Mustafabrevets profeti er et teologisk faktum

Mustafabrevet var et angivelig falsk brev skrevet av en navngitt muslim,  som Carl I Hagen leste opp under valgkampen i 1987.

Carl I Hagen er mannen som advarte mot svenske tilstander (aka islamske tilstander) nesten 50 år før det øvrige politikerkorps måtte innrømme at islam har negativ påvirkning på siviliserte samfunn.

Som ledd i nedrakkingen av tidenes mest aktverdige stortingsmann har NRK med TV-serien «Våre beste år» pustet liv i den uredelige omgangen godfjotter, regimelakeier og shariasvin har hatt med brevet siden 1987.  

Som følge av NRK sin innsats er det en rekke aktører på sosiale medier som dokumenterer sin totale mangel på rasjonell tenkning; Alle følger regimemedias premiss at Hagen er en tulling. Ingen evaluerer det substansielle innhold i brevet.

Brevet beskriver på en meget moderat måte islams uttalte formål med å invadere og okkupere hele jordkloden. Brevet setter søkelys på hva innfødte nordmenn burde diskutere – fremfor å debattere brevets ekthet.

Brevskriveren fremsetter følgende påstander:

«Allah er Allah og Muhammed er hans profet».

Dette er objektivt sett islamske teologiske fakta selv om alle kompetente mennesker vet at Allah er en falsk månegud som oppsto i det dilleriske hodet til den pedofile tilbakestående ørkenaraberen Muhammed da han møtte Satan i en hule.

«De kjemper forgjeves hr. Hagen».

Verdenshistorien forteller at européere kjempet mot muhammedanske invaderende seksualpredatorer og morderzombier i tusen år, inntil de fremmede fiendtlige måtte gi opp i 1683. At marxistmøkk i Vesten siden 1960-tallet har gjort den pågående islamske invasjonen enkel, innebærer ikke på noen måte at invasjonsstyrkene vil lykkes med å okkupere landet vårt.

«En dag vil moskéer være like vanlig i Norge som kirker er det i dag».

Her kunne han ha føyd til; Og kirkene vil være brent ned. Les Raymond Ibrahim «Sword and Scimitar» og Robert Spencer «The History of Jihad». Det første muhammedanerne gjør når de invaderer nye områder er å sette opp en moské, ofte på ruinene av kirker og templer. Moskéen er militær kommandosentral, rettslokale og religiøst forsamlingslokale. Muhammeds eksempel.  

Permanent fredelig likeverdig sameksistens mellom nordmenn og ikkemuslimer er en teologisk og empirisk umulighet. Er ikke lov og har aldri skjedd. Koranen 3:85 aksepterer ikke at folk har andre religioner enn islam. Koranen 8:39 befaler alle muslimer (jf 2:216) å slakte nordmenn i prosessen med å okkupere landet vårt. Nordmenn med gudstro (dvs ikke ateister) kan tillates å leve som dhimmislaver under islamsk okkupasjon så lenge de klarer å betale mafiaskatten jizya (9:29). Resten slaktes.

«Jeg vet og alle muslimer i Norge vet, at en dag skal Norges befolkning komme til troen, og at dette landet skal bli muslimsk».

Hva man subjektivt mener å vite beror på hvor man henter sin informasjon. Islam bygger på at koranen er Sannheten og det som ikke står i koranen (og sunna) er usannhet og ondskap. Koranen definerer muslim som den som underkaster seg og adlyder koranens befalinger. Det er dermed innafor å si at man vet noe som er befalt i koranen, når ens intellektuelle horisont er begrenset av denne.    

Begrepet Norges befolkning må ikke forveksles med innfødte nordmenn. Befolkningen i dag omfatter en million utlendinger, hvorav en halv million muslimer. Koranen 33:27 slår fast at Norge ikke tilhører nordmenn, men de korantro inntrengerne.   

Verdenshistorien bekrefter at dersom ikke vi som har fødselsrett til landet og dessuten har en personlig ubetinget plikt til å forsvare landet med alle midler faktisk fjerner den herværende trusselen mot nordmenns fremtidige eksistens, så vil brevskriverens spådom slå til: Landet blir muslimsk. Det er oppsiktsvekkende at allmenheten ikke debatterer dette, fremfor brevskriverens identitet.

«Vi føder flere barn enn dere, og adskillige rettroende muslimer kommer til Norge hvert år, menn i produktiv alder».

