SIAN stand på Mortensrud avkler samfunnsfiendene

SIAN sin folkeopplysningsstand på Mortensrud ble en kraftfull manifestering av at statsmakten nå står ved et veiskille der den må velge om den skal fortsette underkastelse, samarbeid med og finansiering av åpent demokratifiendtlige krefter, eller om man nå skal iverksette nødvendige tiltak for å ta tilbake kontrollen over hele Norge.

Ytringsfriheten er ikke død selv om voldselementene lyktes i å avbryte en politisk stand. Begivenheten tvinger Statsmakten til å revurdere den tilnærming de hittil har hatt til både demokrati- og menneskerettsforkjemperne i SIAN, og til voldelige muslimer og kommunister.

Vår video fra Mortensrud er tilgjengelig på  youtube  og  bitchute.  VG video her

Voldsmuslim som kaster jernstang her

Da vi ankom Mortensrud var det med en ambisjon om å fortelle alle de utsatte sårbare unge ikkemuslimske ofrene og deres familier, hvorfor livet på Mortensrud er et helvete på jord. Den historien får de heller høre på videoer fra våre kommende arrangementer.

Noen har påstått at SIAN dro til Mortensrud for å provosere. Til dem vil jeg gi som hjemmelekse å sette opp en liste over enklaver i Norge der norsk lov ikke gjelder, og der nordmenn ikke får lov å praktisere sine menneskerettigheter. Er listen du satte opp endelig, eller skal den utvides ettersom islam okkuperer stadig større områder av Norge? Er det en berikelse for landet at menneskerettighetene tilsidesettes til fordel for sharia?

Realiteten er at den hverdagsterroren som ikkemuslimer utsettes for på Mortensrud, det er islamsk herrefolkadferd. Koranen definerer oss som undermennesker. Islam farger hverdagen til alle som bor i en islamsk enklave. Det vet de ikkemuslimske skoleungdommer, foreldre, og andre som føler islams ondskap på kroppen i hverdagen.  

En lærer på Lofsrud har fortalt til NRK at trusler, vold og tyveri preger hverdagen til lærerne og elevene.  Det er et faktum at trusler, vold og tyveri ikke preget hverdagen til lærere og elever før Norge ble beriket av islam. En undersøkelse av Skolesjefen i Oslo i 1970 beviser dette. 1970 er førislamsk tid. Årsakssammenhengen er opplagt.

Det er tydelig sammenheng mellom import av islam, og den islamske adferden som bedrives i dag.  NRK forteller at norsk ungdom på Mortensrud må betale for å slippe å bli utsatt for islamsk adferd. Det heter jizya og er regulert i koranen 9:29; Dersom vi skitne vantro skal få leve i Norge, så sier koranen at vi må betale den islamske mafiaskatten. Det er mafiaislam som praktiseres på skolen på Mortensrud, og i andre islamokkuperte enklaver i Norge.

Islams hat mot oss dyrkes i Det Onde Iranske terror-regimet sin moské i Prinsdalen. Islams hat dyrkes i Det Onde Muslimske Brorskaps moskéer. Muhammeds første moské i Medina var en militær kommandosentral og shariadomstol.  Det samme er alle moskéer i hele verden. Islam er en fiendtlig makt som får statsstøtte for å spre sin destruktive ondskap.  Vi må anta at dette er forsettlig fra statsmaktens side.

Etter at arrangementet var avbrutt sa BU-nestlederen at «Mortensrud er som et lite FN». I så fall et godt argument for å melde Norge ut av det tungt islamiserte og korrupte FN.

Før SIAN arrangementet sa en av bydelens mest kjente muslimer at;

«Mortensrud er utstillingsvindu for hvor mennesker i alle farger, fasonger og former lever sammen. Mangfoldet er vår styrke. Samholdet unikt. Vi står sammen - også mot dere.» 

Det muslimene viste for hele Norge, var at de sto sammen med voldelige kommunister – mot demokratiet. For meg er ikke dette overraskende. For de fleste nordmenn tror jeg det var en viktig øyneåpner. 

Summen av angrep mot demokratiet i bydelsutvalg, kommunestyrer, fagforeninger etc over store deler av landet, sammenholdt med den påviselige viljen til vold som manifesteres av de samme aktivistgrupper, viser at kommunistpartiet Rødt er i ferd med å bli en av de største truslene mot sikkerhet og velferd i Norge. I motsetning til de onde moskémiljøene som jobber mer skjult med manipulasjon og taqiyya, er kommunistene åpne i sin virksomhet. Rødt er for øvrig tungt infiltrert av islamister. Det er nok å gå på lokale møter for å slå fast det. Se dem. Hør dem. Du vil få bakoversveis. Intoleranse, hatretorikk og udemokratiske problemløsningsmetodikker sitter løst i slike forsamlinger. Når partileder Moxnes lar dette pågå uhemmet i lokallag over år, er det åpenbart at radikaliseringen av aktivister er forsettlig og ønsket fra partiledelsens side.

At Norge har et islamproblem er umulig å benekte. Politiet vet det godt. Derfor hadde politiet krisemøte med muslimske organisasjoner før Mortensrud standen. Roy Cato Einarsen og representanter for dialogpolitiet møtte de muslimske organisasjoner i Oslo dagen før standen for å forsøke å stagge tilhengerne av den voldsbejaende kulten.

En fun fact i så måte er at yrkestittelen til folk som Einarsen tidligere var «minoritetskontakt». Etter at muslimene ble majoritet i sine enklaver, byttet stillingen navn til «mangfoldskontakt».  Om ikke lenge vil de hete «enfoldskontakt», gitt det faktum at islam skaper monokultur, ikke flerkultur.

Møteaktiviteten har selvfølgelig sammenheng med at politiet kjenner til det hemningsløse voldspotensialet hos våre uintegrerbare velferdsturister. Innsatsen medførte at mosképersonell med grønne vester sto rundt Senter Syd og jagde vekk de fleste unge voldsmuslimene. For de som synes volden på Mortensrud var ille, se for deg hvordan det hadde gått med ytterligere noen hundre voldsmuslimer på stedet.

I islam er vold den foretrukne problemløsningsmetodikk. Om vold ikke løser problemet, implementeres mer vold. Slik har det vært siden Muhammeds tid. Den islamske volden praktiseres både internt og utadrettet mot de skitne vantro som står i veien for islams utbredelse. Eller som eier et par dyre joggesko som adidasridderne kan ta som krigsbytte.

At politiet ikke behøver å holde krisemøte med MIFF før Palestinakomitéen holder en stand,  at politiet ikke behøver å mane SIAN til besinnelse før Eid og Ashura, er grei dokumentasjon på at politiet vet hvor problemet ligger. Det er bare ikke politisk korrekt å si det høyt. Vil du ha karrieremuligheter i politiet, må du gå med strømmen, følge ordrene fra Erna og hennes kjedehund Riksadvokaten, og fortsette innsatsen med trakassering og overgrep mot politiske dissidenter tilknyttet SIAN.

Politiet hadde åtte svære blå antiopprørsbiler samt minst tre hvite minibusser med tjenestemenn på Mortensrud.  Noen valgte å ikke sette inn ressursene. Denne "noen" var ikke på Mortensrud. Mitt inntrykk er at innsatsleder fikk ordre eller hadde ordre på forhånd om å ikke plage de gode haterne. Politiet fjernet flere kjente SIAN medlemmer fra publikumet på torget. I det sistemann av våre ble husjet ned til Shell stasjonen, brukte politiet tåregass på en aggressiv ansamling kjente antifapersonell. Jeg trodde det var røykgranater radden detonerte, men vår mann i flokken rapporterer at det var tåregass. Det er altså feil å si at politiet ikke gjorde noe, men personlig mener jeg de burde gjort mer. Fasit er at politiet splittet opp Antifa-ansamlingen en kort tid, men de gikk ikke inn i forsamlingen og luket vekk de voldselementene som genererte massesuggesjonen og all voldskriminaliteten.

Ved flere tidligere arrangementer har politiet holdt situasjonen under kontroll ved å luke ut de mest aktive aggressorene tidlig. Kanskje var det så mange aggressorer her, at det var umulig å fjerne dem uten at det ville ende i et torgslag.

Spørsmålet er om ikke Norge totalt sett vil ha bedre av et durabelig torgslag nå, enn den stadige tilbaketrekning der statsmakten bøyer seg for voldsregimet til kommunister og islamister.  Realiteten er at voldselementene får blod på tann når de har funnet en metodikk som lykkes. Adferden vil bare tilta i styrke og frekvens. Målet deres er å stanse våre arrangementer, å drepe demokratiet. Det duger ikke med dialogpoliti overfor slike.

Det Norske Politiproblem er treffende oppsummert av Jørgen Granberg på Resett.

Det mer omfattende generelle samfunnsproblem, den dysfunksjonelle statsmakt som er politiproblemets bakenforliggende årsak, er godt drøftet av Arnt Folgerø på Document.

I etterkant av Mortensrudangrepet er det flere som på sosiale medier har pekt på risikoen for at gode nordmenn skal gå lei av statsmaktens selvvalgte maktesløshet overfor sammensvergelsen mellom islamister og kommunister. Det nevnes blant annet mulighet for patriotiske undergrunnsbevegelser som påtar seg å beskytte demokratiet, der statsmakten feiler og/eller feiger ut. Jeg oppfatter at myndighetene også er oppmerksomme på at bedre mennesker enn dem selv vil kunne ta ansvar der statsmakten svikter;  

Sett i lys av den sterkt kritiserte nylige pressemelding fra PST , er det god grunn til å anta at slik vigilantevirksomhet vil kunne bli en realitet. 

