Jeg er nasjonalist

Islamimport splitter og polariserer samfunnet. Politikerne som har tillatt shariastammen å invadere og okkupere stadig større deler av vårt land har aktualisert en bevisstgjøring om nasjonalismen og dens positive sider.

Et samfunn uten et felles idégrunnlag er ikke et samfunn. Dette oppdager man ikke før avviklingen av det nasjonale sinnelaget har pågått en stund. Ivaretagelse av en nasjons egenart og interesser er eksistensielt for nasjonens overlevelse som et sosialt fellesskap. 

De som ønsker å avvikle vestlige nasjonalstater vet dette. Derfor bruker de import av inkompatibel intolerant voldskultur som våpen mot de som er nasjonalsinnede.   

Mennesket har et nedarvet biologisk behov for kollektiv tilhørighet og identitet. Det er umulig å føle tilhørighet til fremmede kulturer og folk som ikke har verdier du kan identifisere deg med. Nasjonalisme setter idealer som er i pakt med menneskets natur.

Kommunisme og islam er eksempler på konkurrerende tankesett som bederver sinnet og skaper dysfunksjonelle tilbakestående samfunn.

Nasjonalisme kan kalles en kollektivistisk ideologi i den forstand at den definerer et fellesskap ut i fra tilhørighet i en sosial gruppe basert på felles identitet. Det er vår etnokulturelle identitet som definerer oss. Derfor er ikke alle nasjoner like.

På samme måte som inntrengere fra shariastammen baserer sin identitetsfølelse og lojalitet til ummaen og deres medbragte menneskefiendtlige politiske tankesett, er vår lojalitet og identitet knyttet til røtter og et grunnleggende verdifellesskap.

Nasjonen er et fellesskap som ikke nødvendigvis samsvarer med staten, jamfør den ovennevnte ummaen. Nasjonalitet og statsborgerskap er ikke synonymer. En ikke-norsk innbygger kan være et utmerket menneske selv om han ikke er norsk. Noen definerer en migrant som norsk idet nordmenn flest anerkjenner ham som norsk basert på at han omfavner og etterlever norske normer og verdier. Andre knytter betegnelsen til etnisitet.

Det kan tenkes å være gode grunner til at mange land for eksempel i Asia ikke deler ut statsborgerskap til innflyttere og deres etterkommere. I Liberia må man være neger for å få statsborgerskap. Statsmakten iverksetter de tiltak den mener er påkrevet for å definere hva som skal være rådende kultur.

Når herskerne ønsker å avskaffe den rådende kultur innfører de multikultur.

Begrepet fargerikt fellesskap slik det benyttes av multikulturtilhengere med hensikt å omgjøre Norge til et tilbakestående drittland, er en selvmotsigelse. Et fargerikt samfunn kan aldri være et fellesskap nettopp fordi det består av grupper med hver sine nasjonaliteter, identiteter, verdier og fellesskapsfølelser.

Multikultur er det nasjonale fellesskaps motpol. Multikultur og dermed fravær av nasjonal identitet er ødeleggende for land og folk. De som fremmer multikultur er antinasjonale og antimenneskelige. De påfører nasjonen kaos, nød og død. Det eksisterer ingen eksempler i verdenshistorien på vellykket multikultur der forskjellige etnisiteter, identitetsgrupper og livssyn opplever permanent fredelig likeverdig fremgangsrik sameksistens. At globalister (pengemafia, kommunister, shariasvin eller andre) til tross for dette likevel insisterer på å ødelegge nasjoner til fordel for en uggen feilkulturkompott, viser at de ikke har hensikter som etter vestlig etikk kan defineres som gode.

Norge er i dag omgjort til et fremmedskap – ikke et fellesskap. Nordmenn er fremmede i eget land, og om vi ikke gjør det som er påkrevet raskt, har vi ikke lenger et land der den norske nasjonen kan vokse og gro.

Norge er og skal være en nasjon der ett folk – nordmenn – også i fremtiden skal ha eksklusiv rett til å definere landet, dets lovverk og verdier.

Shariastammen er ett eksempel på en folkegruppe som består som sådan uavhengig av hvilken nasjonalstat de befinner seg i. Nordmenn har kollektiv hjemstavnsrett til Norge, slik arabere har det i Arabia. I hvilken grad det skal aksepteres at pakistanere har hjemstavnsrett til Pakistan blir en sak mellom dem og hinduene som eide landet muslimene tilranet seg med den begrunnelse at de ikke kunne leve sammen med ikkemuslimer (hvilket gir gyldig grunn til å spørre hva faen gjør pakistanere i nordmennenes land?).  

Den nasjonale identitet er en subjektiv erkjennelse som kommer ved deltagelse i fellesskapet. For å oppnå en følelse av samhørighet må det oppleves en reell samhørighet i form av likhet. Du må se noe av deg selv og dine verdier i din neste. En materielt og sosiobiologisk sammenrasket kompositt av menneskemateriale vil aldri bli en nasjon fordi den mangler egenart. Dette er et faktum selv om kulturmarxister hater å høre det.

Dersom du ikke liker de verdier samfunnet vårt er bygd på vil du kanskje være likegyldig til at norske verdier byttes ut med andre verdier. Men nissen på lasset er velferdsstatens død. Den vil ramme også deg som ikke er nasjonalsinnet. Sigurd Skirbekk slår i «Nasjonalstaten» fast at velferdsstaten er avhengig av en nasjonal kultur med moralske kvaliteter, og han mener ikke en hvilken som helst moralsk verdi. Norge og Pakistan er to veldig forskjellige kulturer og samfunn fordi de er skapt av to veldig forskjellige folk med uforenlige etiske fundament. Importerer du Pakistan, får du Pakistan.

Etikk er det verktøy vi bruker for å forklare vår moral. Unntaket i så måte er kommunister, som ikke har noen moral. Siviliserte nordmenn har én etikk, muslimer har en motsatt etikk. Ond er godt og godt er ondt. Dette slår koranen og sharia fast som udiskutable fakta, og det bekreftes daglig ved muslimers islamske ord og handlinger over hele verden. Muslimer har en etikk som ifølge sharia defineres av Allahs vilje (koranen), ikke av muslimens hjerte og hjerne. Koranen sier at Allah står mellom muslimen og hans hjerte. I den grad muslimen er utstyrt med medmenneskelighet vil derfor ikke hans atferd påvirkes av slike uislamske tendenser. De koranen definerer som muslimer har følgelig et verdisett som gjør at vi må beskytte samfunnet vårt mot dem. Deportering av shariastammen er den eneste humane løsningen.

Velferdsstaten forutsetter et tillitssamfunn med minimalt av misbruk. Islam er en intolerant mistillitskultur designet for å parasittere på ikkemuslimers liv og eiendom. Erfaringer fra mer enn 50 år med islamimport gjør at vi slipper å spekulere i hvordan dette vil gå dersom vi ikke deporterer shariastammen. Skole, helsevesen og annen infrastruktur forvitrer. Pensjon vil være et gode som i beste fall kun er forbeholdt eliten blant det nye unorske herrefolket. Dette faktum alene burde være tilstrekkelig for å motivere samtlige nordmenn til å være nasjonalist.

Før masseinnvandringen fra inkompatible antidemokratiske voldsbaserte stammesamfunn med erobrerforsett, var det ikke like viktig å reflektere over norskhet og nasjonalt sinnelag. Norsk identitet og egenart var vannet fisken svømte i. Det bare var, og man tok dets eksistens for en naturlov.

Nasjonalisme gir nasjonal identitet og en følelse av nasjonal tilhørighet. Hvis du har unorske verdier men føler deg norsk, er du blitt villedet. Du er ikke norsk.

Nasjonalisme er ikke et enhetlig konsept. Øyvind Østerud beskriver i boken «nasjonalisme» flere varianter av nasjonalisme, og eksemplifiserer hvordan begreper gis forskjellig betydning avhengig av tid og sted. Boken er så god den kan være når den er skrevet av en statsviter, og gir leseren nyttige perspektiver. 

Østerud påpeker at Arbeiderpartiregimet etter krigen oppga dragkampen om ordet nasjonalisme, og brukte heller ord som nasjonal, nasjonalt sinnelag og nasjonal holdning om seg og sin politiske orientering. Demoniseringen av begrepet nasjonalisme i etterkrigstiden er lett å forstå ut i fra datidens kontekst, men i dag er vi kommet dithen at også de ordene som de sosialistiske seierherrene den gang benyttet om seg selv, nødig ytres av vår tids partipamper og eliter. Meningstyranniet får politiske aktører til å feige ut og dermed overlate arenaen til antinorske krefter som baserer sitt destruktive virke på alt annet enn faktabasert argumentasjon.