Påstandene er objektivt sett i samsvar med alle foreliggende statistiske fakta. Demografien påvirkes av to ting; Det hedonistiske dekadente samfunn som  kulturmarxistene har skapt i Vesten kombinert med innfødtes utrygghet og svekkede levevilkår forårsaket av den fremmede fiendtlige invasjonen,

fratar unge innfødte fremtidstroen og dermed faller reproduksjonen. De fremmede kommer fra islamske drittland til et naivt vertsland med gratis penger. Dermed stiger reproduksjonen. Dette er utvilsomt gode grunner til å fjerne inntrengerne, men Carl I Hagen er definitivt den norske politiker som i minst grad kan klandres for de demografiske fakta.

«En dag skal også det vantro korset i flagget bort».

Ironisk nok er det den antinorske dhimmi statsmakten som sterkest arbeider for å avkristne samfunnet og hindre innfødte i å bruke norske flagg i offentligheten. Korset i flagget er en markør for landets kristne grunnverdier. Det er ikke kontroversielt at en muslim slår fast at dette symbolet vil bli fjernet dersom de fremmede inntrengerne lykkes med å erstatte norsk lovverk og norske verdier med sharia. Å klandre Hagen for å sitere dette avsnittet er hjernedødt, med mindre man selv anser det som en god ting at landets tusenårige etiske fundament og menneskerettsbaserte lovverk går i graven sammen med alle de innfødte som slaktes i prosessen med å islamisere Norge.

Det er påfallende at Mustafabrevet har fått slik oppmerksomhet den gang det ble offentliggjort, og ved stadige gjenoppfriskninger av historien begått av medieslasker og shariasvin.

Like påfallende er den taushet både moskémiljøene og pressen viste da inntrengernes islamske tankegods ble belyst noen år senere:

VG omtalte 19.4.05 og 12.5.05 en bok som sirkulerte blant pakistanere i Oslo, med tittelen Satans Sønn.  

Denne antinorske rasistiske muslimboken som definitivt ikke var et falsum, slo fast at hvite mennesker står bak alt ondt opp gjennom tiden. Boken formidlet den vel kjente islamske religionsrasismen og religiøst motiverte hatet mot nordmenn og alle andre ikkemuslimer. Imamene i Oslo mottok boken på et tidlig tidspunkt men gjorde intet nummer ut av dens eksistens. Innholdet var jo helt i tråd med det tankegodset som forkynnes hver fredag, og som deles av enhver som abonnerer på pedofeten Muhammed sin islamversjon.     

At Mustafabrevet utmerket godt kunne være ekte er udiskutabelt, når en vet hva slags dritt inntrengerne formidler internt og eksternt om sitt skitne vantro norske vertskap. Hvis du tror at det relevante spørsmålet er om Mustafabrevet er ekte eller falsk, er du stupid.  Alle som befinner seg i vår samtid og som  har hatt et fungerende sanseapparat siden den islamske invasjonen startet, ser at brevets innhold er virkelighet. Hvor vidt Mustafabrevet er skrevet av Mustafa, Abbedull eller Nazi-Per er irrelevant. Nettopp derfor har fokuset fra marxistmøkka og shariasvina alltid vært på at det angivelig ikke var Mustafa som skrev det.

De etablerer premisset at alle som problematiserer innholdet i brevet er fæle rasister. Dermed dør den livsviktige islamdebatten.  

Dersom vi hadde hatt ærlige medieaktører med yrkesstolthet ville de først og fremst undersøkt: Er påstandene i brevet i samsvar med eller i strid med islams teologiske befalinger til alle som defineres som muslim? Hvis ja, er dette et problem for Norge og nordmenn? I så fall – hvilke tiltak må vi kreve at våre folkevalgte iverksetter?

Å diskutere Mustafabrevet uten å ta debatten om islam er bra for Norge, samt å oppsummere hvilke negative og (om noen) positive kulturelle påvirkninger islam har hatt på Norge, er grovt uærlig og et svik mot våre barn og ufødte etterkommere.

Mustafabrevets profeti er et teologisk faktum. Det er vår jobb å sørge for at den ikke blir virkelighet. Mens både hærsjefen og politisk redaktør i VG er tydelige på at nordmenn må forsvare seg med våpen mot den herværende invasjonsstyrken, er jeg av den oppfatning at vi først må iverksette den humane løsningen på islamproblemet; Massedeporteringer.   

Vi må deportere shariastammen og straffe politikerne som har sviktet. Det er min politiske oppfatning at vi må gjeninnføre dødsstraff for landssvik.