Når islam bør gi politikere åndenød

Høyres byrådsleder, Erling Lae, sier til Dagsavisens nettutgave 30.08.09 at han vil ikke bygge oppunder antireligiøs intoleranse. Foranledningen er at Per Willy Amundsen fra FrP karakteriserer sangen ”Lille muslim”, som er blitt avsunget i Etterstad barnehage som snikislamisering. Lae derimot forsvarer Allah-sanger i barnehagene. Dette er ikke noe problem for andre enn for Per Willy Amundsen, sier Lae, som legger til: Det som har begynt å bekymre meg er en intolerant religionsangst i det norske samfunnet. Det kan da ikke være noe galt i at det i en menighetsbarnehage synger sanger med ordet Jesus, mener han.

Lae forteller at han nylig var på besøk i en jødisk barnehage i Oslo. Da sang de en sang jeg regner med inneholdt ordet ”Gud”. Da tenkte jeg at det var fint at de tar vare på de jødiske tradisjonene. Også Allah, Buddha og Shiva finnes i barnesangene i vårt samfunn, og det er intet problem, sier byrådslederen.

Erling Lae er likevel ikke villig til å åpne for religiøs påvirkning i barnehagene. Han sier: Loven er klar. Det skal ikke drives forkynnelse i barnehagene, uansett om det er den muslimske barnehagen i Urtegata eller det dreier seg om menighetsbarnehager.

På spørsmål fra journalisten om dette betyr at det er fullstendig uaktuelt å forby sangen ”Lille muslim”, svarer byrådslederen: ”Vi kan ikke forby Allah, da må vi også forby Gud og Jesus i julesangene, og hva slags samfunn får vi da? ”

Vi kan ikke bli helt historieløse heller. Han er engstelig for at barna skal vokse opp i et tradisjonsløst samfunn. Til slutt kommer byrådslederen med denne programerklæringen: ”Vi har alle røtter, tilhørighet og kulturtradisjoner som må videreformidles. Så skal man heller ikke glemme at i bunnen for alle barnehager ligger formålsparagrafen som er humanistisk og religionsnøytral og som sikrer barnehager for alle.”

Det er grunn til å tro at mange nordmenn, svært mange, vil slutte seg til Lae sine synspunkter. Men holder de?

Foreløpig har ikke sangteksten til ”Lille muslim” blitt kjent, men vi kan med tilnærmet hundre prosent sikkerhet si er at muslimbarnet fremstilles med varme og sympati. Inntrykket skal festne seg hos de vestlige skolebarna: En muslim er et godt menneske.

Om ikke lenge får de nok også høre om islams historie – der Muhammed fremstilles som snill og god – et høyverdig menneske og etisk forbilde for alle muslimer verden over. Vi vet også at det er islamtilhengere, ikke islamkritikere, som norske myndigheter slipper inn i så vel barnehager som i skolene. Det betyr at det er historieforfalskning, religiøse fortielser, bortforklaringer og løgner som er ”undervisningen”.

Lae sier at vi må videreformidle våre røtter, vår kultur og at Jesus hører hjemme i julesangene, men Ingen forkynnelse! Nei, nettopp! Førskolelærerne skal imidlertid kunne formidle det de kristne tror på – bl. a. at ”Jesus fôr opp til himmelen”. Men de muslimske barna protesterer, for de har lært at en fysisk himmelfart er like tåpelig som et hus av gull sendt ned fra himmelen. De litt eldre muslimbarna kan fortelle at hele kristendommen ikke er annet enn oppkok av hedenske religioner som det var mange av ved kystene innerst i Middelhavet på Jesu tid.

Dessverre ser ikke byrådsleder Erling Lae og hans likesinnede at konfliktforskjellen mellom Oslo og Bosnia er ikke særlig stor. I Bosnia har de kristne og muslimbarna forskjellig undervisning og ulike lærebøker i religion, historie og geografi. Mens segregeringen dels er fullbrakt og dels pågår for fullt i alle land der muslimer har tilstrekkelig makt, er den så vidt i sin begynnelse her i landet.

Det lyder så troverdig – og sympatisk – når byrådslederen i Oslo ikke vil ”bygge oppunder religiøs intoleranse”, Det er som et ekko fra 1930-årene da Hamsun, Sinding, Olav Duun, Monrad Johansen m. fl. ga uttrykk for at de ikke ville være med på å bygge opp under noen intoleranse overfor Hitler.

Byrådslederen er bekymret over at det er en ”intolerant religionsangst i det norske samfunn”. Men islam er først og fremst politikk. En totalitær politisk ideologi. Var det galt at folk flest følte angst overfor nazismen og kommunismen? Er det å undres over at Oslo-borgere får angstfornemmelser når 3000 muslimer marsjerer oppover Karl Johan med krav om at en religiøs dødsdom over en sakesløs forfatter må fullbyrdes?

Et av kronargumentene til Erling Lae synes å være at har man Jesus i barnehagen må man også kunne ha Allah. Han vektlegger ikke at Allah fronter en krigserklæring mot alt og alle som ikke vil underkaste seg islam.

Selv hovedargumentet til Lae er at i bunnen for alle barnehager ligger religionsnøytral humanisme i bunn. Det er vanskelig å forestille seg at Lae selv kan tro på at det er religionsnøytral undervisning og humanistisk filosofi i muslimske barnehager og skoler. Tvert imot er det samme undervisning om islam i norske som i pakistanske koranskoler.

Er byrådslederen både blind og døv? Når Lae spaserer i bydelen Grønland, vil han trolig finne bevis for at det er ikke spesielt mange muslimer i gatebildet.

Jens Stoltenberg besøkte en moské der han ble fortalt hvilke farer Vesten utsatte seg for i forhold til den muslimske verden. Stoltenberg bemerket: Vi kan ikke tro de mener det alvorlig.

Ikke desto mindre. Det er flertallet som bestemmer. Muslimene er i flertall ved neste hundreårsskifte – om ikke noe skjer. Skal vi gjøre som Stoltenberg – nekte å tro på at muslimene tar islam på alvor?