Samfunnselitens kamp for islamiseringen

Vi har opplevd det samme tidligere. Når journalistene som ledd i en reportasje  kommer med sine spørsmål og  innbakte anklager, og når de så får ”svar på tiltale” – er det åpenbart ikke lenger interessant å stille spørsmålene. Svarene avdekker at det er ikke intervjuobjektet som blamerer seg, men snarere den venstreorienterte journalisten som stiller de manipulerende spørsmålene. Under utskriving av reportasjen løser Journalisten  problemet ved å kutte ut både spørsmål og svar.

 

Det var den samme teknikken Ukeslutt benyttet. I tilknytning til 22. juli valgte reporteren indirekte å ramme SIAN  med et ullent utsagn – der det ble hevdet at SIAN har ikke tatt selvkritikk – uten å belyse eller forklare med ett eneste ord hva SIAN burde ta selvkritikk for. Hadde vi hatt med redelig journalistikk å gjøre,  ville intervjuobjektet fått  anledning til å svare på følgende spørsmål: 

Tar SIAN selvkritikk på det dere har sagt og skrevet om islam og terrorisme?

Med dette utgangspunktet hadde ”den tiltalte” fått anledning til å forklare seg. Men NRK var ikke interessert i noen forklaring.

Tar Ukeslutt selvkritikk for denne uredelige form for journalistikk? Neppe.   

 

Journalistens fengsel

Mange journalister erkjenner at islamiseringen undergraver bærende verdier i det norske samfunn, men de kan ikke skrive eller fronte i avisen anti-islamske holdninger. Det verste som kan skje for en journalist er på et redaksjonsmøte å bli beskyldt for å fremme rasistiske holdninger. En slik beskyldning vil komme dersom det kan påvises at en journalist har skrevet en positiv omtale av f. eks. SIAN. Den pressemann som internt i avisen  – skjult eller åpent – får rasiststemplet på seg – er ferdig som journalist. Det sørger de rene og ranke venstrevridde journalistene i redaksjonsklubben for – de som utgjør det kollegiale fengselsstyret. Det skremmende  er imidlertid at de fleste journalistene føler seg bekvemme i fengselet . De ser ikke og vil ikke høre noe annet enn det som er innenfor den venstrepolitiske korrekte ramme.  Dermed ser de ikke at SIAN’s medlemmer – på lik linje med det  norske folk –  vil bevare og overlevere Norge som en helhetlig humanistisk-preget  nasjon – der fred og frihet hersker – også for kommende generasjoner. Likevel velger journalistene å fremstille SIAN’s medlemmer som suspekte samfunnsaktører som motarbeider islam.  

 

”Mer demokrati – mer åpenhet”(?)

Vi hilste velkommen utsagnet fra statsminister Jens Stoltenberg om at etter  22. juli skulle det bli mer åpenhet, mer demokrati. Vi trodde at dette ville innebære at vi som har åpnet islam-pakken –  vi som er en bevegelse mot islamiseringen – omsider ville få innpass i den offentlige debatt med våre problemstillinger.  Vi vil bli skuffet nok en gang. Alt tyder nemlig på at vi i stedet får enda flere kronikker  og  debattinnlegg avvist. I  radio- og tv-debatter  vil muslimer og deres medløpere   trolig i enda større grad  – i positive vendinger – promotere  islam som ”verdens neststørste religion”. Man vil unisont fordømme  ”høyreekstremisme” .

 Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter tar prisen . Hun skriver i VG at SIAN har kommet med uttalelser  om  å ”gripe til våpen mot muslimer”.

 

Norsk-fiendtlig senter

Antirasistisk Senter har utviklet seg til å bli et norsk-fiendtlig knutepunkt hvor  islams talspersoner regjerer.  Senteret har ingen folkelig forankring – det er et statlig byråkratisk organ – organisert som en stiftelse og  finansiert av den rødgrønne regjering – velsignet av statsminister Stoltenberg.

Den statlige multikulturelle senterleder, Kari Helene Partapuoli , bryter ned den  nasjonale  identitet. Tydeligvis har hun bare forakt for ”det norske”. Denne femtekolonnevirksomheten senteret bedriver finansieres av  norske skattebetalere med 10 millioner kroner pr. år. Navnet burde ha vært : Statens islamiseringssenter for det nye, multikulturelle Norge.

SIAN er for Antirasistisk Senter en hovedfiende. Vi vil nemlig  verne om nordmenns eiendomsrett til Norge. I mangel av saklige argumenter mot SIAN, forsøker  Paratapuoli  å ramme oss med løgn og falske anklager  – som VG villig kolporterer 25. juli.  Partapuoli skriver : ”Det må også være en kilde til uro at høyreekstreme har kunnet snakke nokså åpent om voldsbruk uten å oppleve reaksjoner. Da Antirasistisk Sener i 2009 anmeldte Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) for brudd på rasismeparagrafen etter uttalelser om å gripe til våpen mot muslimer, ble anmeldelsen henlagt. Dette er ikke en situasjon som nå kan fortsette. Det offentlige ordskiftet trenger ikke, og bør ikke ha, rom for uttalelser om våpenbruk. Et ønske om å ta livet av hverandre kan ikke være vernet av ytringsfriheten.”

