«Jeg har aldri vært rasist»

Tumyr skriver bl. a. i stevningen: Det kreves erstatning for ikke-økonomisk skade i medhold av skadeerstatningsloven §3-6. Rettspraksis åpner for at oppreisningen skal gis en pønal karakter ved ondsinnede beskyldninger fremsatt i pressen. Det bør komme til anvendelse i denne sak. BA sin beskyldning mot meg – sammenholdt med at man nektet å dementere beskyldningen – understreker avisens hensikt om å skade en samfunnsdebattant man er uenig med. Formålet er å hetse og skape allmenn fordømmelse ved bruk av usann beskyldning om straffbart forhold. Det finnes ikke et rettssystem i verden som beskytter løgnen, og selvsagt heller ikke EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon).  Høyesterett har slått fast at «grensen for ytringsfrihet må anses å gå ved angrep på personlig vandel, hederlighet, motiver, lovlydighet eller moral». Det vises til Rt-1990 -257, særlig side 264 og Rt 1994, særlig side 55.

Angrepet på meg i BA går nettopp på at jeg ikke er lovlydig.

Det er etter dette ikke tvil om at en generell beskyldning om at noen er rasist, er rettsstridig, med mindre man kan føre sannhetsbevis for påstanden, noe som i denne saken er utelukket.  

Avisen har alle muligheter til å fremme sitt syn og argumentere mot mine meninger, uten å ty til løgn. Hensynet til ytringsfriheten og den alminnelige samfunnsdebatt tilsier utvilsomt at slike usannheter stoppes.

.Sakens faktum

Den 3. februar 2012 publiserte (BA) en artikkel som inneholdt en beskyldning om at jeg er rasist.

I tittelen heter det «TARA VIL BE RASIST PÅ TE».  I ingressen står det «Mishagsytringer fra publikum haglet mot islamhater Arne Tumyr. Muslimske Tara Shwami vil invitere ham hjem til familien.»

Det er ingen tvil om at den ærekrenkende beskyldningen om å være «rasist» er rettet mot meg, jf. Strl. 247, i det den er fremsatt offenlig og egnet til å utsette meg for «ringeakt» og generelt egnet til å skade mitt omdømme. Forholdet er erstatningsbetingende, og innklagede er ansvarlig etter skadeerstatningslovens § 3-6, 2. ledd.

Jeg sendte straks en e-post til sjefredaktøren i BA, med krav om at avisen trakk tilbake rasist-anklagen, noe redaktøren nektet å etterkomme. Det fremgår av svaret at av mine angivelige generaliseringer av muslimer, berettiger til karakteristikken «rasist».

Beskyldningens innhold – rettsstrid

Tumyr skriver videre: BA har utvilsomt beskyldt meg for å være «rasist». Det er ingenting i artikkelen forøvrig som nyanserer eller modererer beskyldningen. Tvert imot fremkommer beskyldningen i en sammenheng hvor det påstås at «om man skal ta Tumyr seriøst, vil vold bli en naturlig konsekvens». Sammenhengen beskyldningen fremkommer i er egnet til å forsterke injurien, fordi avisen koblet denne til en påstand som innebærer at jeg tilskynder til vold. Hvis jeg hadde ytret meg slik at jeg tilskyndet til rasistisk motivert vold, så ville det helt utvilsomt rammes av strl. § 135 a. Strafferammen er 2 år.

Det vises til formuleringen i brevet fra redaktøren: «I dagens offentlige ordskifte er ikke begrepet «rasist» en presis betegnelse. I et offentlig ordskifte må begrepet sies å være et verdiutsagn fremfor en objektiv konstatering.”

Dette er feil – noe som til og med fremgår av uttalelser fra redaktørens egen forening, Norsk Redaktørforenings høringsuttalelse til Det kgl. Justis- og politidepartement av 15. juni 2001. Her heter det: «Så lenge det er straffbart å være rasist (en som fremmer en rasistisk ytring), er det også straffbart å kalle noen for rasist dersom deres utsagn er av en slik karakter at de ikke kan bli dømt for det etter §135a.» Straffebudet  i «rasismeparagrafen» gjør det klart at den som fremmer rasistiske ytringer kan straffes med fengsel i inntil 2 år.

BA har i sitt oppslag 3. februar 2012 anklaget undertegnede for å være «rasist», og dette er formidlet til avisens ca. 75.000 lesere. 

Det var intet, absolutt intet, verken i mitt hovedinnlegg i Bergen studentersamfunn  den 2. februar,  eller i den påfølgende debatt,  som berettiger denne beskyldningen. BA har ikke kunnet fremlegge bevis for det motsatte. Avisen fremstiller meg som en lovbryter.

