Kan ting bli som før?

AUF leder Gaute Skjervø har skrevet bok med tittelen «Ingenting vil bli som før».

På individnivå kan han ha rett. Jeg har møtt folk som fremstår som ødelagte mennesker, og som kanskje aldri vil bli som de var før 22. juli 2011.

I et større perspektiv må man dessverre konstatere at Arbeiderpartiet har gjort sitt ytterste for at ingenting skal bli som det var før partiet importerte islamproblemet. 

Slik VG beskriver boken tyder mye på at Skjervø har oppholdt seg i dårlig selskap. Om han ikke var radikalisert nok av 22. juli, har det åpenbart ikke hjulpet med det maniske fascistgnålet til Jonas Bals som går på repeat i de kretser Skjervø frekventerer. Skjervø deler tankeunivers med de som henger fast i 1990-tallet.

På det personlige plan kan man forstå hans besettelse, men som yrkespolitiker er han ubrukelig og farlig, dersom han ikke evner å forholde seg til virkeligheten basert på fakta fremfor følelser.

Skjervø sier til Dagsavisen; «Jo flere som puster på hatets bål, jo større fare er det for at en gnist flyr av gårde og starter en brann». Som alle vet er «hat» i dag synonymt med ethvert saklig argument som de venstreblivne og shariastammen misliker. Utsagnet er antidemokratisk og totalitært så det holder. Som man kan forvente fra en sosialistleder. Vi minnes Eskil Pedersen som forlangte implementering av ytringsansvar. «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke» skrev Pedersen. Vi husker Jonas Gahr Støre som ville kneble ytringsfriheten med krav om «anstendighet», partiets forsøk på innføring av blasfemiparagraf i 2009 og så videre.

Ord er ikke handling.

Skjervø har hatt tid til å reflektere. Om han evner det - eller ønsker det - er en annen sak. Hans innsats hittil i valgkampen indikerer at han er på samme galei som hans forgjengere.

Sosialisme og islam er to bedervede tankesett som finner hverandre i forent hat mot alt som får et samfunn til å blomstre. Derfor har Arbeiderpartiet gjort Norge til en fristed for muhammedanske morderzombier, i tillegg til å importere hundretusener fremmede fiendtlige fra en tilbakestående parasittisk voldskultur.

At en innfødt terrorist den 22. juli 2011 benyttet samme virkemiddel mot Arbeiderpartistaten som den islamske staten siden Muhammeds tid har benyttet mot flere hundre millioner ikkemuslimer, viser at heller ikke vi er immune mot påvirkning utenfra. Som kjent var Anders Behring Breivik positiv til al Qaida og så for seg et samarbeid med de muhammedanske terroristene.

Hedersmannen Arne Tumyr konstaterte i 2012 at Breivik var en direkte effekt av islamproblemet, som primært Arbeiderpartiet har skylden for å ha påført nasjonen.

Breivik er ansvarlig for Breiviks handlinger. Arbeiderpartiet er ansvarlig for Arbeiderpartiets handlinger.

AUF har etter Utøya-terroren dessverre ikke avveket fra sin årelange kurs, med uttrykt støtte til muhammedanske morderzombier. Man kunne nesten tro at for AUF er noen terrorofre mer verdt enn andre.

For Skjervø er terror og terror to forskjellige ting, ettersom hvilken ende av geværet hans venner befinner seg. Han er en høylytt uttalt morderzombiesupporter, som støtter terrorister under fjernere himmelstrøk. Han er tilsynelatende ute av stand til å se sitt eget hykleri.   

I motsetning til Skjervø er SIAN motstandere av enhver form for terror. Dette er en viktig grunn til at vi argumenterer for deportering av shariastammen, før de lykkes med å drepe enda flere innfødte.

At terroren 22. juli rammet uskyldige ungdommer og arbeidsfolk er en tragedie. Vi må rigge vår politikk slik at vi unngår fremtidige tragedier.

Det Norske Hus ser i dag ut som om mureren har fått i seg for mye langpils og byggherren er beruset på sin suicidalliberale selvopplevde godhet. Intet tyder på at Skjervø er mannen som vil rette opp i alt fandenskapet hans forgjengere har påført nasjonen.

Stemmer vi ut globalistsvina fra stortinget og deportere shariasvina, er vi på god vei til at samfunnet vårt kan bli tilnærmelsesvis som før.

Vi må aldri glemme ofrene for feilkultur eksperimentet.