 

Bakgrunnen

SIAN’s medlemmer er ikke ”høyreekstreme”, men partipolitisk nøytrale og uavhengige – som på ikke-voldelig grunnlag  og på basis av saklig opplysning om islam – arbeider for å stoppe islamiseringen i Norge.  

Bakgrunnen for anmeldelsen er et spørsmål fra TV2 i Oslo  i 2009 – der SIAN  hadde en stand på Egertorget. I en appell tok undertegnede utgangspunkt i 9. april 1940. Jeg la til at på sikt ville nordmenn nok en gang miste råderetten over eget land dersom  den ukontrollerte innvandringen av muslimer fortsatte. Spørsmålet fra TV2 lød:  Dersom det kommer et angrep vil SIAN møte det med våpenmakt?  Svaret fra undertegnede lød: ”Ja, hvis vi blir angrepet må vi gripe til våpen.”   Da TV2 sendte opptaket ble spørsmålet kuttet ut – bare svaret fremkom –  ”vi må gripe til våpen”. På dette grunnlag har Antirasistisk Senter fremmet falske anklager mot SIAN om voldsbruk: SIAN vil ”gripe til våpen mot muslimer”.     

Antirasistisk Senter benytter  altså løgn i et forsøk på å få SIAN  dømt for kriminell atferd, alt mens VG beredvillig videreformidler de grunnløse beskyldningene. Anmeldelsen ble henlagt av politiet.

 Antirasistisk Senter vet åpenbart ikke at det å unnlate å forsvare landet hvis og når det blir angrepet, er  strafferettslig høyforræderi. Islam tillater da også forsvarskrig når et angrep har funnet sted (sure 2,192).  

 

Staten betaler for de 40 medarbeiderne i Antirasistisk Senter – som i sterk grad bidrar til forvitringen av  ”gamle Norge” – alt mens nordmenn i stadig stigende grad  føler seg fremmed  i eget land. Vår gamle kultur og norske identitet nedkjempes av multikultur-aktørene  – som misliker Ivar Aasens bevingede ord :  ”Gamle Norig, nørdst i grendom , er vårt eiget  ættarland.”  Per Sivle sa det slik: ”For støtt der nordmenn lyt vera med når Noregs merke skal hoggast ned.”

Det gir særlig grunn til ettertanke at femtekolonnistene i Antirasistisk Senter har regjeringens støtte.

 

Sensur, sensur!

 Aslak Sira Myhre og Lars Gule tar i Klassekampen til orde for sensur mot ”de høyre-ekstreme”. Sarah Selaihi vil slå hardere tilbake mot islam-kritikerne,  Tna Shagufta regner med at det vil bli større ”varsomhet” i debatten i forbindelse med innvandrings- og integreringsspørsmål.

Det gjelder åpenbart å hindre informasjon som kommer fra de ”høyreekstreme”. I tråd med denne holdningen bifalt hovedtyngden av norsk presse at fengslingsmøtet av Breivik skulle holdes for lukkede dører.  Politisk redaktør i  Aftenposten, Harald Stanghelle,  sa at norsk presse skulle ikke være noe mikrofonstativ for Anders Behring Brei vik. Nei, og heller ikke noe ”mikrofonstativ” for andre som ”sprer fremmedfrykt”. Her kommer tydeligvis SIAN  med i dragsuget, men for alle andre som promoterer islam og som snakker varmt om ”det multikulturelle samfunn” , er mikrofonstativet på plass.  

 

Politisk uforstand

Et demokrati dreier seg ikke bare om frie politiske valg – det handler også om ”ånden” i samfunnet. Den gode ånd som forutsetter åpenhet – fordrives i vår tid. Informasjon om islams onde politiske system forties.  Ingen konfrontasjon aksepteres. SIAN som vil ha sannheten fram – skyves ut i kulden og demoniseres. ”Mer demokrati og større åpenhet” betyr  trolig flere moskeer og nye lovpålagte særrettigheter for ”minoritetene”  (les muslimene).

For ca. 70 år siden bekjempet samfunnseliten  – ikke nasjonalsosialismen – men de som motarbeidet  denne ideologien. I vår tid bekjemper samfunnseliten ikke islamismen – men de som bekjemper denne totalitære ideologien.  

Våre etterkommere vil måtte betale dyrt for at samfunnets elite i vår tid åpner for en totalitær og avskyelig samfunnsordning  –  hvor det er   dødsstraff for islam-frafall og hvor kvinner steines til døde.  Som følge av politisk uforstand  er denne rå  samfunnsordningen – med det barbariske menneskesynet –  på fremmarsj også i vårt land.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder