Med det krevende skatte- og avgiftsnivå norske borgere påføres, samtidig som politikerne nesten grenseløst bruker penger på utvidelse av byråkratiet, bistandsordninger og annet fullstendig meningsløst pengebruk – er det menneskelig fristende «å snyte på skatten» – unndra stat og kommune penger – som loven sier det offentlige skal ha. Imidlertid har samvittigheten og samfunnsbevisstheten gjennom århundrer utviklet det norske folks grunnholdning – basert på barnelærdommen: «Gi keiseren det som keiserens er og Gud det som Guds er». Resultatet er at penger har strømmet inn til dem som har ansvaret for administreringen av fellesskapet. Denne omtanke ble utviklet og videreført ikke minst av Einar Gerhardsen og hans folk. De lanserte – kanskje litt i overkant – følgende motto: «Betal skatten med glede». Selv de som har vært gnistrende uenige i det offentliges pengebruk, har motstrebende opptrådt i rimelig grad ærlig – ut fra den erkjennelse at dersom alle unndrar skatt bryter vår samfunnsmodell sammen. Det har vi sett i en rekke andre land i Europa – blant annet i Hellas. Ingen islamsk stat har maktet å bygge opp et velferdssamfunn. Et tankekors: Bare 1/5 av muslimene her i landet synes det er greit å betale skatt, jfr. taxisvindelen i Oslo. (Bildet: Det dreier seg om penger).