SIAN til Kontraskjæret lørdag

Politiet slår kontra

SIAN til Kontraskjæret lørdag

Furuset er i dag offisielt erklært som no go sone, det vil si et sted der ikkemuslimer ikke kan ferdes trygt.  

SIAN sitt arrangement med islaminfo førstkommende lørdag flyttes fra Furuset til Kontraskjæret grunnet statsmaktens frykt for islamske tilstander i den islamske enklaven Furuset.

Sakens bakgrunn er vår søknad om å avholde et arrangement på Furuset torg 21. august. Søknad ble innsendt så tidlig som 21. februar. Bydel Alna varslet da at de måtte tenke seg grundig om, fordi politiadvokat Spurkland i 2020 hadde varslet offentligheten om at politiet ville vurdere å angripe demokratiet ved å nekte SIAN å holde politiske markeringer i den islamske enklaven Furuset. Dette var en viktig grunn til at vi valgte å utfordre den stadig mer totalitære statsmakten, ved å søke om nytt arrangement i 2021.

Bydelen innvilget vår søknad i vedtak datert 24. juni. Da hadde man innsett at det ikke var mulig med dagens lovverk å stable på beina en lovlig begrunnelse for å angripe vår demokratiutøvelse. (Dette er en rettstilstand som vi forventer vil endre seg i antinorsk retning etter stortingsvalget).

Oslo kommunes ordfører initierte tirsdag 17. august - fire dager før arrangementet - et vedtak om å trekke tilbake SIAN sin standstillatelse.

Vi har utstrakt erfaring med lemfeldig omgang med lovverket i norske kommuneadministrasjoner. Vår respons var derfor som sedvanlig når funksjonærer eller politikere bryter loven og krenker menneskerettighetene. Vi varslet at vi ville ignorere det lovstridige vedtaket.

Som en følge av dette fikk SIAN onsdag kveld muntlig meddelelse om at politiet ville nedlegge forbud mot vår stand på Furuset.

Uten å gi oss innsikt i det anvendte juridiske og faktiske grunnlag for vedtaket, fikk vi frist til kl 22 samme kveld, med å akseptere flytting av arrangementet til Kontraskjæret.

Alternativt kunne vi få avholde arrangementet på Furuset etter stortingsvalget.

Vedtak fra politiet ble mottatt 19. august, mindre enn to døgn før arrangementet skulle avholdes. Her vises det til politiloven §11 3. og 7. ledd.

Politiloven rangerer rettskildehierarkisk under grunnloven og menneskerettsloven. Politiet kan derfor ikke uten videre forby et politisk arrangement med henvisning til §11.  Politiloven, grunnloven og menneskerettsloven pålegger politiet å tilrettelegge for og beskytte det arrangementet som de nå har valgt å forby.

Med den tilnærmingen til islamproblemet som politiledelsen har benyttet i herværende sak, må det flyttes store budsjettmidler fra underposten «tåregass» til «smultringer».

Politiets begrunnelse for vedtaket er at de forventer islamsk atferd. Dette kunne vært en god begrunnelse for å forby motdemonstrasjoner.

Politiet går langt i å anerkjenne voldsmuslimens veto, når de i stedet forbyr vårt arrangement.

Politiinstruksen §8-5 inneholder følgende avsnitt:

«Ved avgjørelsen av om slike arrangementer bør forbys eller gjennomføringen reguleres, skal det tas hensyn til om politiet vil være i stand til å trygge avviklingen, samt bevare eller gjenopprette ordenen og sikkerheten forøvrig, eller om andre vektige samfunnshensyn taler mot at arrangementet finner sted».

En to-timers potensiell vanskeliggjøring av forhåndsstemming er definitivt ikke et vektig samfunnshensyn. Valgboden er åpen ni timer hver dag i en måned.

Dermed gjenstår argumentet om at politiet forbyr arrangementet fordi de frykter islamsk atferd som vil være vanskelig å nøytralisere på adekvat vis på grunn av sivilisters frekventering av valgboden.

Politiinspektør John Fredriksen har nå skriftlig erklært at politiet i Oslo ikke lenger har kapasitet til å beskytte et hvert lovlig arrangement.

Isolert sett er det lett for alle som har kompetanse om muslimenes hemningsløse voldstilbøyelighet, å forstå politiets bekymring. Likevel er det vanskelig å akseptere vedtaket. Dette er en unik situasjon. Vedtaket signaliserer en resignasjon hos politiledelsen som har sammenheng med deres fravær av vilje til bruk av de nødvendige maktmidler.

Oslopolitikerne har i vedtaks form tidligere erkjent at det er så massive islamproblemer knyttet til byens uintegrerbare muslimer at politikerne nå nekter  ubudne gjester å bosette seg i de mest islaminfiserte enklavene.

Likevel er det SIAN ordføreren behandler som paria. Vi stikker fingeren i verkebyllen som politikerne har skapt. Derfor hater de oss. Derfor pusser de politiet på oss, når vi signaliserer at vi ikke underkaster oss politikernes tyranni.

Når SIAN nå velger å ikke opponere mot politiets vedtak er det etter en totalvurdering.

Valgbodens nærvær på Furuset gjør at svært få tilhørere får anledning til å la seg informere av oss. Flytting av arrangementet til en dato etter stortingsvalget ville vært et åpenbart utfall dersom bydelen hadde tatt denne debatten med oss i løpet av de fire måneder de saksbehandlet vår søknad.

Som nevnt fikk vi tilbud om flytting til Kontraskjæret 21. august, eller Furuset en dato etter valget.

Vi sier ja takk, begge deler.

Da får politiet en ekstraregning på en million, for å la seg bruke som politisk lakei for ordføreren. Jeg håper Beate Gangås har resultatbasert avlønning.

Vi beklager sterkt overfor de som for sent mottar informasjon om at arrangementssted er endret, og som derfor går glipp av vår islaminfo. Trekk kølapp og si hva du mener til skrivebordsmarxistene på Grønland politikammer.

Tvangsflytting til Kontraskjæret vil utvilsomt ha negativ effekt på publikumstilstrømningen. Ikke bare fordi vedtakene fra bydel og politi kommer ulovlig sent, men fordi lokasjonen ligger utenfor allfarvei. Vi ville aldri søkt om å holde et arrangement der.

Uansett vil tiltakene fra kommunepolitikere og politi ha den effekt at det blir mer islaminfo til det norske folk. Om det bare skulle komme ti tilhørere på Kontraskjæret vil det være normal oppslutning om livesending og videokanal.

Og når vi kommer til Furuset i oktober, vil vi ha kapasitet til større publikumsantall enn det torget tilbyr mens valgboden står der.

Slik besvarer SIAN myndighetenes subversive tiltak med mer demokrati, mer åpenhet om islamproblemet.