Frykten for å settes i bås med nasjonalister er så sterk at for eksempel Sylvi Listhaug assosierte «nasjonalkonservativ» med nasjonalsosialisme.  Det er positivt at en politiker som burde ha ivaretatt nordmenns tarv på en så tydelig måte avklarer hvilken side hun står på i striden om nasjonen og innfødte nordmenn sin fremtid. Den som ikke tør å stå frem med et nasjonalt sinnelag har plassert seg på feil side i den historiske kampen om den fremtidige eksistens av Norge og et norsk folk.

Det politiske landskap må beskrives ærlig og korrekt om man skal ha en konstruktiv meningsutveksling. Det er derfor den herskende elite insisterer på å holde fast ved en for lengst utdatert virkelighetsbeskrivelse. Det som tidligere var en endimensjonal høyre-venstre akse har i mange år vært erstattet av et politisk skille mellom globalister og patrioter.  

Sistnevnte består hovedsakelig av nasjonalister, idet disse erkjenner at nasjonalstaten er garantisten for ivaretagelse av gruppens identitet, kultur, demokrati, fred, sikkerhet, økonomisk fremgang og velferdsstatens opprettholdelse.

Nasjonalistenes motstykke globalistene har ofte økonomiske interesser i at pengemafiaen og dens lakeier i Stortingspartiet avskaffer vår tidligere velfungerende nasjonalstat. For pengemafiaen trumfer økonomisk vekst og profitt hensynet til nasjonens innbyggere som erstattes av fremmede fiendtlige stammer.  Islamimporten er et sentralt våpen i krigen mot europeiske staters innfødte befolkninger.

Det er mulig å være etnisk norsk men likevel antinorsk. I vestlige demokratier er det tillatt å være et suicidalliberalt fjols eller en amoralsk sjelløs kommunist. Det er forbløffende hvordan marxisme i nye tapninger siden 60-tallet har påført stadig nye generasjoner nordmenn parasittiske hjernevirus som driver dem til selvutslettelse for å fremme ideologier som man utifra etikken foredlet gjennom renessanse og opplysningstid utvilsomt må definere som ondskap.

Venstreblivne tåper er det nettopp fordi de ikke evner eller gidder å tilegne seg kunnskap som setter dem i stand til å fatte gode beslutninger basert på den beste foreliggende kunnskap.

Når du er kommunist (eller forfekter det som i realiteten er en marxistisk ideologi) er det innforstått at du betrakter enhver nasjonalist som en fiende av ditt eget destruktive politiske prosjekt. Du vil sette likhetstegn mellom de forskjellige former for nasjonalisme. Du vil kalle dem alle fascister, for det har Lenin og Saul Alinsky fastslått at er din vei til suksess. Vi som er bedre mennesker forstår at aktivister som erstatter saklig argumentasjon med intimidering, assosiering, nedrakking, trusler og om nødvendig vold, ikke tilbyr de beste argumenter til støtte for sin prefererte politiske modell. I Orwells Animal Farm er slike mennesker representert ved de ni hundene.

Koalisjonen av kommunisme og imperialistisk kapitalisme (pengemafia) er en trussel mot nasjonalstaten og nasjonalt orienterte mennesker. Med kunnskap og moral kan vi beseire Dyret.

Det eksisterer ikke noe fungerende internasjonalt samfunn. FN, EU, WEF og WHO er de beste eksempler på dette. Det eksisterer nasjonalstater som overlever ved allianser med andre nasjoner som de deler verdier og interesser med. Globalistenes innsats for å fornekte Sannhet til fordel for deres Utopia gjør det påkrevet å påminne innfødte europeere om dette.  

Orwell skrev at den mest effektive måten å ødelegge et folk er å fornekte og utslette deres egen forståelse av sin historie. Uten historie ingen røtter, ingen identitet, intet folk. Uten forståelsen av totalitære antidemokratiske krefters demoniske forsett vil du ikke være i stand til å bevare det du er en del av. Nasjonen Norge.

Nordmenn er et folk som befolker nasjonalstaten Norge. Ikke alle innbyggere i staten er nordmenn, men det er nordmenn som skal definere hvordan samfunnet er skrudd sammen. Stikk i strid med det globalistene forfekter er det nordmenns identitet som skal være førende i Norge. Ikke de fremmedes.

Artikkelen er også publisert på Rabulisten.no