Selbekk og Stenstrøm er lyspunkter i en mørk tid
Ja, skam for redaktørene – som sitter på sine kontorer og tvinner tommeltotter – det være seg avisredaktører eller tv-produsenter – som tvinner sammen argumenter for seg selv og sin stab – for ikke å slippe til aktører med ukorrekte politiske meninger. Derimot er det nesten ingen grenser for imøtekommenhet overfor størrelser som den tidligere marxist og terrorist, Lars Gule – den Gahr Støre-geistlige delegasjon til Midtøsten med domprost Hauge i spissen – som hadde «en god samtale» med jihadisten, jødefienden og Hitler-beundreren, islamisten Yusuf al-Qaradawi. Mikrofonstativene reises også igjen og igjen for de politiserte akademia-bajasene som Thomas Hylland Eriksen og Per Fugelli. Hver uke innøver NRK de «rette» holdningene i det norske folk gjennom de kritikkløse, infantile og flerkulturelle Migrapolis-programmene. Hele den politisk korrekte informasjonsindustrien er preget av at «velsignelsen» over «det fargerike fellesskap» skal fremheves – motforestillingene undertrykkes.
Et ytringsfrihetens pusterom var Holmgang-programmene til Oddvar Stenstrøm i TV2 som satte de reelle problemer under debatt. Stenstrøm spurte seerne: Mener du at islam er en trussel mot Vesten? Ja svarte 97 prosent - 3 pst. nei. Det ble for mye for Abin Raja og hans kulturelle jihadister. De klarte å presse TV2-ledelsen – som festet munnkurven på Stenstrøm.
Det finnes et annet lyspunkt som kommer fra landets markante redaktør, Vebjørn H. Selbekk. Han ble av en tilnærmet samlet redaktørstand utestengt fra varmestuen til redaktørforeningens medlemmer – da han offentliggjorde faksimiler av de 12 Muhammed-karikaturtegningene i sin avis «Magazinet» i 2006. Den modige redaktør mottok 50 drapstrusler og måtte ekskorteres av livvakter. Selbekk fikk ingen støtte blant sine kolleger, kun av Per Edgar Kokkvold, som åpenbart var skuffet over at redaktørene ikke slo ring rundt Selbekk. Kokkvold skrev: Hvorfor var redaktørene så himmelropende tause?
Ja, nettopp – hvorfor er redaktørene så redde for vaskekte islam-kritikk – er de redde for islamsk terror ? Frykten styrer hva norske redaktører skriver om islam.
Nå er Selbekk igjen på banen i sin avis Dagen i Bergen – der han er sjefredaktør. Det handler om det samme som SIAN har fremholdt i årevis – Selbekk skriver: «I det 21. århundret har militant islamisme overtatt verdenskommunismens rolle som den største globale trusselen mot fred og stabilitet. Derfor mener vi at det er en oppgave for alle frie demokratier å bidra til å bekjempe muslimsk terror. Dagen ser det som naturlig at Norge hjelper til for å unngå at det skjer en «afghanisering» av Nord-Afrika.»
Det positive her er at Dagen på sett og vis henger «bjella» på katten, men analysen er fullstendig feilaktig.
Det er så visst ikke bare i det 21. århundre «militant islamisme» er en ulykke for menneskene. Galt blir det også å snakke om en adskilt «militant islamisme». Religionen islam og politisk islam er uløselig sammenkoblet – og utgjør et ideologisk og praktisk militant islam. Ideologien og praksisen har vært fremherskende helt siden Muhammed på 600-tallet utryddet alt og alle som ikke underkastet seg Allah. Islam har ført krig på tre kontinenter i snart 1400 år – 270 millioner mennesker har måttet bøte med livet.
Det er ikke «militant islam» som truer fred og stabilitet, men islam, som er et sammenvevd system som består av religion, politikk, kultur, økonomi, militærvesen – et islam som skal ha makten over det enkelte individ – så vel som hele verdenssamfunnet. Det blir ikke «fredens hus», lærer islamistene, før islam har seiret over hele jordkloden. For islamistene er det legitimt å ta alle midler i bruk for å oppnådd denne seieren.
Når redaktører en sjelden gang inviterer til islam-debatt, sørger de alltid for at det er noen indoktrinerte imamer og islamister – samt en statsunderstøttet generalsekretærer fra Islamsk Råd Norge – som er i overveiende flertall i debatten. Der blir den islam-kritiske personen valset ned – alt mens ola torpene i TV-studioene sklir ut i rollen fra formidlere til aktører – og da på islamistenes side. De forteller folket de kjente løgnene – at det er noen få islamske terrorister, militante islamister, fanatiske islamister – som ødelegger for de 1,5 milliarder fredelige muslimene.
Russerne er fredelige, tyskerne likeså, men da de ble presset inn i et terrorregime der de fikk valget – mellom å drepe eller selv bli drept – var resultatet gitt. Slik også med islam: «I Allahs navn: Drep de vantro. Den som faller fra vil selv bli drept.»
Derfor tar Selbekk og mange med ham feil: Å tro at vi ved å bekjempe «islamske terrorister» oppnår fred og stabilitet – er naivt. Så snart en islamistisk terrorist-gruppe er nedkjempet – popper det opp fem nye – i en endeløs kjede over hele verden.
I stedet må Selbekk, domprost Hauge, biskop emeritus Skjevesland, statsråd Jonas Gahr Støre, professor Per Fugelli med flere – sette seg ned med islamistene, finne fram Koranen, slå opp i den og spørre muslimene i studieringen: Over 60 prosent i denne boken handler om å drepe de vantro og slåss mot alle som ikke underkaster seg Allah - skal vi se litt nærmere på dette?
Skam for redaktørene – de vegrer seg for å åpne denne absurde, grusomme læreboken – som er ondets rot i det praktiske liv og som er menneskehetens svøpe.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder