Ikke mulig å ha felles verdier med muslimer
Redaktør av nettstedet Document.no, Hans Rustad, som har fremstått som en «verdikonservativ islamkritiker», markerer seg nå som en potensiell islamsk alliansepartner. Dermed går han imot det opplysningsarbeidet SIAN forsøker å bygger opp. Mens SIAN vektlegger å vise islams sanne ansikt, som etter vår oppfatning har elementer i seg av fascisme, nazisme og kommunisme – slår redaktør Rustad til lyd for at vi skal samarbeide med muslimer på grunnlag av «felles verdier». Dermed gir han nettstedets lesere falske forhåpninger – de får inntrykk av at islams ledere går det an «å snakke med» – at de er villige til å endre holdninger og atferd. Document. no sprer dermed et falskt bilde av islam. De som leser Hans Rustad sin godtroende og virkelighetsfjerne islamske situasjonsbeskrivelse, må få inntrykk av at det SIAN sier og skriver er ensidig, feilaktig og uetterrettelig.
Redaktør Rustad skriver på lederplass:
«Dagens kommentarartikkel er den første red. har skrevet hvor det formuleres et mulig verdifelleskap med den muslimske befolkningen i Norge, og forsåvidt Europa. Det er alvorlig ment.
Skal man bo sammen, må man ha noe dypere sammen enn regler. Reglene må bygge på felles verdier. Utgangspunktet for alle samfunn er familien.
Muslimske familier føler seg truet av den norske normløsheten. Det gjør også norske foreldre.
Det er ikke lenger reaksjonært å mene dette.
Svaret på den segregering som alle er bekymret over, og noen desperat forsøker å dekke over, er et fellesskap om verdier. Ikke alle muslimske familier vil se et slikt minste felles multiplum. Men noen vil. Det finnes muslimske familier som er “borgerlige”, som er familiært konservative, som ønsker å klare seg i samfunnet.
For å snakke sammen må man ha et utgangspunkt. Man må flagge noe positivt. Det nytter ikke bare å fremme kritikk.
Det mest naturlige og nærliggende er bekymring for barna. Barna er det som betyr mest. De er fremtiden. Også mulimske foreldre er bekymret for den normløsheten de opplever hos dem som ellers hevder å være deres forsvarere. Frontene går ikke nødvendigvis der pressen og politikerne hevder. Det er ikke sikkert det er de og muslimene sammen mot de slemme kritikerne.
Det er en grunn til at muslimer forsøker å kuppe inn sine egne i styre og stell. De stoler ikke på sine norske “venner”. Denne tillitskløften blir ikke kommentert offentlig, og den handler nettopp om den normløsheten som dagens kommentar berører. Normløsheten er massiv. Den har idag inntatt samfunnsbastionen og utgir seg for å være “liberal” og opplyst.
Det går utmerket an å forene en slik konservativ, moderat kamp for verdier med kampen for ytringsfrihet og sann pluralitet i meningsutvekslingen. Skal man kjempe for noe, må man også ha noe positivt å vise til.
Flere har etterlyst hva document.no står for. Vi ønsker ikke bare å være mot, vi ønsker også å være for. Normer og samfunnsmoral er det som fremmer integrering. Uten et slikt avklart verdifellesskap blir ordet tomt. Vi konstaterer at mediene ikke lenger våger eller kan drive en slik selvkritikk, men dundrer løs med en frihet som bryter ned familien og kvinners og barns sikkerhet i den mest grunnleggende forstand.
Norge er ugjenkallelig forandret, og det er viktig å komme frem til et verdifellesskap alle kan samles om.
Arbeidet begynner fra bunnen.»
Rustad tar feil
Dersom Rustad tar kontakt med imamer, såkalte islamske lærde eller andre ledere i det muslimske miljø i den hensikt å meisle ut det som er «felles verdier», vil han oppdage det samme som et utall personer før ham i snart 1400 år har erfart – det er ikke mulig med noen dialog eller overenskomst med muslimer i forhold til «felles verdier». Skal redaktør Rustad oppnå et «forhandlingsresultat» må han som kristen underkaste seg den islamske lære – hvis ikke blir han spist – slik det metaforisk ble beskrevet i en kommentar på SIAN's Nettavis:
There once was a lady from Niger
Who smiled as she rode on a tiger.
They returned from the ride
With the lady inside
And the smile on the face of the tiger.
Rustad mener at muslimske og norske foreldre har noe til felles – de reagerer mot og føler seg truet av den norske «normløsheten». Dette forholdet angår i særlig grad barna.
Inntil det motsatte bevises kan det uten videre slås fast at det vil ikke være mulig verken for redaktør Rustad eller andre ikke-muslimer å komme fram til felles «normer» for barneoppdragelse, formålsparagrafer og et samfunnsmessig verdigrunnlag. Det eneste som det vil være mulig å oppnå enighet om, er svadalignende generelle formuleringer uten konkret innhold. Det meste – for ikke å si alt det islam står for – er på kollisjonskurs med vårt levesett og våre verdioppfatninger. Dette forholdet gelder ikke bare i familiepolitikken, men for hele samfunnet. Islam kan ikke en gang anerkjenne de universelle menneskerettighetene.
Var det nødvendig å nedkjempe Hitlers nasjonalsosialisme med makt? Var det riktig å gå imot dem som valgte slagordet «Heller rød enn død!» Når vi i vår tid står overfor en ideologisk makt av religiøs-politisk karakter som fronter det inhumane muhammedanske diktatur – da må vi nok en gang kjempe! I dag har vi det privilegium at kampen kjempes med åndelige våpen – uten blodsutgytelse. Alternativet til motstand er å krabbe på knærne som dhimmier.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder