Pingpong om koranbrenning

Hedersmannen Arne Tumyr forfølges for sin frihetskamp av hitreiste uintegrerbare.

Statsmakten gruer seg til oppgjørets time

Pingpong om koranbrenning

Etter koranbrenningen i Kristiansand 16.11.19 fikk byens muhammedanere frimodighet til å politianmelde en lovlig handling, fordi den overskred deres egen krenkelsesterskel. Disse hitreiste uintegrerbare er selv ekstremister målt etter en sivilisert vestlig målestokk. Etter en islamsk målestokk er de svært gode muslimer. Her ligger essensen i hvorfor islam skaper så mye fandenskap; Vi har motsatte verdisett, motsatt etikk og moral.     

De gode muslimene bruker frihet og demokrati til å drepe frihet og demokrati.  Med god hjelp fra deler av det statsapparatet som er satt til å ivareta og beskytte frihet og demokrati.

Statsmakten har ved flere konkrete hendelser den siste tiden forsettlig medvirker i prosessen med å innføre føleri som moment i vurdering av lovligheten av ord og handlinger. Dette er stikk i strid med lovens bokstav og med lovgivers intensjon. Slik tilrettelegger Statsmakten nå for avskaffelse av de frihetsverdier og de problemløsningsmetodikker som demokratiet hviler på. Slik sett er ikke muslimene å klandre for at de oppfører seg islamsk. Det er Statsmakten selv som lar dem herje med våre normer og verdier –  ja, den oppfordrer med sin adferd de hitreiste okkupanter til å gjøre kål på vår samfunnsorden.  

Jeg tror det er ganske unikt at politi- og påtalemyndigheten sin redsel for å gjøre noe som er politisk «feil»  manifesterer seg så tydelig som i denne saken. 

I kjølvannet av muslimenes politianmeldelse fikk Arne Tumyr før jul opplyst pr telefon  at påtaleleder i Kristiansand vegret seg for å gjøre jobben sin. Påtalespørsmålet – hvor vidt det overhodet skulle iverksettes etterforskning – eller om mottatt politianmeldelse skulle henlegges –  ble da oversendt fra lokalt politi til statsadvokaten. Den arme statsadvokat spilte ballen over til riksadvokaten.

Fædrelandsvennen kan nå fortelle at riksadvokaten (representert ved Statsadvokat Leif Aleksandersen) har sendt saken i retur til politiet med ordre om ytterligere etterforskning.

Fædrelandsvennen sitérer meg på følgende i sin artikkel i dag;

«Saksgangen er ganske kuriøs. Mitt inntrykk er at politiet og statsadvokaten er livredde for å fatte en beslutning som innebærer at det fremdeles er lov å brenne koranen».

Aleksandersen avviser overfor avisen at frykt ligger bak oversendelsen til riksadvokaten. Han sier at; «Jeg har oppfattet at Riksadvokaten gjennom Stålsett-saken har gitt signaler om at saker med mye medieomtale skal dit for en orientering i forkant av en påtaleavgjørelse. Det er ingen som er livredde her».

Mon tro det.

Problemet er at Aleksandersen motsier seg selv. At riksadvokaten ønsker orientering er ikke synonymt med at riksadvokaten blander seg inn i saksbehandling som etter regelverket skal foregå annetsteds. Det riksadvokaten nå har gjort er noe mer enn bare å bli orientert av hensyn til den potensielle kommende medieeksponeringen av saken, slik begrunnelsen var i Stålsettsaken som han viser til.

Inkonsistensen her tilsier at godheten i min fryktanalyse er styrket.

Her spilles det pingpong med anmeldelsen fra de gode muslimene, i et spørsmål om forholdet overhodet skal påtales, dvs startes etterforskning. Spørsmålet er ikke om det skal tas ut tiltale basert på en allerede gjennomført etterforskning. Som det fremgår har riksadvokaten nå gitt ordre om etterforskning.

Etter påtaleinstruksen skal politianmeldelser håndteres av politiet. Av § 7-1 fremgår at eventuell anmeldelse som skjer til statsadvokat eller riksadvokaten uten videre skal oversendes til vedkommende politimyndighet. I denne sak har politiet derimot sendt den fra seg uten å beslutte om det skal startes etterforskning.

Etter §7-2 har politiet plikt til å underrette statsdvokaten i saker der De Uintegrerbare har fått vondt i krenken sin. En underretning til statsadvokaten innebærer ikke forflytning av kompetansen i påtalespørsmålet – dvs beslutning om etterforskning skal iverksettes.

Etter påtaleinstruksen §7-5 skal etterforskning foretas av politiet. Påtalemyndigheten (statsadvokaten) har ansvaret for at etterforskningen skjer i samsvar med lov og instruks og kan etter behovet i den enkelte sak gi pålegg om etterforskningens gjennomføring.

I klartekst betyr dette at statsadvokaten kan pålegge politiet å føre en politisk motivert prosess mot dissidenter, også i de tilfeller der Statsmaktens lakeier vet at det objektivt sett ikke foreligger grunnlag for å anse straffebudet for brutt.

Etter straffeprosessloven §59 kan statsadvokaten ta over politiets arbeidsoppgaver. Det sier seg selv at dette er noe de sjelden gjør. Denne sakens sprengkraft og koranbrenningens nødvendighet understrekes bare av hvordan vi nå ser at Statmakten spreller.

Henleggelse av anmeldelse, påtaleunnlatelse eller påtale er en beslutning som politi/påtalemyndighet normalt fatter, og som kan påklages til statsadvokaten av anmelder og den anmeldte.  

Når politi og påtalemyndighet nå behandler koranbrenningen som en brennhet potet som alle aktører i beslutningskjeden straks skyfler videre  –  så har det sammenheng med hva vi ved årsskiftet kunne vi lese i Politiforum ; Koranbrenning er lovlig.

Det er oppsiktsvekkende at politiet ikke på selvstendig grunnlag beslutter om denne saken skal etterforskes eller henlegges. For ett år siden henla Oslopolitiet 55.000 anmeldelser. Ingen av dem var innom statsadvokaten for sandpåstrøing før vedtak om henleggelse.

Statsmaktens håndtering før og etter koranbrenningen ligner en desperat stollek der ingen av aktørene har lyst til å skrive navnet sitt nederst på dokumentet der det fremgår at politisk agitasjon og brenning av bøker er tillatt etter dagens lovverk.

Det som tilsynelatende har skjedd her er at politiet vet at det ikke har skjedd noe straffbart. Påtaleansvarlig vet også at han jobber i et Vesen der styre og stell er fryktbasert. Alle ansatte hos politi og påtalemyndigheten vet at ens overordnede når som helst og uten saklig grunn kan avslutte din karriére - dersom du henlegger en anmeldelse fra Det Nye Herrefolket.

Før koranbrenningen tok politiet seg tid til å snakke med 20 hitreiste muslimske offiserer, for å be dem stagge sine tropper på torget. Det gikk sånn måtelig bra, sett hen til muslimvolden i forbindelse med koranbrenningen. Politiet tok seg derimot ikke tid til å besvare vår omfangsrike dokumentasjon på at deres egen adferd forut for torgmøtet var lovstridig. Skrivebordspolitiet i Kristiansand har en omfattende jobb foran seg dersom de vil gjenreise tilliten, i den grad noen hadde tillit til dem forut for begivenheten 16.11.19.  

Feighet og/eller kulturmarxisme hos skrivebordspolitifolk er en alvorlig trussel mot land og folk, også mot alle de hardtarbeidende operative tjenestemenn som må leve og dø i det helvete som er skapt på norsk jord ved import av uintegrerbart voldstilbøyelig menneskemateriale.

Uavhengig av utfallet av denne enkeltsaken i Kristiansand vil det komme flere angrep mot SIAN og mot norske frihetsverdier fra indre fiender i Statsforvaltningen. En kulturmarxistisk polititjenestemann har nylig uttalt dette offentlig.

Den indre fienden er en større trussel mot land og folk enn de hitreiste islamister.

Det er derfor naturlig at SIAN øker trykket på de deler av Statsforvaltningen som ikke vil Norge vel. Alternativet er kapitulasjon.

Du kan ikke sove ved siden av en gal hund, sa en buddhist om årsaken til at de var håndfaste i sin løsning av islamproblemet. Vi kan heller ikke sove trygt med slanger ved vår side, og dem er det dessverre en del av i Statsmaktens korridorer.