanskje»

Motstandsfolket under krigen mistet til tider humøret og pågangsmotet på grunn av den tiltagende nazifiseringen (i vår tid islamiseringen) av det norske sivile samfunn. Det SIAN har til felles med Milorg-heltene er at mens de måtte kjempe for fred og frihet med våpen i hånd, kjemper SIAN for fred og frihet med det frie ord som våpen.

SIAN har spurt mange om de vil være med oss i motstandskampen. Vi har fått en del positive svar, men mange ligger tett opp til det svaret Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge fikk av oberst Ole Berg tidlig under krigen.

Hauge: «Vi må ta en avgjørelse. Hvis du synes det er meningsfullt det motstandsarbeidet vi driver med, må du si deg enig med meg.»

Oberst Berg: «Jeg er vel enig med deg – kanskje».

Til slutt hadde Hauge en motstandshær på 45.000 mann.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
leder