Jeg har i de siste årenes trusselvurderinger registrert en klar politisering i PST sin ordbruk. Enheten har som jobb å avverge voldelige handlinger. Deres ekstremismebegrep er knyttet til voldsvilje. Likevel har de begynt å omtale ikkevoldelig politisk aktivisme i sine publikasjoner. Slik fremstiller PST normal demokratiutøvelse som noe skummelt. Dette er forsettlig, og det er politisk agitasjon forkledd som faganalyse. PST stigmatiserer Norgesvenner. Fordi slike står i veien for Ernas prosjekt.  Etaten er politisert og den styres av lydige integritetsløse slasker.

Politiet spurte meg nylig om jeg ikke følte på ansvaret, dersom min koranbrenning medførte at en muslim drepte 100 mennesker i Oslo? Nei, jeg føler ikke ansvar for det, like lite som jenter skal behøve å føle ansvar for voldtekten fordi de ikke var tildekket med sløret som koranen 33:59 sier at skal beskytte dem mot muslimske voldtektsmenn.

Et mer interessant spørsmål er hvor vidt tjenestemenn og politikere i statsapparatet føler ansvar for den elendighet de ruller ut over stadig flere enklaver av landet. Har de gjort konsekvensutredning og vurdert når det er sannsynlig at normale mennesker får nok av dette?

Det er ikke væpnede islamister som er Norges største problem. Det er de som er valgt og betalt for å beskytte og ivareta Norge, som er vårt største problem. Det dokumenterer både regjeringen, politiet og andre offentlige funksjonærer.

Skal tilliten gjenopprettes må statsmakten vise en tydelig kursendring tilbake til de verdiene nasjonen er bygget på.

Forbedringspotensialet er legio. Politiet lager ikke trygge soner for normale tilhørere ved SIAN arrangementer. Det burde vært en selvfølgelighet at den velkjente voldsmobben, alle som stiller med maske og hettegenser, blir ledsaget bort til et eget avsperret område slik at godtfolk kan få høre om islamproblemet på en trygg måte.

Når normale mennesker tvinges til å oppholde seg sammen med utagerende antidemokratiske islamister og kommunister, da skapes det naturligvis frykt hos de normale.  Statsmakten må beskytte sårbare Norgesvenner fra å måtte møte voldsvillige kommunister og islamister på offentlig sted. 

Foto fra Mortensrud beviser at ungpionérer fra Rødt medvirker i tyveri og brenning av SIAN materiell etter at deres voldsutøvelse hadde resultert i evakuering av SIAN personell. Dette er samme galskap som rir hele den liberale vestlige verden for tiden. Vi må da huske hva filosofen Karl Popper sa, som enkelt lar seg implementere på intoleransen og hatet som blomstrer i moskéene og i partiet Rødt;

«Vi bør kreve retten til å undertrykke de intolerante om nødvendig, selv med makt, for det kan godt hende de ikke har tenkt å møte oss med rasjonelle argumenter, men tvert om forkaste all argumentasjon. De kan komme til å forby deres tilhengere å høre på rasjonell argumentasjon og i stedet instruere dem til å møte argumenter med knyttnevene eller med pistoler. Vi bør derfor i toleransens navn kreve retten til å ikke tolerere de intolerante.»

Sofia Rana er Rødt politiker og pressekontakt for den voldelige terroristorganisasjonen Antifa. Hun medvirket aktivt på Mortensrud. Hun pleier å være der det begås lovbrudd mot SIAN. Man må anta at dette har partiledelsens støtte, siden de lar det pågå. Det norske samfunnet kan ikke tolerer den intoleransen disse representerer.

Rødt har ført en massiv kampanje i år, for å nekte SIAN adgang til det offentlige rom. Men de anser det som uproblematisk at de selv krenker menneskerettighetene og bryter grunnloven. Deres argument er at «sårbare» muslimer føler

 seg «utrygge» av å risikere å se en politisk meningsmotstander. Denne logikken går bare én vei. Alle vi som bli utrygge av å omgås politiske meningsmotstandere - hvis tankesett har påført hundrevis av millioner mennesker en for tidlig død - begunstiges ikke med omsorg fra Rødt. 

Islamsk terrorisme og totalitært teokrati er ikke Vesten ukjent med, men den kommunistiske undergravingsvirksomheten som i realiteten tjener islam mer enn den tjener kommunistenes eget selvdøde tankesett, tror jeg ikke så mange vanlige nordmenn er oppmerksomme på omfanget av.

Rødt må bestemme seg for om de skal ha en plass i demokratiet eller om de skal fastholde sine fundamentalt antidemokratiske og menneskefiendtlige doktriner i fremtiden.  Jeg tror den perioden vi er inne i med ekstrem adferd fra kommunistene er et kapittel i Norgeshistorien vi bare må ta oss gjennom, men hvordan neste kapittel skal se ut, det er opp til deg og meg.