Kosakkenes svar til den tyrkiske sultaten

”Svar fra Saporosjes kosakker til Sultan av Det osmanske rike, Mehmed den fjerde”, olje på lerret 203 cm × 358 cm. En berømt, malerisk fremstilling av episoden utferdiget av den russiske kunstneren Ilja Repin i 1891. Maleriet finnes i Det russiske statsmusum i St. Petersburg.

Kosakkenes svar til den tyrkiske sultaten

I 1676 hadde kosakkene i Saporosje, som bebodde landområdene rundt nedre del av elven Dnepr i Ukraina, beseiret de osmansk-tyrkiske styrkene i kamp. Sultan av Det osmanske rike, Mehmed den fjerde, forlangte ikke desto mindre at kosakkene måtte underkaste seg tyrkisk herredømme.

På denne tiden hadde de islamske horder nådd Østerrike og var i ferd med å omringe Wien for andre gang. Det kristne Bulgaria, Hellas, Romania, Ungarn, Serbia, Makedonia, Georgia og Armenia, dessuten den arabiske halvøy, Persia, de vestlige deler av India og hele Nord-Afrika var forlengst okkupert av Muhammeds soldater. De var blitt fordrevet fra Spania 200 år tidligere, etter over 700 år med undertrykkelser av befolkningen.

På denne tiden hadde de islamske horder nådd Østerrike og var i ferd med å omringe Wien for andre gang. Det kristne Bulgaria, Hellas, Romania, Ungarn, Serbia, Makedonia, Georgia og Armenia, dessuten den arabiske halvøy, Persia, de vestlige deler av India og hele Nord-Afrika var forlengst okkupert av Muhammeds soldater. De var blitt fordrevet fra Spania 200 år tidligere, etter over 700 år med undertrykkelser av befolkningen.

På denne tiden hadde de islamske horder nådd Østerrike og var i ferd med å omringe Wien for andre gang. Det kristne Bulgaria, Hellas, Romania, Ungarn, Serbia, Makedonia, Georgia og Armenia, dessuten den arabiske halvøy, Persia, de vestlige deler av India og hele Nord-Afrika var forlengst okkupert av Muhammeds soldater. De var blitt fordrevet fra Spania 200 år tidligere, etter over 700 år med undertrykkelser av befolkningen.

Kosakkene – det uregjerlige hestefolket – var imidlertid ikke villige til å oppgi sin frihet med det første. Som et lite apropos til islamdebatten, kanskje kan dagens islamkritikere ha noe å lære av kosakkenes svar til den tyrkiske sultanen?

Svaret lød som følger:

Du tyrkiske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og Fandens egen lignelse, måtte han hente deg og ditt lurvete krigerfølge! Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, til lands og til vanns vil vi kjempe mot deg.

Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusalemske skomaker, aleksandrinske geitebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, armenske svin, tartanske potte, kamenetzske stut, podolske ildgjerningsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke ræva!

På denne måten har kosakkene vist deg, din hedenske hund, at du ikke kan skremme troende kristne. Datum vet vi ikke, for kalender har vi ikke, månen står på himmelen og året i bøkene, og dagen er den samme hos dere som hos oss, og dermed kyss oss midt i møkka!

Kosakkhøvding Sakhartsjenko,
sammen med alle kosakker i Saporosje