 Min anmodning til avisen om å trekke beskyldningen tilbake og beklage den usanne anklagen,  ble avvist. Dermed fastholder avisen at undertegnede er «rasist»  – og dermed ingen lovlydig person – noe som også rammer den organisasjonen jeg er leder for – Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).

Kort om rettspraksis

Rettspraksis er entydig med hensyn til at beskyldninger om rasisme er alvorlige, og vil som hovedregel være rettsstridig krenkelser av strl. § 246 og 247. Oslo tingrett avsa så sent som 31. mai 2011 en dom hvor Dagbladet, som beskyldte ambulansesjåfør Erik Albin Schjenken for å ha «handlet rasistisk» ble dømt  til å betale Schjenken  kr. 1.000.000 i oppreisning – samt kr. 1.044.578,-.  i saksomkostninger. Retten bemerker i domsslutningen side 22: «Det er alvorlig å anklage noen for rasisme og det er ingen tvil om at slike anklager er ærekrenkende.»

I en rettskraftig dom avsagt av Oslo tingrett 02. 12. 2005 ble Human-Etisk Forbund dømt for å ha kommet med urettmessige rasist-beskyldninger mot undertegnede, Arne Tumyr. Det heter bl. a. i rettens domspremisser vedrørende HEF’s påstand om at «Arne Tumyr i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen spiller på «fremmedfrykt og rasisme». «Når Human-Etisk Forbund mener at innlegget «spiller på fremmedfrykt og rasisme,» utlegges for så vidt ikke Tumyr personlig som rasist, men han anklages for bevisst å utnytte/fremme eventuelle rasistiske holdninger i befolkningen for å styrke sitt budskap.

Retten finner det videre klart at så vel en karakteristikk som «menneskeforakter» som en påstand om vilje til å benytte en så belastet holdning som rasisme til å fremme sine synspunkter klart er egnet til å skade Tumyrs gode navn og rykte og således vil være stridende mot straffeloven § 247. Tumyr vil etter dette i medhold av skadeserstatningsloven § 3-6 være berettiget til oppreisning.»

Den konstaterende form på beskyldningen fremsatt av BA, er av langt alvorligere art.  Den er en uforbeholden påstand i tittelen om at jeg er rasist. Beskyldningen er ikke gjengivelse eller referat, men avisens egen, og den er rett mot meg personlig.

 Borgarting Lagmannsrett avsa dom i sak (nr. 95-02297 A) – der Inger Marie Løkling gikk til sak mot Antirasistisk Senter v/daglig leder, Henrik Lunde, som i sin bok «Aller ytterst» hadde tatt for seg nazistiske og rasistiske grupperinger i Norge – hvor Løkling ble omtalt og beskyldt for å ha rasistiske holdninger. Retten kom til at Lunde ikke hadde ført sannhetsbevis for beskyldningene han hadde rettet mot henne i boken – han ble domfelt. Saken ble anket til Høyesterett og til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – uten at anken førte fram.

I den rettskraftige dommen fra lagmannsretten kommenteres også det som BA-redaktøren er inne på – nemlig ytringsfriheten. Etter å ha fastslått at innen rettspraksis skal det mye til for at angrep på personers meninger og holdninger uttrykt i det offentlige debatt skal anses for å være straffbart ærekrenkende – fremhever retten at «grensen for ytringsfrihet må anses å gå ved angrep på personlig vandel, hederlighet, motiver, lovlydighet eller moral.» Det vises til Rt-1990 -257, særlig side 264 og Rt 1994, særlig side 55.

Angrepet på meg i BA går nettopp på at jeg ikke er lovlydig – og som «rasist» har jeg en moral som folk flest ser på med avsky.

Det er etter dette ikke tvil om at en generell beskyldning om at noen er rasist, er rettsstridig, med mindre man kan føre sannhetsbevis for påstanden, jf. Strl. § 249 nr 1.  Jeg har aldri vært rasist, fremsatt rasistiske synspunkter, eller hatt rasistiske holdninger, så sannhetsbevis er utelukket.

Det kreves oppreisning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 300.000,-.

P å s t a n d:

Bergensavisen AS dømmes til å betale oppreisningserstatning til Arne Tumyr, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr. 300.000,--kronertrehundretusen0/00.

Bergensavisen AS dømmes til å erstatte Arne Tumyrs omkostninger i anledning saken for forliksråd og tingrett.

BA v/advokat Vidar Strømme har fått tre uker på seg til å komme med tilsvar. Det betyr at denne prosessen nå er kommet inn i det normale rettslige leie med stevning, tilsvar og eventuelt tilsvar til tilsvaret. Det blir også spennende å se hvem som eventuelt innkalles som vitner i saken.

Bodil – SIAN's  nettavis - redaksjonen